En kvinne henvendte seg til Likestillingsombudet og fortalte at hun for tiden var i fødselspermisjon fra en nattevaktstilling, og at hun hadde søkt om utvidet permisjon i noen måneder. Samtidig var det blitt ledig en deltids kveldsvaktstilling på arbeidsplassen med tiltredelse noen måneder før hun planla å komme tilbake i jobb. Kvinnen ønsket å søke på stillingen og hadde vist sin interesse overfor arbeidsgiver. Arbeidsgiver hadde imidlertid gitt uttrykk for at vedkommende som ville få stillingen måtte tiltre når stillingen ble ledig. Kvinnen ønsket i utgangspunktet ikke å begynne allerede på det tidspunktet, men vurderte å måtte gjøre det dersom alternativet var ikke å få kveldsvaktstillingen. Kvinnen ønsket en veiledning angående sine rettigheter etter likestillingsloven.
Ombudet slo i sin veiledning innledningsvis fast at man har rett til permisjon fra arbeidet i ett år utover det første året med permisjon.
Likestillingsloven § 4 annet ledd bestemmer at det ikke må gjøres forskjell på kvinner og menn i strid med § 3 ved ansettelse. Etter § 3 er direkte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn ikke tillatt.
Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kjønn, samt handlinger som setter en kvinne eller en mann i en dårligere stilling enn vedkommende ellers ville vært på grunn av graviditet eller fødsel, eller på grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er forbeholdt det ene kjønn.
Enhver tilsynelatende kjønnsnøytral handling som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet er indirekte diskriminering jfr. § 3 andr ledd. Eksempelvis vil det være tale om indirekte forskjellsbehandling dersom en kvinne stilles dårligere på grunn av fødselspermisjon utover den lovpålagte permisjonen. I særlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig formål uavhengig av kjønn, og det middel som er valgt, er egnet, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til formålet, jf. § 3 tredje ledd.
Dersom kvinnen ville fått stillingen dersom hun ikke hadde vært i fødselspermisjon, skal hun i utgangspunktet ha stillingen selv om hun ikke kan tiltre med en gang. At arbeidsgiver da må ansette en vikar for henne frem til permisjonstiden er ute, kan neppe anses som et særlig tilfelle som gir arbeidsgiver et saklig formål uavhengig av kjønn, til ikke å ansette kvinnen i stillingen.
Saksnummer: 2004/293
Emne: ansettelse
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 4.0, § 3.0