I kraft av sin styringsrett har en arbeidsgiver i utgangspunktet adgang til å foreta omorganiseringer som berører så vel arbeidstakere i aktiv tjeneste som arbeidstakere i permisjon. Arbeidsgiver kan også ansette andre fast i den stillingen som blir ledig på grunn av graviditet og påfølgende permisjon. Arbeidsgivers styringsrett begrenses imidlertid av diskrimineringsforbudet i likestillingsloven.

Likestillingsloven § 4 annet ledd jfr § 3 fastslår at kvinner og menn ikke skal forskjellsbehandles ved oppsigelser. Dersom det knyttes negative rettsvirkninger til det å ha permisjon i forbindelse med omsorg for barn, vil dette være en handling som stiller kvinner dårligere enn menn, fordi kvinner fortsatt benytter seg av slike permisjoner i langt større utstrekning enn menn.

Det vil mest sannsynlig være i strid med likestillingsloven dersom man blir oppsagt fordi man har vært i permisjon. Med permisjon menes i denne sammenheng både fødselspermisjon og ulønnende permisjon i tråd med hva man har krav på etter arbeidsmiljøloven. En oppsigelse med en slik begrunnelse vil mest sannsynlig også være usaklig og dermed i strid med arbeidsmiljølovens regler.

Dersom det ikke er permisjonen i seg selv som vektlegges, men manglende faglig oppdatering som følge av det lange fraværet, må man foreta en helhetsvurdering. Det vil da være et spørsmål om oppsigelsen har et saklig formål og om den kan anses for å være uforholdsmessig inngripende.

Saksnummer: 2003/178, 2003/192
Emne: Tilbakekomst, fødselspermisjon, oppsigelse, omorganisering, nedbemanning
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 4.2,  § 3.0