En kvinne henvendte seg til Likestillingsombudet fordi hun opplevde mange barrierer som arbeidssøkende enslig mor. Hun hadde blant annet nylig blitt informert av en arbeidsgiver om at hun var innstilt som nr. 2 til en aktuell stilling, men at hun ikke fikk den fordi hun hadde aleneomsorgen for en gutt på to år, og at det ville medføre mye sykefravær. Hun følte seg urettferdig behandlet og lurte på om dette var lov.
Likestillingsombudet håndhever likestillingsloven som i § 4 annet ledd jfr § 3 fastslår at kvinner og menn ikke skal forskjellsbehandles ved blant annet ansettelser. Med forskjellsbehandling menes handlinger som stiller menn og kvinner ulikt fordi de er av forskjellig kjønn. Paragraf 3 skiller mellom direkte og indirekte forskjellsbehandling. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kjønnsnøytral handling som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere en det annet.
Dersom det knyttes negative rettsvirkninger til det å være alene med omsorgen for barn, vil dette være en handling som stiller kvinner dårligere enn menn, fordi kvinner fortsatt i langt større utstrekning enn menn er alene med omsorgen for barn. Hvis det forhold at en kvinne er alene med omsorgen for barn er årsaken til at hun ikke får en stilling hun ellers er best kvalifisert til, vil det være en handling som stiller henne dårligere enn menn. Saklig begrunnet forskjellsbehandling kan i særlige tilfeller likevel være lov. Lovligheten beror på en forholdsmessighetsvurdering mellom arbeidsgivers og arbeidssøkers interesser.
Ut fra de opplysningene kvinnen hadde gitt ombudet i saken, kunne det se ut som om arbeidsgiveren hadde handlet i strid med likestillingsloven ved å legge vekt på at kvinnen hadde aleneomsorgen for et barn. Ombudet kunne imidlertid ikke konkludere i saken uten å høre begge parter i saken. Kvinnen ble oppfordret til å sende en klage dersom hun ønsket en konkret avgjørelse i saken.
Saksnummer: 2004/366
Emne: ansettelse
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 4.0