16/1331 Aldersgrense for kompetanseheving var diskriminerende

Saken gjeldt om en aldersgrense for å dekke kostnadene til kompetanseheving var aldersdiskriminerende. Hovedspørsmålet var om aldersgrensen fylte vilkårene for lovlig forskjellsbehandling etter skipsarbeidsloven § 10-1. 

Arbeidsgiveren begrunnet forskjellsbehandlingen i lovfestede kompetansekrav, et rundskriv fra Sjøfartsdirektoratet og økonomiske hensyn. Ombudet ville ikke utelukke at det kunne være lovlig å legge vekt økonomiske hensyn, særlig der det samvirket med formål av sosialpolitisk art. Adgangen til å forskjellsbehandle måtte imidlertid bestemmes utfra en avveining mellom individets interesser og behov for diskrimineringsvern på den ene siden, og de behovene som påberopes for å kunne forskjellsbehandle.

Ombudet kom etter en helhetlig vurdering til at det var uforholdsmessig å utelukke ansatte fra kompetanseheving på grunn av alder.

• Saksnummer: 16/1331
• Lovgrunnlag: Skipsarbeidsloven § 10-1
• Dato for uttalelse: 27.02.2017

Sakens bakgrunn

Saken gjelder om Norled AS’ aldersgrense for å dekke kostnadene til høyspentkurs for maskinoffiserer er aldersdiskriminerende. Hovedspørsmålet er om aldersgrensen fyller vilkårene for lovlig forskjellsbehandling etter skipsarbeidsloven § 10-1.

A, født 9.1.1961, har vært ansatt som maskinsjef i Norled siden 27. januar 2003. Hans maskinoffisersertifikat er utstedt med hjemmel i IMO STCW konvensjonen, som er implementert i forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk (kvalifikasjonsforskriften). § 5 i forskriften pålegger rederier å sørge for at alle som tjenestegjør har gyldige sertifikater, påtegninger, kvalifikasjoner og etterutdanninger. Maskinoffisersertifikatet gir rett til å tjenestegjøre som leder for maskindepartementet på skip med ubegrenset antall kilowatt til fremdrift og med komplekse elektriske systemer.

Internasjonalt regelverk krever at alle maskinoffiserer må oppgradere sin kompetanse for å fortsatt ha gyldig sertifikat etter 01.01.2017. Kravet er å ha bestått kurset «Oppgradering for maskinoffiser - elektriske og elektroniske anlegg og kontrollinstallasjoner på operativt- og ledelsesnivå, STCW III/1 -III/2-111/3», det såkalte høyspentkurset. Kurset koster kr. 20 000, pluss utgifter til reise og opphold, og kompensasjon for egenstudiedelen av kurset er kr. 15.200,-.

Norled dekker høyspentkurs for de født etter 01.01.1967. Norled har 94 maskinoffiserer født etter 1967 og 102 maskinoffiserer født før 1967.

Partenes syn på saken

Det norske maskinistforbund

Det norske maskinistforbund mener det er diskriminering på grunn av alder at Norled ikke dekker utgifter til høyspentkurs for maskinister født før 1. januar 1967, se skipsarbeidsloven § 10-1.

Forskjellsbehandlingen fyller ikke vilkårene for lovlig forskjellsbehandling. Bestemmelsene er i tråd med arbeidsmiljøloven § 13-3 annet ledd og skal forstås på samme måte EUs rammedirektiv art. 6 (2000/78/EF).

Artikkel 6 nr. 1 åpner for at statene kan bestemme at ulik behandling på grunn av alder ikke skal anses som diskriminering, hvis den er objektivt og rimelig begrunnet i et legitimt formål innenfor rammen av den nasjonale rett. Legitime formål kan være sysselsettingspolitiske, arbeidsmarkeds- og yrkesopplærings-relaterte formål. I EU-domstolens avgjørelse i Age Concern-dommen (C-388/07) fremgår det at formål som anses for legitime er av sosialpolitisk karakter, og at disse kjennetegnes ved at de «er av almen interesse og adskille seg herved fra rent individuelle begrundelser, der er særegne for arbejdsgivere». Norled har begrunnet forskjellsbehandlingen med egne økonomiske formål. Formålet ligger ikke innenfor direktivets artikkel 6 nr. 1.

Tidligere avgjørelser fra Likestillings- og diskrimineringsombudet tilsier at økonomiske hensyn alene ikke kan anses som saklig grunn. Økonomiske hensyn i kombinasjon med sikkerhets- eller helsemessige hensyn, seniorpolitiske hensyn eller sysselsettingshensyn har imidlertid vært ansett som saklige formål.

Sjøfartsdirektoratets rundskriv gir ikke en hjemmel til å frata ansatte født før 1.1.1967 avtalte rettigheter, men gir en valgfrihet til maskinoffiserer over 50 år. Sjøfartsdirektoratet har ikke ment å innføre en aldersdiskriminerende regel ved rundskrivet, og arbeidsgivers praktisering av rundskrivet kan umulig ha vært en tiltenkt eller ønskelig konsekvens.

Avtale mellom Det norske maskinistforbund og NHO Sjøfart pålegger Norled å dekke utgifter i forbindelse med kurs. At Norled ikke dekker kursutgiftene for de som kan få dispensasjon strider mot avtalen. Å tillate den praksisen som arbeidsgiver ensidig har åpnet for i dette tilfellet, vil være å tilsidesette en avtale som er fremforhandlet mellom to organisasjoner. Avtalen ble inngått etter rundskrivet fra Sjøfartsdirektoratet ble kunngjort, uten at det i avtalen er tatt et slikt forbehold som arbeidsgiver anfører.

Forskjellsbehandlingen er uforholdsmessig inngripende overfor A, se skipsarbeidsloven § 10-3 (2). Norled har begrunnet forskjellsbehandlingen med økonomiske formål. Tiltaket går lenger enn det som er nødvendig for å nå formålet, da formålet kan ivaretas på en mindre inngripende måte og uten å forskjellsbehandle ansatte på grunn av alder.

Norled fratar A både sertifikatet og kompetansen som sertifikatet representerer. Han vil stå svakere med hensyn til jobbmuligheter innad i virksomheten og eksternt. Konsekvensen av at Norled ikke dekker høyspentkurset er at A ikke kan seile på fartøy med høyspent (1000V) og/eller utenfor fartsområde 4. Det er sannsynlig at han fortsatt har 15-20 år igjen i arbeidslivet. Dersom han skulle ønske å seile utenriks igjen, vil han ikke lenger ha det nødvendige sertifikatet dersom han får et begrenset sertifikat.

Forskjellsbehandlingen er uforholdsmessig inngripende overfor A. De negative virkningene av forskjellsbehandlingen er vesentlig større enn fordelene som oppnås. Utgiftene forbundet med kurset er en forholdsvis liten kostnad for Norled.

Norled AS

Norled avviser påstanden om at det å ikke dekke de aktuelle kurskostnader for ansatte født før 1967 er aldersdiskriminerende.

STCW-konvensjonen setter kvalifiseringskrav for personell. Konvensjonen trådte i kraft i 1984, men har blitt endret flere ganger. De siste endringene (Manila 2010), førte til omfattende kursing av blant annet maskinoffiserer. Rederiets plikt til å "sørge for" at tjenestegjørende personell har nødvendige sertifikater i kvalifikasjonsforskriften § 5 er en "påse"-plikt. Det kan ikke utledes av bestemmelsen at rederiet har plikt til å dekke kostnader til oppgradering av personlige sertifikater.

Norled forholder seg til Sjøfartsdirektoratets regelverk. Sjøfartsdirektoratet har fastsatt unntak for kravet til høyspentkurs for maskinister født før 1967. Unntaket gjelder fartøyer i fartsområde 4 og lavere, uten høyspentanlegg. I praksis gjelder det nesten samtlige av landets rundt 200 innenriksferjer. Maskinister født før 1967 kan fortsatt tjenestegjøre på samtlige av rederiets fartøy uten høyspentkurs. Norled har ingen ferjer med høyspentanlegg eller som opererer over fartsområde 4.

Norled er ikke forpliktet til å kvalifisere sine arbeidstakere til arbeid hos andre arbeidsgivere, som vil være resultatet dersom klager får medhold. Maskinister født etter 1.1.1967, er imidlertid pålagt til ha denne formalkompetansen for å kvalifisere til videre arbeid i rederiet.

Vurderingen av om personer født før 1967 stiller dårligere enn yngre arbeidstakere må ta utgangspunkt i den virksomheten rederiet driver, og de krav som stilles til de ansatte i rederiet. Norled har ikke behov for den kompetansen høyspentkurset gir.

Vurdering av hvem som skal få dekket kurskostnader gjøres på bakgrunn av hvem som har behov for det enkelte kurs. Maskinister født før 1967 har på lik linje med øvrige maskinister fått dekket kurs som er nødvendige for at de kan fortsette i stillingen også etter 1.1.2017. Rederiets praksis er en konsekvens av et offentligrettslig regelverk som skiller mellom personer født før og etter 1.1.1967. Det er ikke rederiet som har satt denne grensen.

Selv om det foreligger en faktisk forskjellsbehandling i dekning av kostnader til høyspentkurset, fører rederiets praksis til at samtlige maskinister kan utøve sine funksjoner som før. Rederiet tilrettelegger for at ansatte får kompetanse som gjør at de kan fortsette i sine stillinger. Når kurskravene er ulike for forskjellige aldersgrupper, gir dette seg utslag i hvilke kurs arbeidsgiver dekker for de respektive gruppene.

Norleds praksis med hensyn til dekning av kurskostnader er saklig begrunnet. En arbeidstaker kan ikke forvente at arbeidsgiver skal dekke kompetansetiltak som ikke er nødvendig for stillingen. Nødvendighetskriteriet må vurderes med utgangspunkt i de samlede kurskrav som STCW-konvensjonen pålegger ansatte i de yrkeskategorier som finnes på et fartøy. Rederiet er ikke forpliktet til å dekke kurskostnader i henhold til kvalifikasjonsforskriften. Nødvendigheten i dette tilfellet ligger i at yngre maskinister født etter 1.1.1967 ikke vil være kvalifisert til å fortsette i sin stilling med mindre de har høyspentkurs. For å gi denne gruppen formalkvalifikasjoner som gjør at de kan fortsette i stillingen, dekker Norled høyspentkurs for disse.

NHO Sjøfart har anslått de samlede kostnadene knyttet til oppgradering av sertifikater for mannskap på norske rederier i innenriks ferje- og lokalfart til ca. 200 millioner kroner etter Manila-endringene i 2010.

Norled har 181 maskinoffiserer. Av disse er 102 født før 1.1.67. Kostnadene for kurset er i underkant av kr 60.000 per person. Dersom Norled skal dekke utgiftene for maskinoffiserene som er født før 1967, blir dette en merkostnad på ca. 6 millioner kroner. Totalkostnadene til høyspentkurs for samtlige maskinister blir da over 10,5 millioner kroner. Kostnadsoverslaget er basert på standard kurskostnader for tilsvarende kurs.

At personell skal kunne fortsette i sine stillinger tilsier at praksisen er forholdsmessig. En rekke kompetansekrav er spesifikke for enkelte typer fartøy. En maskinoffiser må påregne å tilegne seg ytterligere eller ny kompetanse dersom vedkommende tar arbeidet i et annet rederier eller på et annet type fartøy. Hensynet til at ansatte fortsatt skal kunne stå utøve sitt yrke er innenfor rammen av sysselsettingspolitiske og sosialpolitiske hensyn som Rådsdirektivet art. 6 (200/78/EF) og Age Concern-dommen (C-388/07) gir anvisning på.

Praksisen er ikke i strid med avtalen inngått av NHO Sjøfart og Det norske maskinistforbund. NHO Sjøfart har gjennom arbeidsgiversirkulære nr. A 4/2016 bekrefter Norleds forståelse av avtalen. Avtalen gjelder maskinoffiserer hvor det er påkrevet med oppgradering av sertifikater.

Ombudets oppgave i klagesaker

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er brudd på skipsarbeidsloven eller ikke, se diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd (avsnitt).

Ombudets vurdering

Skipsarbeidsloven § 10-1 forbyr diskriminering på grunn av alder. Ombudet skal ta stilling til om Norled As sin praksis med å ikke dekke utgiftene til høyspentkurs for maskinister født før 1. januar 1967 er diskriminering på grunn av alder.

For å kunne slå fast at diskriminering har skjedd, er det et grunnleggende vilkår at A er blitt rammet negativt og at det har sammenheng med alder.

Norled har anført at personer født før 1967 ikke rammes negativt fordi rederiets praksis tilrettelegger for at de ansatte får den kompetansen de trenger for å utøve sine funksjoner som før.

Det fremgår av Sjøfartsdirektoratets redegjørelse at den enkelte maskinoffiser selv er ansvarlig for å ha den nødvendige kompetansen til å inneha sertifikat. Direktoratet har også opplyst at det er arbeids - og tariffavtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som bestemmer om den enkelte eller rederiene skal dekke kostnader til kompetanseheving.

Det er imidlertid ikke tvilsomt at opplæring og annen kompetanseutvikling er omfattet av vernet mot diskriminering, se sjøarbeiderloven § 10-2. Dette gjelder uansett om kompetanseheving er nødvendig for å utføre arbeidet eller ikke. Forskjellsbehandling på grunn av alder ved dekning av utgifter til kompetanseheving vil derfor i utgangspunktet være omfattet av vernet mot diskriminering i sjøarbeiderloven. For at en aldersgrense skal være lovlig må vilkårene for å gjøre unntak fra forbudet mot forskjellsbehandling på grunn av alder være oppfylt, se skipsarbeiderloven § 10-3.

Er forskjellsbehandlingen likevel lovlig?

Forskjellsbehandling på grunn av alder kan på nærmere bestemte vilkår være lovlig, se skipsarbeidsloven § 10-3. Siden forskjellsbehandlingen i denne saken ikke er knyttet til «utøvelsen av arbeid eller yrke», er det § 10-3 andre avsnitt som kommer til anvendelse. Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål og ikke er uforholdsmessig inngripende. Bestemmelsen åpner for at forskjellsbehandling kan begrunnes i andre saklige formål enn de som har direkte sammenheng med yrkesutøvelsen.

Adgangen til forskjellsbehandling skal forstås i tråd med unntaksadgangen etter EUs rammedirektiv. Direktivets artikkel 6 gir eksempler på hensyn som kan gi grunnlag for forskjellbehandling. Som eksempler er det vist til sysselsettings-, arbeidsmarkeds- og utdanningspolitiske formål. Det er i utgangspunktet overordnede sosialpolitiske formål som kan gi grunnlag for forskjellsbehandling.

Spørsmålet blir om Norleds aldersbaserte forskjellsbehandling er lovlig innenfor rammene av skipsarbeidslovens § 10-3 andre avsnitt, slik bestemmelsen må tolkes på bakgrunn av rammedirektivet og EU-domstolens praksis.

Forskjellsbehandlingen er i denne saken begrunnet i lovfestede kompetansekrav og rundskrivet fra Sjøfartsdirektoratet. Kvalifikasjonskrav og sertifikatkrav for å gjøre tjeneste på fartøy er regulert av forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. Dette regelverket oppstiller i utgangspunktet et krav om at alle maskinister skal ha gjennomført høyspentkurset. Sjøfartsdirektoratet har gjennom rundskriv RSV 05-2015 fastsatt unntak for kravet til høyspentkurs. Unntaket gjelder maskinister som er født før 1967, og som arbeider på fartøyer uten høyspentanlegg i det som betegnes som fartsområde 4 og lavere. I praksis gjelder det nesten samtlige av Norleds fartøyer.

Etter ombudets vurdering vil det kunne være saklig og nødvendig å bruke lovfestede kompetansekrav som utvelgelseskriterium. Det er på det rene at maskinister født etter 1.1.1967 ikke lenger vil ha kvalifikasjoner til å fortsette i sine stillinger uten høyspentkurset. At denne gruppen får dekket kostnadene fremstår derfor som saklig og nødvendig.

Aldersgrensen i Sjøfartsdirektoratets rundskriv må imidlertid forstås som en mulighet for den enkelte sertifikatinnehaver til å søke om oppgradering av sertifikat uten oppgraderingskurs, ikke som et forbud for personer født før 1967 fra å få oppgradert kompetansen. Etter ombudets vurdering vil det ikke innebære et brudd på forskriften eller rundskrivet å dekke kostnadene for alle maskinister.

Begrunnelsen for å ikke inkludere maskinister født før 1967 er i hovedsak at det vil påføre rederiet økte kostnader. Norled har anslått at det vil koste i underkant av kr 60.000 per kursdeltaker, som til sammen utgjør en merkostnad på ca. 6 millioner kroner dersom alle maskinoffiserer født før 1967 velger å gjennomføre kurset. NHO Sjøfart har anslått de samlede kostnadene knyttet til oppgradering av sertifikater for mannskap på norske rederier i innenriks ferje- og lokalfart til ca. 200 millioner kroner.

Ombudet vil ikke utelukke at økonomiske hensyn kan være et saklig og nødvendig formål, særlig der det samvirker med formål av sosialpolitisk art.

Adgangen til å forskjellsbehandle i denne saken må imidlertid også bestemmes utfra en avveining mellom individets interesser og behov for diskrimineringsvern på den ene siden, og de behovene som påberopes for å kunne forskjellsbehandle.

Vurderingen av om forskjellsbehandlingen er uforholdsmessig inngripende overfor de som forskjellsbehandles, vil bero på hvilke rettigheter eller goder som står på spill. Er det tale om forskjellsbehandling i arbeidsforhold skal det generelt mye til for at den kan anses som forholdsmessig. Hvor inngripende forskjellsbehandlingen er, må veies mot de ulemper eller kostnader som likebehandling får for den som forskjellsbehandler.

Det fremstår som ubeleilig for Norled å måtte dekke kostnadene for maskinoffiserer født før 1967, særlig siden kompetansen har liten betydning for maskinistenes mulighet til å utføre arbeidet sitt tilfredsstillende. Kostanden på 6 millioner kroner er ikke ubetydelig. Det fremgår imidlertid av Sjøfartsdirektoratets redegjørelse at aldersgrensen i rundskrivet ble satt fordi mobiliteten blant maskinoffiserer på de aktuelle fartøyene er antatt å være lav, og at behovet for oppgradering med høyspentkompetanse derfor er tilsvarende lavt. Aldergrensen ble satt for å ikke gjøre unntaksadgangen for omfattende. Ombudet forstår Sjøfartsdirektoratet slik at det ville være et stort antall maskinoffiserer som ønsket å benytte seg av unntaksadgangen. Det har derfor formodningen mot seg at et stort antall av maskinoffiserene som er født før 1967 vil ønske å gjennomføre kurset, fremfor å benytte seg av unntaksadgangen i rundskrivet.

Ombudet har forståelse for at Norled mener at en plikt til å dekke kurset for de født før 1967, vil innebære en forpliktelse til å kvalifisere arbeidstakerne til arbeid hos andre arbeidsgivere. For arbeidstakerne er det imidlertid ikke kun kvalifiseringen til andre jobber som står på spill. Kompetanseheving er i seg selv et vernet gode etter diskrimineringslovgivningen. Ombudet kan heller ikke utelukke at kompetansen arbeidstakeren får gjennom kurset vil være fordelaktig både for arbeidstakeren selv og arbeidsgiveren, uavhengig av om kompetansen er nødvendig etter gjeldende kompetansekrav. Ombudet har også sett hen til aldersspennet i gruppen som ikke får kompetanseheving. Arbeidstakere som rammes av forskjellsbehandlingen kan ha opptil 20 år igjen i arbeidslivet. Dette er en ikke ubetydelig konsekvens av forskjellsbehandlingen.

Samlet sett tilsier dette at forskjellsbehandlingen er inngripende for den som rammes. Ombudet har etter en helhetlig vurdering kommet til at det ikke kan utelukkes at det er saklig og nødvendig å avgrense dekningen av utgifter til den gruppen som er pålagt å ha bestått kurset, men mener likevel det er uforholdsmessig å utelukke øvrige maskinister fra kompetansehevingen.

Konklusjon

Norled AS har brutt skipsarbeidsloven § 10-1. A ble diskriminert på grunn av alder da han ikke fikk dekke kostandene til å delta på høyspentkurs.