Alder var ikke grunnen til at en 63 år gammel arbeidssøker hadde fått avslag på søknadene sine

Beskrivelse av saken

I perioden november 2015 til juli 2017 søkte A på 23 stillinger, både faste stillinger og vikariater, utlyst av flere apoteker i Apotek 1-kjeden. A var 63 år da han søkte på stillingene. Han ble ikke innkalt til intervju til noen av stillingene. A hevder at rekrutteringsavdelingen hos Apotek 1 Gruppen (Apotek 1) er ansvarlig for at han aldri ble innkalt til intervju, og at grunnen til dette er at han ble vurdert som for gammel for stillingene. Saken gjelder altså spørsmålet om Apotek 1 handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av alder etter arbeidsmiljøloven § 13 -1(1) ved at A ikke ble innkalt til intervju til noen av de stillingene han søkte på hos Apotek 1 kjeden i denne perioden.

Stillingsutlysningene var nærmest identiske for samtlige av stillingene. Hovedoppgavene besto av kundebehandling, rådgivning, ekspedering av resepter, samt veiledning og salg for kunder, mv.

Kvalifikasjonene som krevdes var «norsk autorisasjon som farmasøyt,» og «gode norske språkkunnskaper». Når det gjaldt personlige egenskaper, ønsket man en person som var «motivert, glad i faget sitt, glad i kundebehandling og veiledning, effektiv, omgjengelig og blid», eller noen som var «positiv, som trives med å jobbe med mennesker og som ønsker å bruke sin faglige kunnskap til å yte god kundeservice».

Opplysningene i As søknad angir at han er utdannet farmasøyt i Sverige. Han har arbeidserfaring som apoteker både fra Sverige (1977-1996) og Norge (1997-2015). I Norge har A arbeidet som provisor, apoteker og informasjonsfarmasøyt hos flere apoteker i ulike apotekkjeder. Han har hatt stillinger i apoteker i Apotek 1-kjeden mellom 2001 og 2006, 2013-2015, og noen uker i 2015, i det siste tilfellet uten at rekrutteringsavdelingen ble involvert i ansettelsesprosessen. Ut fra saksdokumentene fremgår det at A de siste årene stort sett fungerte som tilkallingsvikar.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at det i de fleste bransjer eksisterer utstrakt diskriminering av eldre arbeidstakere, noe han mener at han selv ble utsatt for av Apotek 1. Han har hatt mange oppdrag hos Apotek 1 apoteker, men at dette plutselig tok slutt, angivelig fordi ansettelseskontrakten hans var for gunstig (se As e-post av 8. mai 2016 til J). I perioden november 2015 til juli 2017 har han konsekvent fått enten avslag fra apotekene i Apotek 1-kjeden, eller muntlig/ skriftlig bekreftelse fra dem på at rekrutteringsavdelingen som vanlig ikke sender søknader fra eldre søkere videre til apotekene. A hevder at Apotek 1 anser ham og eldre søkere generelt som for dyre å avlønne, samt at Apotek 1 ikke ønsker å betale pensjon for ham. A viser til at han i 2013 måtte presse på for at Apotek 1 skulle betale pensjon for ham. A har fremlagt e-postkorrespondanse av 10. mars 2016 fra Apotek 1 M, hvor daglig leder skriver til A at han ikke har mottatt noen søknad fra ham. Daglig leder opplyser også at han ikke har råd til å ansette en provisor eller noen med As lange erfaring, og at han har informert rekrutteringsavdelingen om at han helst vil ansette en nyutdannet reseptar. A har også fremlagt e-postkorrespondansen av 6. april og 31. mai 2016 med Apotek 1 X, hvor daglig leder skriver at rekrutteringsavdelingen bekrefter at de ikke sendte As søknad videre til apoteket. A mener at korrespondansene beviser at rekrutteringsavdelingen har sørget for at søknadene hans ikke blir mottatt av apotekene. Han mener at dette gjenspeiler en diskriminerende praksis, som han selv ble utsatt for.

A avviser tallene som Apotek 1 har fremlagt, som skal dokumentere at Apotek 1 faktisk ansetter eldre arbeidstakere. Han skriver at disse tallene ikke er til å stole på, blant annet fordi de er generelle og ikke sier noe om hvor mange som er blitt ansatt på det lokale apotek innen Apotek 1 kjeden. Videre avviser han anførslene fra Apotek 1 om at han ikke er personlig egnet til noen av stillingene, med utgangspunkt i en påstand fra daglig leder ved Apotek 1 Y om at A har hatt uønsket adferd overfor kunder og apotekets medarbeidere. A er uenig i gjengivelsen fra daglig leder av forholdene i e-postene til rekrutteringsavdelingen. Han bestrider at han brukte ordet «idiot» mot en kunde. Han viser til at han brukte dette ordet om en apotektekniker. Han viser også til e-posten av 30. oktober 2016 fra daglig leder, hvor hun ti dager etter episoden skriver at ansatte på apoteket ønsket ham velkommen tilbake.

 Apotek 1

Apotek 1 avviser As påstand om diskriminering, herunder at A ble vurdert som for gammel til å bli ansatt. De opplyser at det er Apotek 1 som er arbeidsgiveren i apotekkjeden, og som dermed tar den formelle ansettelsesbeslutningen. Rekrutteringsavdelingen i Apotek 1 vurderer søknadene til den utlyste stillingen, og som deretter siler og formidler kandidatene til det enkelte apotek. Kandidatene som er blitt valgt ut, intervjues av daglig leder ved det lokale apoteket. Ved ansettelsen legger Apotek 1 stor vekt på synspunktene fra det lokale apoteket. Apotek 1 ansetter på bakgrunn av kompetanse og egnethet. Alder er ikke et utvelgelseskriterium.

Apotek 1 sendte As søknad til tre apoteker: Apotek 1-apotekene Langhus, Ski Storsenter og Kronen. Dette var ment kun som informasjon med beskjed om at A ikke var aktuell søker. Grunnen til dette var at man vurderte A som personlig uegnet. Som bevis for dette viser Apotek 1 til e-post- korrespondansen av 20. til 27. oktober 2016 mellom rekrutteringsavdelingen og bestyrer ved Apotek 1 Y.

I første e-post skriver bestyrer at «alle kundene og ansatte ikke var fornøyd med A», som var «ubehagelig, usympatisk og behandlet ikke kundene, inkludert tekniker godt. Kalte en kunde for idiot». Videre skriver bestyrer at A også ringte kundeservice og fortalte at de hadde produkter med feil priser, til tross for at apoteket ikke hadde hatt disse produktene på lager i apoteket. Bestyrer konkluderer med at A er uønsket, og at de ansatte har gitt uttrykk for at de ikke vil komme på jobb dersom A ansettes igjen som vikar.

Rekrutteringssjef tok opp saken med A. Gjentatte ganger etterpå fikk rekrutteringsavdelingen muntlige tilbakemeldinger fra kjedens støtteapparat, herunder fra eksterne leverandører som Haslestad Regnskap og Statens Pensjonskasse, om at A hadde vært utfordrende i sin kommunikasjon. Basert på hendelsen hos Y apoteket og de etterfølgende tilbakemeldingene foretok rekrutteringsavdelingen en helhetsvurdering av A, og besluttet ikke å bruke ham som tilkallingsvikar fra og med slutten av oktober 2014.

Apotek 1 slår fast at alder ikke er et utvelgelseskriterium, og at de ansetter på bakgrunn av kompetanse og egnethet. Apotek 1 har lagt frem dokumentasjon som viser at 10,40% av de som ble ansatt i kjeden de siste tolv måneder pr 1. desember 2016 var over 50 år.

Ombudets oppgave i klagesaker

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er brudd på arbeidsmiljøloven eller ikke, se diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd.

Ombudets vurdering

Arbeidsmiljøloven § 13-1 forbyr diskriminering på grunn av alder. Ombudet skal ta stilling til om Apotek 1 har diskriminert A på grunn av alder ved at A ikke ble innkalt til intervju til noen av de 23 stillingene han søkte på i løpet av 2015-2016 i Apotek 1-kjeden.

Er det grunn til å tro at alder var grunnen til at A ikke ble innkalt til intervju?

Det første ombudet må ta stilling til, er om A har lagt frem opplysninger eller vist til omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, se arbeidsmiljøloven § 13-8.

Det er A som i utgangspunktet må kunne vise til omstendigheter som gir grunn til å tro at alderen hans ble vektlagt negativt under ansettelsesprosessen, se Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 26/2006. Dersom ombudet finner slik «grunn til å tro», går bevisbyrden over til Apotek 1, som må sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

A påstår at han ble avskåret fra ansettelsesprosessen for samtlige av de 23 stillingene han søkte på, som følge av en generell praksis hos Apotek 1-kjeden om å unngå å ansette eldre søkere. Som bevis har han lagt frem sin korrespondanse med daglig leder ved Apotek 1 M. Daglig leder skriver at han ikke har råd å ansette en medarbeider som har så mye erfaring som A, og at han heller ønsket en nyutdannet søker, at rekrutteringsavdelingen var kjent med dette ønsket, og at avdelingen ikke sendte As søknad videre til apoteket.

Isolert sett kan denne omstendigheten tyde på at A ved minst ett tilfelle ble utsatt for forskjellsbehandling på grunn av sin alder. Det er ikke nødvendig for A å vise til omstendigheter som tyder på at Apotek 1 hadde en omfattende diskriminerende praksis som dekket alle apotekene i kjeden. Når dette er sagt, mener ombudet at Apotek 1 har dokumentert at beslutningen om ikke å innkalle A til intervju til noen av de 23 utlyste stillingene, ikke hadde sammenheng med alderen hans. Stillingsannonsene oppgir «omgjengelig og blid» som personlige trekk man ønsket for at søker skulle anses som personlig egnet til stillingene. Det fremgår imidlertid av korrespondansen mellom rekrutteringsavdelingen og daglig leder på Apotek 1 Herøy at ansatte, kunder og andre eksterne aktører ikke var fornøyd med As oppførsel.

A bestrider de faktiske forholdene som var grunnlaget for klagen og anmodningen om ikke å ansette ham på apoteket, men han bestrider ikke at det oppsto en konflikt; tvert imot gir han en grundig beskrivelse av episoden med vedkommende person, som han hevder ikke var en kunde, men en apotektekniker som han kalte for idiot.

Det fremgår altså at A gjennom sin atferd spilte en sentral rolle i å skape en situasjon, som ble rapportert som uønsket. Ombudet legger til grunn at Apotek 1 ønsket å unngå slike situasjoner ved å fremheve i utlysningsteksten at man ønsket å ansette medarbeidere med en «blid og omgjengelig» personlighet.

Ombudet tar ikke stilling til de faktiske forholdene omkring episoden, verken når det gjelder hvem som faktisk var blitt berørt av As opptreden, eller det faktum at noen av de ansatte ti dager senere ønsket A velkommen tilbake på apoteket (se e-posten av 30. oktober 2016). Det er tilstrekkelig for ombudet å konstatere at rekrutteringsavdelingen hadde mottatt en klage på A, og at klagen, sammenholdt med andre henvendelser, dannet grunnlaget for vurderingen om at A ikke var personlig egnet til å arbeide på apotekene i Apotek 1-kjeden. Ombudet har heller ikke grunn til å trekke i tvil anførselen fra Apotek 1 om at det kom ytterligere klager om A i etterkant av denne episoden.

Private arbeidsgivere, som Apotek 1, har en vid skjønnsmargin når det gjelder vurderingen av hvem de skal ansette, så langt vurderingen skjer innenfor diskrimineringslovverket og de kriteriene som er oppstilt i utlysningsteksten, herunder krav om personlig egnethet.

Ut i fra dokumentasjonen som både Apotek 1 og A har lagt frem, kan ikke ombudet se at Apotek 1 har lagt vekt på noe annet enn klagen fra Apotek 1 Herøy og henvendelsene som kom i etterkant knyttet til As oppførsel. Ombudet konstaterer at oppdragene for A tok slutt etter dette, med unntak for to korte vikariater hos Apotek 1 M april-mai 2015. Apotek 1 har opplyst for ombudet at disse vikariatene ikke kom i stand via rekrutteringsavdelingen, men gjennom direkte kontakt mellom A og apoteket.

På bakgrunn av disse opplysningene er ombudet kommet til at det ikke er grunn til å tro at Apotek 1 la vekt på As alder i beslutningen om å ekskludere ham fra ansettelsesprosessen til stillinger i kjeden.

Med bakgrunn i opplysningene som fremkommer i e-posten fra Apotek 1 Manglerud av 10. mars 2016, vil ombudet bemerke at det å avskjære eldre søkere fra ansettelsesprosesser basert på at man har begrensede lønnsmidler for erfarne søkere, i utgangspunktet reiser spørsmål om diskriminering på grunn av alder. I denne saken mener ombudet imidlertid at det er dokumentert at det ikke har skjedd diskriminering.

Konklusjon

Apotek 1 Gruppen AS har ikke brutt arbeidsmiljøloven § 13-1. A ble ikke diskriminert da han ikke ble innkalt til intervju til noen av de 23 stillingene han søkte på hos apoteker i Apotek 1-kjeden i perioden november 2015 til juli 2017.