Fengselslederen tilbakeviste denne kritikken med å vise til at kvinnen selv hadde takket ja til å sone på kvinneavdelingen fordi dette ville føre til mer sosialt samvær for henne. De fire andre kvinnene der var domssonere. Ved å takke ja til et slikt tilbud, mistet hun muligheten til å gå på skole og delta på gudstjeneste sammen med de varetektsfengslede. Dette fordi avdelingene hadde hver sin dagsorden og det skulle ifølge reglementet ikke være noen kontakt mellom de innsatte i varetektsavdelingen og de øvrige innsatte. Begrunnelsen for dette var risikovurderinger. Kvinnen hadde også fått tilbud om overføring til varetektsavdelingen eller kvinneavdelingen ved et annet fengsel, for å kunne få bedre soningstilbud. Hun hadde imidlertid takket nei til dette.

Likestillingsombudet konkluderte med at soningsforholdene ved fengselet ikke var i strid med likestillingsloven § 3. Ombudet la vekt på at det var manglende antall kvinnelige varetektsansatte som var bakgrunnen for situasjonen kvinnen var havnet i, men at fengselet hadde forsøkt å tilrettelegge oppholdet så godt som mulig for kvinnen.

Saksnummer: 2005/323
Emne: soningsforhold, fengsel, kvinner
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 3.0