Ikke-diskriminerende avslag på opptak til utdanning på grunn av nedsatt funksjonsevne

Beskrivelse av saken

Saken gjelder spørsmål om avslag på opptak til B (B) er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

A har søkt om opptak til B i 2015, 2016 og 2017. A har sykdommen Morbus Chron. Det er en kronisk sykdom som påvirker mage og tarm.

Hver gang A har søkt om opptak, har han fått avslag fordi han ikke tilfredsstiller punkt 3.5 i de medisinske kravene for opptak til B.

De medisinske kravene ved opptak til B er fastsatt av C i medhold av forskrift om Bs styre, oppgaver og virksomhet. Det står følgende i punkt 3.5: Sykdom med betydningsfull forstyrrelse av mage og tarmkanal og  tilknyttede organers funksjon medfører udyktighet.

I 2016 og i 2017 påklaget A avslaget til B sin klageinstans Arbeidsutvalget. Begge ganger ble avslaget opprettholdt.

I anledning saken, kontaktet ombudet Landsforeningen for fordøyelsessykdommer (LMF) og C fagforening.

LMF reagerer sterkt på at B mener at alle med Crohn anses som ikke kvalifisert til studiet. LMF opplyser at det er ca 42 000 personer som har diagnosene Crohn eller ulcerøs kolitt i Norge. Ifølge LMF er det store individuelle forskjeller på sykdomsforløp, alvorlighetsgrad og respons på medisinsk behandling. LMF viser til at det er allmenn oppfatning blant leger og forskere at sykdomssymptomene varierer veldig fra person til person og periode til periode. LMF mener at selv om man har symptomer fra Crohn, vil man kunne studere som ønsket, men vil da ofte ha behov for å bruke mer enn normert tid.

C fagforening hadde ingen kjennskap til personer med Morbus Crohn som var under utdanning eller arbeidstakere.

Partenes syn på saken

A:

A anfører at avslagene er i strid med forbudet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5.

A har forståelse for at det stilles krav til god helse for å få opptak til utdanningen. A mener imidlertid at ikke alle vilkårene for lovlig forskjellsbehandling i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 6 oppfylt. A mener at avslagene ikke er nødvendige eller forholdsmessige for å ivareta kravet til god helse. Han mener at B ikke har vurdert om diagnosen han har medfører at han ikke har god helse. Det avgjørende for vurderingen må være om hans helse og hans sykdomsbilde er til hinder for at han kan gjennomføre tjenesten på en god og forsvarlig måte. A mener at han er blitt diskvalifisert utelukkende på grunn av diagnosen.

Ifølge A er sykdommen han har svært individuell og varierer svært mye fra person til person. A viser til at det finnes ansatte som har sykdommen han har.

A viser til at de medisinske kravene bestemmer at det er en betydningsfull forstyrrelse av mage og tarmkanal som medfører udyktighet. A hevder at han ikke har en betydningsfull forstyrrelse av mage og tarmkanal. Han er i tvert imot helt symptomfri og det er ingen indikasjon på at han vil få en alvorlig form for Morbus Crohn i fremtiden. Han viser til at alle sykdommer kan bli verre, som for eksempel astma, som er en sykdom som ikke diskvalifiserer til opptak til B.

A har lagt frem dokumentasjon fra en spesialist og en overlege ved et universitetssykehus. Hun bekrefter at sykdommen hans er godt behandlet, og at sykdommen ikke er noe hindring for at han skal kunne bli ansatt (legeerklæring av 31. oktober 2016). I legeerklæring av 26. juni 2017 har samme overlege skrevet at A ikke har noen aktivitet i sykdommen sin, er klinisk i remisjon, og har vært stabil siden 2011. Ifølge A har overlegen kompetanse om sykdommen, hvordan den utvikler seg og holdes under kontroll, samt kjennskap til at yrket er krevende. A mener at opptakslegene til B ikke er spesialister på sykdommen og burde derfor ha vurdert hans helse personlig. A har også utført en coloskopi som ikke påviste noen form for aktiv sykdom i tarmene (legeerklæring av 13. oktober 2016).

Videre opplyser A at han jobber som vekter i Oslo sentrum. Tidligere har han jobbet som fengselsbetjent (vikar) i Oslo fengsel. Ifølge A har ikke sykdommen hans vært noen hindring i disse jobbene, uansett hvor krevende de har vært.

A mener at de medisinske kravene og det som står på nettsiden til B er motsigende. A stiller spørsmål ved om det i det hele tatt tas hensyn til behandling og medisinering ved vurdering av opptak for personer som har sykdommen når det (fra opptaksåret 2017) står på nettsiden at Crohns sykdom er diskvalifiserende.

B (B):

B avviser at de har diskriminert A ved å avslå opptak til utdanningen.

B opplyste i første brev til ombudet at A har en kronisk sykdom som ifølge Bs medisinske regelverk er diskvalifiserende. B har i senere brev til ombudet presisert at diagnosen i seg selv ikke er diskvalifiserende, men at det gjøres en individuell vurdering av om søkere med Morbus Crohn oppfyller de medisinske kravene. Det legges vekt på alvorlighetsgrad av sykdom, knyttet til evnen til å gjennomføre utdanningen, herunder praksisåret. Sykdomshistorie og behov for stadig behandling og/eller medisinering vil også være vesentlig i denne vurderingen.

B viser til at det ble gjort en individuell vurdering på grunnlag av As skriftlige dokumenterte helseopplysninger, selv om det ikke ble gjennomført et fysisk møte. De medisinske opplysningene ble gjennomgått separat av to opptaksleger. Sakens opplysninger, inkludert klagers kommentarer, er vurdert av opptakslegene på bakgrunn av oppdatert, anerkjent medisinsk kunnskap/informasjon.

Ifølge B brukes ett av medikamentene som A har fått foreskrevet ved behandling av moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom hos pasienter som ikke har respondert på en fullstendig og adekvat behandling med et immunosuppressivt legemiddel. B la derfor til grunn at A har en moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom sett i lys av det behandlingsregimet som spesialisthelsetjenesten har funnet nødvendig å iverksette for å holde sykdommen i sjakk.

B viser til at As behandler ikke har kompetanse til å uttale seg om A kan bli en ansatt i yrket i fremtiden. B viser til at behandler ikke har nødvendig kompetanse om de spesielle kravene som stilles til studenter og ansatte, og om sykdommen vil være et hinder. 

Videre opplyser B at Morbus Crohn er en kronisk tarmsykdom som kan gi alvorlige komplikasjoner. Sykdommen kan gi betennelse i hele tarmsystemet, noe som kan føre til tarmslyng eller hull i tarmveggen. Dette er tilstander som krever rask behandling. Plagene ved Morbus Crohn kommer og går. De fleste vil ha perioder med ingen eller få symptomer. Sykdommen lar seg imidlertid ikke kurere verken med kirurgi eller medisiner. Medisiner kan holde symptomene i sjakk. De vanligste symptomene er diaré og magekramper/smerter. Sykdommen kan gi vekttap, og blødning fra tarmsystemet, noe som over tid kan gi jernmangel. Ifølge B vil disse symptomene redusere den fysiske og psykiske yteevnen og gi generelt redusert funksjonsnivå.

B mener at som de fleste andre sykdommer, vil Morbus Crohn kunne forverres av fysiske og psykiske belastninger. Utdanningen er fysisk og psykisk utfordrende og fordrer at studentene ikke har en kronisk tarmsykdom som i perioder kan gi redusert funksjonsnivå. Opptakslegene understreker imidlertid at lettere grad av sykdom som har vist seg stabil over tid, med ingen eller så liten funksjonsforstyrrelse at det vurderes å ikke ha innvirkning på gjennomføring  av utdanningen,  kan godkjennes. B jobber med utarbeidelse av nytt medisinsk regelverk og det vil foreslås en tydeliggjøring med hensyn til dette.

Ombudets oppgave i klagesaker

Ombudet kan gi uttalelse om forholdet som klageren har bedt ombudet vurdere er brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, se diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd (avsnitt).

Ombudets vurdering

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Ombudet skal ta stilling til om B (B) har en diskriminerende praksis ved opptak, og om A har blitt diskriminert ved avslag på opptak.

Har B en diskriminerende praksis?

Det er ikke bestridt at søkere med Morbus Crohn har mindre mulighet for å få opptak til B enn søkere uten diagnosen. Dette utgjør en forskjellsbehandling som har sammenheng med nedsatt funksjonsevne. I utgangspunktet er dette i strid med forbudet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5.

Imidlertid anses ikke all forskjellsbehandling på grunn av nedsatt funksjonsevne som diskriminering. Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende, er lovlig. Dette følger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 6. Det er B som har bevisbyrden, og som må sannsynliggjøre at forskjellsbehandlingen er lovlig.

Har forskjellsbehandlingen et saklig formål?

B anfører at det kreves god helse for opptak til utdanningen.

Ombudet har i tidligere saker mot B lagt til grunn at det er saklig å stille krav til god helse for opptak til utdanningen, se sakene 09/1176, 09/1341 og 14/286. I tidligere saker har B redegjort for at god helse er nødvendig fordi utdanningen og yrket er fysisk og psykisk krevende.

Ombudet mener at avslag på opptak til personer som har Morbus Crohn forsøker å ivareta et saklig formål.

Er forskjellsbehandlingen nødvendig og forholdsmessig (rimelig) for å oppnå formålet?

Det neste spørsmålet er om det er nødvendig og forholdsmessig (rimelig) å avslå opptak til B til søkere som har Morbus Crohn.

Det er ikke bestridt at Morbus Crohns sykdom er en kronisk tarmsykdom som kan gi alvorlige utslag. Ombudet mener at det ikke vil være ulovlig å gi avslag på opptak til B hvis individuelle forhold ved sykdomsforløpet tilsier at en søker ikke vil være i stand til å fullføre utdanningen og/eller fungere i yrket. Et avslag vil i så tilfelle være nødvendig for å ivareta kravet til god helse, og ikke urimelig ovenfor den som får avslag på opptak.

Ombudet mener imidlertid at avslag på opptak til B alene på grunn av diagnosen Morbus Crohn, fort vil kunne være diskriminerende. Det følger av praksis fra nemnda og ombudet at det skal mye til før det er lovlig å gi automatiske avslag på opptak til utdanning til alle søkere med en bestemt sykdom, se nemndas sak mot D (25/2011) og ombudets saker mot B (09/1176, 09/1341 og 14/286) og ombudets saker mot E (10/2095 og 15/10). Ombudet og nemnda har i ovennevnte saker lagt avgjørende vekt på om hvorvidt det gjøres en reell individuell vurdering av hver søkers helse.

Det har vært uklart for ombudet hvilken praksis B har når det gjelder søkere med Morbus Crohn. Den første redegjørelsen til B kunne forstås slik at Morbus Crohn i seg selv er diskvalifiserende. A har også vist til at det står uttrykkelig på nettsiden til B at diagnosen Morbus Crohn medfører udyktighet. Det er derfor grunn til å tro at alle søkere som har diagnosen, får avslag på opptak.

I siste redegjørelse fra B understrekes det at diagnosen Morbus Crohn ikke er diskvalifiserende i seg selv. B uttaler at det gjøres en individuell vurdering av søkere med sykdommen, og at søkere med Morbus Crohn har mulighet til å få opptak. Ombudet legger derfor til grunn at det ikke gis automatisk avslag på opptak til søkere med Morbus Crohn, men at det gjøres en individuell vurdering av hver søker. Dette støttes også av at det i vedtaket til A er gjort en konkret vurdering av hans helsetilstand, basert på innsendte legeerklæringer, se vurderingen nedenfor. 

På denne bakgrunn konkluderer ombudet med at praksisen til B ikke er i strid med forbudet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5.

Ombudet ber B om å endre informasjonen på nettsiden der det fremgår at diagnosen Morbus Crohn medfører udyktighet.

Har A blitt diskriminert ved avslag på opptak til B?

Ovenfor har ombudet lagt til grunn at avslag på opptak til B på grunn av Morbus Crohn er forskjellsbehandling på grunn av nedsatt funksjonsevne. Ombudet har også lagt til grunn at forskjellsbehandlingen har et saklig formål.

B må imidlertid sannsynliggjøre at avslaget var nødvendig for å ivareta kravet til god helse, og ikke urimelig ovenfor A. Det avgjørende for om avslaget er lovlig, er om B kan sannsynliggjøre at det er gjort en reell individuell vurdering av hans helse. Ombudet må være varsom med å overprøve medisinskfaglige vurderinger. Det ombudet skal se på, er hvilke opplysninger vurderingen baserer seg på, om det er lagt vekt på utenforliggende eller usaklige hensyn. 

A har lagt frem en legeerklæring fra en spesialist som uttaler at A er symptomfri. Spesialisten bekrefter at sykdommen til A ikke er noe hindring for at han skal kunne bli ansatt. A har også jobbet i yrker som krever god helse.

Det er to opptaksleger som separat har vurdert helsetilstanden til A, og konkludert med at han, sett i lys av den behandlingen han mottar, har en moderat til alvorlig aktiv Morbus Crohns sykdom. Det fremgår ikke av vurderingene til opptakslegene i hvilken grad ovennevnte spesialisterklæring og As arbeidserfaring er blitt vektlagt. Ombudet skal imidlertid, som nevnt, være varsom med å overprøve medisinskfaglige vurderinger. Ombudet kan ikke se at opptakslegene har lagt vekt på usaklige eller utenforliggende hensyn. Opptakslegene har basert sine vurderinger på relevante opplysninger fra legeerklæringene til A.

På denne bakgrunn konkluderer ombudet med at B har oppfylt sin bevisbyrde. B har gjort en reell individuell vurdering av søknaden til A, men konkludert med at kravet til god helse ikke er oppfylt. B har derfor sannsynliggjort at det ikke var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 å avslå As søknad.

Konklusjon

B har ikke brutt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5. Praksisen til B er ikke i strid med forbudet mot diskriminering. A har ikke blitt diskriminert da han fikk avslag på opptak.