Ombudet kunne ikke se at det at tildelingskriteriene ikke åpnet for særplass for foreldre med barn generelt, innebar at det ene kjønn ble dårligere stilt enn det annet men at studenter med barn kommer dårligere ut sammenlignet med studenter uten barn. At kriteriene heller ikke åpner for særplass til studenter som har aleneomsorg for barn, kan imidlertid være en handling som kan sies å ramme kjønnsskjevt. Dette fordi flertallet av de som har aleneomsorg for barn er kvinner. Etter Ombudets mening kan det imidlertid ikke utledes av likestillingsloven en rett til å bli særbehandlet. Høgskolen hadde i tillegg en så stor andel studenter som var aleneforeldre at det oversteg det antall praksisplasser som kunne øremerkes. Med bakgrunn i dette ville det at man utelukket omsorg for barn som en inngangsport til særplass, uansett ville ha et saklig formål etter Ombudets oppfatning.

Likestillingsombudet viste likevel til den aktivitetsplikten som pålegges offentlige myndigheter etter likestillingslovens § 1a. I et likestillingsperspektiv kan det være svært uheldig at studenter med barn og særlig med aleneomsorg for barn, risikerer å bli tildelt praksisplass langt fra hjemstedet. Ombudet oppfordret derfor sykepleierhøgskolen om å aktivt å arbeide for å bedre forholdene for studenter med barn, og særlig studenter med aleneomsorg for barn.

Saksnummer: 2003/365
Emne: særplass, sykepleier, utdanning, tildeling
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 1.a