15/1763 Tromsø Jernbanestasjon diskriminerte person med nedsatt synsevne

Ombudet tok stilling til om A ble utsatt for diskriminering på grunn av nedsatt synsevne da han ble bortvist fra Tromsø Jernbanestasjon AS. Det var enighet om at klager ble bortvist. Klager hevdet han ble bortvist fordi han ikke hadde med seg ledsager. Det å bortvise en person med nedsatt synsevne fordi vedkommende ikke har med ledsager, vil kunne være diskriminering av person med nedsatt funksjonsevne.

Ombudet fant at det var grunn til å tro at A ble bortvist fordi han ikke hadde med seg ledsager. Ombudet la vekt på et møtereferat kort etter hendelsen hvor sikkerhetshensyn var et tema, og at det hadde formodningen mot seg å ikke svare på ombudets brev dersom det ikke hadde skjedd. Bevisbyrden gikk dermed over på Tromsø Jernbanestasjon AS som måtte sannsynliggjøre at det var andre grunner for bortvisningen, eller at bortvisningen var lovlig etter unntaksadgangen. Ombudet konkluderte med at Tromsø Jernbanestasjon AS ikke haddeat det var andre grunner, eller at det var sannsynliggjort at bortvisningen var lovlig etter unntaksadgangen..

Ombudet uttalte at Tromsø Jernbanestasjon ikke hadde dokumentert at det å la A få bli på puben, med eller uten ledsager, ville innebære en sikkerhetsmessig risiko for klager eller andre gjester. Tromsø Jernbanestasjon AS hadde uansett en oppfordring til å vurdere andre tiltak for å ivareta hensynet til gjestenes sikkerhet, enn å stenge ute personer som på grunn av sin nedsatte funksjonsevne antas å innebære en risikofaktor. Ombudet viste også til en lignende sak mot Stratos i Oslo, ombudets saksnummer 12/1347. I den saken fant ombudet at sikkerhetsmessige hensyn ikke kunne anses å være et saklig formål for å stenge personer med nedsatt syn ute fra et utested

• Saksnummer: 15/1763
• Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5
• Dato for uttalelse: 31.05.2016

Sakens bakgrunn

Saken reiser spørsmål om diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne ved bortvisning av person med nedsatt synsevne fra utested fordi han ikke hadde med ledsager.

A har nedsatt synsevne. Han var på puben Tromsø Jernbanestasjon AS i Y lørdag 5. september 2015. A mener han ble bedt om å gå klokken 01.10 natt til søndag 6. september med den begrunnelse at han ikke hadde med seg ledsager og at det var en fare for hans sikkerhet.

A opplevde seg diskriminert og tok kontakt med Blindeforbundet. Det ble avholdt et møte mellom Blindeforbundet, klager og Tromsø Jernbanestasjon AS den 16. september 2015. I etterkant av møtet ble det sendt et brev til Blindeforbundet fra puben, ved daglig leder C.

Fra brevet siteres følgende:

«Hei.

Viser til forespørsel angående møtereferat fra vårt dialogmøte onsdag 16/9-15.

Først vil vi takke for ett godt og lærerikt dialogmøte.

For å få ett helt korrekt referat, bør man skrive det under møtet for deretter gjennomgang og godkjenning av begge parter. Ettersom dette ikke ble gjort valgte vi å videreformidle konklusjonen etter møtet, til alle våre ansatte.

Ettersom vi kom til enighet om hvordan vi på best mulig måte kan ivareta både sikkerhet og service til alle våre gjester, har vi bare videreformidlet følgende punkter:

Vi stiller ingen krav ihht ledsager for blinde/svaksynte da dette ble godt begrunnet under møtet. I tillegg har vi videreformidlet at dere ikke ønsker særbehandling, men bli behandlet på lik linje som andre gjester, hva gjelder sikkerhet, service og alkoholloven.

Når det gjelder «adferd og uttalelser fra en utenlandsk mannlig ordensvakt» vil vi understreke som det ble sagt under møtet, at vi har ingen utenlandske ordensvakter på B.

…

Vi har som avtalt snakket med han angående uttalelser den aktuelle kvelden/natten. Han hadde ikke snakket med A i det hele tatt denne kvelden, bortsett fra når han ønsket han velkommen. Den eneste dialogen han hadde var med D, da han hadde fulgt A til toalettet. Forespørselen var om han var ledsager, men D svarte at han var ikke det. Etter dette hadde ikke vakten noen samtaler med verken A eller D. Hvem som hadde snakket med A ute på røyken vites ikke, men vi kan med sikkerhet si at det ikke var noen av oss ansatte.

Avslutningsvis ønsker vi dere alle velkommen til kos og hygge på B pub.

Tilbakemelding på at ovennevnte er mottatt ønskes.»

A anmeldte også saken til politiet. Saken ble henlagt 29. september 2015 begrunnet med at det ikke antas å være rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold etter straffeprosessloven § 224 første ledd.

A har vist til at D var vitne til at han ble bortvist. Ombudet har bedt om vitneforklaring fra D uten å få svar.

Ombudet har også sendt flere brev til daglig leder C der vi har etterspurt en forklaring fra hendelsen, jf. brev av 16. september 2015, av 10. november 2015, 15. mars 2016, 28. april 2016. Det eneste brevet vi har fått fra B er en kopi av brevet som ble sendt til Blindeforbundet etter møtet den 16. september 2015, se under sakens bakgrunn.

Partenes syn på saken

A

A er 57 år og har vært blind i 38 år. Han mener han ble bortvist fra B pub i Y lørdag 5. september 2015. Bakgrunnen for dette var at han ikke hadde med seg ledsager.

A koste seg veldig på puben. Han var ikke full og oppførte seg helt rolig og høflig med alle han snakket med. Klokken 01.10 kom det en kvinnelig vakt som ville prate med ham. Hun geleidet ham ut på fortauet og forklarte at det ble vanskelig for ham å være på puben uten ledsager. Han ga beskjed om at de ikke kan bortvise ham på det grunnlaget. Han sa til vakten at hun måtte passe seg ellers ville han saksøke henne. Hun uttalte da at det var dårlig oppførsel. Hun gikk deretter inn og holdt dørhåndtaket slik at han ikke kom seg inn igjen. Han tok en taxi og dro hjem. Da han kom hjem ca. klokken 01.30 forsøkte han å ringe puben for å høre hvorfor han ble utvist. Han fikk snakke med en dame som ba han ringe daglig leder C på mandagen. Han ringte C den mandagen og fikk beskjed om at det var helt riktig at vakten viste ham ut fordi han ikke hadde med seg ledsager. Daglig leder C forklarte at bortvisningen var begrunnet i sikkerhetsmessige grunner. Hvis det ble brann kom A til å gå motsatt vei og ikke klare å finne utgangen. Når klokken blir over tolv om kvelden er det så urolig og mange fulle folk at det ikke er trygt for ham uten ledsager. A uttalte at de heller må bortvise de som er fulle og ikke han som bare ønsker ha det hyggelig.

A viser til en lignende sak som har vært behandlet av ombudet mot utestedet Stratos i Oslo. Der ble en mann nektet servering fordi han var blind. Ombudet konkluderte med at mannen ble diskriminert på grunn av nedsatt funksjonsevne. A opplevde at hele lørdagskvelden ble ødelagt og at han mistet kontakten med sine venner på en brutal måte.

A hevder at en venn av ham, D, ble konfrontert med at det ikke var trygt for ham å være på utestedet uten ledsager. D var helt uenig i dette. En mannlig vakt skal også ha pålagt D å være hans ledsager. D sa ifra at han ikke kjente A og at han ikke kunne være hans ledsager. D hadde kun ledsaget han til toalettet to ganger.

B:

B har ikke svart på ombudets anmodninger om redegjørelse. De har kun oversendt brevet som de sendte til Blindeforbundet etter møtet den 16. september 2015.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. § 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 første ledd. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. § 5 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 30. En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om klager A ble utsatt for diskriminering på grunn av nedsatt synsevne da han ble bortvist fra puben Tromsø Jernbanestasjon AS.

For at A skal kunne ha vært utsatt for diskriminering etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl) § 5, må kravet om ledsager ha oppstått på grunn av at han har nedsatt funksjonsevne. Ombudet legger til grunn at dersom A ikke fikk bli på puben fordi han ikke hadde med seg ledsager, så er han blitt behandlet dårligere enn andre ville blitt i en tilsvarende situasjon etter dtl § 5.

Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at han ble bortvist fra puben på grunn av nedsatt funksjonsevne, må Tromsø Jernbanestasjon ASsannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd, jf. dtl. § 13.

Tromsø Jernbanesatsjon AS har kun oversendt en kopi av møtereferatet fra møtet som de hadde med Blindeforbundet 16. september 2015. De har imidlertid ikke bestridt at A ble bortvist fra utestedet. Det faktum at de faktisk har hatt et møte med Blindeforbundet og A, der de skriver at de har gitt ansatte beskjed om at personer med nedsatt funksjonsevne skal behandles likt som andre når det gjelder blant annet sikkerhet, tyder på at A faktisk ble bortvist den aktuelle kvelden. I telefonsamtale mellom saksbehandler Jesnes og daglig leder den 28. april 2016, uttrykte daglig leder C at de var ferdig med saken og at de allerede hadde svart. Det har formodningen mot seg at de ikke skulle svare dersom det faktisk ikke hadde skjedd.Ombudet har ikke mottatt noen vitneforklaring fra D. Ombudet mener likevel at det er holdepunkter som gir grunn til å tro at A ble bortvist på den aktuelle kvelden fordi han ikke hadde med seg ledsager.

Ombudet finner på denne bakgrunn at det er grunn til å tro at A ble bortvist på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Det står i forarbeidene til loven at det ikke er et vilkår at det har vært en intensjon eller hensikt å diskriminere for at en handling skal være i strid med diskrimineringsforbudet. Forbudet mot diskriminering rammer også handlinger eller unnlatelser med diskriminerende virkning. Dette er avgjørende for forbudets effektivitet og i tråd med lovens formål som er å hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne uavhengig av at det ligger en bevisst hensikt til grunn, jf. ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 98. Ombudet finner etter dette at kriteriet om forskjellsbehandling er oppfylt.

Spørsmålet er om forskjellsbehandlingen er lovlig etter unntaksadgangen. Forskjellsbehandlingen må da være nødvendig for å nå et saklig formål, og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor de som forskjellsbehandles.

Tromsø Jernbanestasjon AS har ikke svart på ombudets brev til tross for gjentatt purring. Puben har derfor ikke anført at bortvisning av gjester uten ledsagere er lovlig etter unntaksadgangen. Ut fra brevet som ble sendt til Blindeforbundet ser det likevel ut til at sikkerhetsaspektet har vært et tema. Ombudet vil derfor knytte noen merknader til dette. Når det gjelder hvorvidt forskjellsbehandling kan begrunnes av hensyn til den som forskjellsbehandles, fremgår det av forarbeidene at det bør vises tilbakeholdenhet med å akseptere overbeskyttende holdninger overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne som saklige, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007 2008) side 107. Det påpekes at også mennesker med nedsatt funksjonsevne i utgangspunktet må kunne velge å utsette seg for ulike typer risiko, på samme måte som andre. Ombudet finner uansett ikke at Tromsø Jernbanestasjon AS har dokumentert at det å la A få bli på puben, med eller uten ledsager, ville innebære en sikkerhetsmessig risiko for A eller andre gjester. Tromsø Jernbanestasjon har uansett en oppfordring til å vurdere andre tiltak for å ivareta hensynet til gjestenes sikkerhet, enn å stenge ute personer som på grunn av sin nedsatte funksjonsevne antas å innebære en risikofaktor. Ombudet har behandlet en lignende sak mot utestedet Stratos i Oslo, ombudets saksnummer 12/1347. I den saken fant ombudet at sikkerhetsmessige hensyn ikke kunne anses å være et saklig formål for å stenge personer med nedsatt syn ute fra et utested. Ombudet kan ikke se at det er holdepunkter i saken for å si at det var saklig grunn til å ikke la A få bli på utestedet uten ledsager.

Vilkårene i dtl §6er kumulative. Det er derfor ikke nødvendig for ombudet å vurdere hvorvidt handlingen var uforholdsmessig inngripende ovenfor A.

Konklusjon

Tromsø Jernbanestasjon AS handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 overfor A da han ble utvist fra B AS.