Likestillingsombudet viste til at likestillingslovens formål var å fremme likestilling mellom kjønnene, med særlig sikte på å bedre kvinnens stilling, jfr § 1. Videre forbyr loven forskjellsbehandling av kvinner og menn ved blant annet ansettelser, jfr § 4 og § 3. Forskjellsbehandling kan imidlertid i visse tilfeller være tillatt dersom den har en saklig begrunnelse. Likestillingsloven fastslår også at foreninger som har til hovedformål å fremme det ene kjønns særinteresser ikke trenger å være åpne for begge kjønn, jfr § 8.

JURK ansetter sine medarbeidere, men halvparten av virksomheten er basert på frivillig og idealistisk arbeid. JURK definerer seg selv som en uavhengig organisasjon og som en del av kvinnebevegelsen, og formålet er å bekjempe kvinneundertrykking og å bedre kvinners rettsstilling. Man kan derfor ikke sammenligne JURK med en hvilken som helst arbeidsplass.

JURK kan ikke ses som en forening i § 8s forstand, men hensynene bak bestemmelsen er relevante. Erfaringen viser at et nøytralt lovverk ikke gir noen garanti for kvinners likestilling med menn. Ved å yte gratis juridisk rådgivning, undersøke rettshjelpsbehovet for kvinner og å undersøke og forbedre kvinners rettslige stilling, er altså JURKs hovedformål å fremme kvinners særinteresser.

Likestillingsombudet mente at man ut fra dette måtte si at det forelå en saklig og akseptabel grunn til forskjellsbehandlingen, slik at praksisen med kvinnelige saksbehandlere ikke var i strid med likestillingsloven så lenge virksomheten drives ut fra ovennevnte formål.

Saksnummer: 2005/098
Emne: kvinnetiltak, rettshjelp, likestillingsfremmende
Klager: mann
Lovanvendelse: § 3.a