Likestillingsombudet viste til at likestillingsloven i utgangspunktet forbyr forskjellsbehandling av kvinner og menn. Ombudet påpekte imidlertid at det likevel er en viss mulighet til å særbehandle det ene kjønn, dersom den ulike behandlingen i samsvar med lovens formål fremmer likestilling, jfr § 3a. Særbehandling kan i mindre grad benyttes til fordel for menn enn for kvinner, i og med at lovens formål særlig er å bedre kvinners stilling. Bakgrunnen for dette er erkjennelsen av at kvinner og menn fortsatt stiller ulikt i samfunnslivet.

Forutsetningen for at særbehandlingen skal være lovlig er at tiltaket fremmer likestilling og at det rettes mot det kjønnet som står svakest på det aktuelle området. Adgangen til å særbehandle gjelder bare til formålet med tiltaket er oppnådd og effekten av særbehandlingen må veies opp mot den ulempe det er for den som blir stilt dårligere som følge av særbehandlingen.

Den aktuelle bedriften var mannsdominert på alle nivåer. Etter Ombudets mening kunne derfor et kurs i møteledelse for kvinner, være et likestillingsfremmende tiltak, ved at kurset kunne gjøre kvinner mer kompetente til å lede møter i bedriften og på den måten bidra til å synliggjøre kvinners ressurser. Dette kunne igjen medføre at kvinnene fikk influere på beslutningsprosesser og påvirke virksomhetens drift, og på den måten gi kvinner et incitament til å påta seg lederansvar i større grad.

Saksnummer: 2004/010
Emne: kurs, kvinner, særbehandling, møteledelse
Klager: mann
Lovanvendelse: § 3.a,  § 3.0