15/1948 Kvinne ikke diskriminert på grunn av omsorgsansvar

Ombudet slo først fast at A ble stilt dårligere i lovens forstand da hun ikke fikk praksisplass høstsemestret 2015 i forbindelse med PPU studiet. Ombudet fant at B kunne sannsynliggjøre at det var andre årsaker til denne forskjellsbehandlingen enn at A ville ha omsorgsansvar for små barn. Ombudet uttaler at det avgjørende var at A hadde et annet studieløp enn D som de allerede hadde akseptert praksisplass ved Z.

• Saksnummer: 15/1948
• Lovgrunnlag: Likestillingsloven § 5
• Dato for uttalelse: 20.04.16

Sakens bakgrunn

Saken gjelder spørsmål om diskriminering på grunn av omsorgsansvar for små barn ved avslag på praksisplass i forbindelse med utdanning.

A startet på Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) ved B i september 2015. Som en del av studiet må hun gjennomføre en praksisperiode på 12 uker ved en skole.

PPU ved B er i stor grad nettbasert, noe som gjør at de får mange søkere fra andre deler av landet. Det er universitetet som har ansvaret for å skaffe praksisplasser til studentene. Universitetet henvender seg til aktuelle skoler for å høre om de kan ta imot studenter fra PPU. Når universitetet har gjort avtale med praksisskolen, kunngjøres dette for studentene. Som utgangspunkt har da studenten ansvaret for å kontakte praksisstedet for gjøre individuell avtale om oppmøte og veiledning.

A er til vanlig bosatt på Østlandet, men ønsket å gjennomføre praksisperioden i Y. A gikk på PPU 1, som er første året av PPU studiet. For skoleåret 2015/2016 var det mulig for studentene på PPU første studieår å ta PPU praksis i ukene 42, 43, 3, 4, 6 og 7 (ukene kan forskyves etter avtale) jf. framlagt dokumentasjon. A ønsket å ha praksis i faget engelsk.

På startsamlingen i uke 37 informerer A om at hun er gravid og spør om muligheten for å flytte praksisuken i uke 43 til over jul på grunn av hennes termin.

I epost av 29. september 2015 (uke 40) fra universitetet ved praksisleder C framgår det følgende:

Hei A Det viste seg vanskelig å finne praksisplass til deg i Y på grunn av din situasjon med svært liten baby når du skal ut etter jul. Z sa nei med en gang, og Y har nettopp fått ny praksiskoordinator, slik at der må de finne nye praksislærere til alle studentene. Jeg vil råde deg til å vente til etter jul, kjenne på hvordan din nye livssituasjon (og Baby) er.

Så kan du selv ta kontakt med skoler (Ungdomsskoler) eller jeg da kan spørre på Y for deg. Det beste er kanskje å ta all praksis til neste år. Da kan du ta 8 uker praksis som vil bli godkjent som praksis for begge år i PPU studiet. Det råder jeg deg til å tenke litt på - Lykke til med deg og din nye livssituasjon!

I anledning sakens opplysning har ombudet også innhentet epostkorrespondansen mellom B og Z videregående skole. I e-post av 9. september 2015 fra universitetet til Z vgs. står følgende:

Hei (…) Kan dere ta imot en student til som kan være sammen med D på engelskfag?

Den andre studenten det siktes til her er A. I epost av 9. september fra Z vgs. ved E til universitetet ved C heter det deretter:

Praksislærerne i engelsk er positive til å ha to studenter, gitt at den nye studenten også følger PPU2 (som D). Kan du sende meg navnet til vedkommende? (…)

Epost av 9. september fra universitetet til Z vgs.

«Jeg skal spørre A (engelsk) om hun kan rokkere på ukene (hun er PPU1), samt får baby nå snart (ny info!), Så jeg kan spørre om hun vil bytte til uke 45, 46, 9 og 10 og være sammen med D da. D kommer i neste uke, så da får jeg snakket med henne.»

Epost av 10. september 2015 fra Z vgs. Til universitetet;

«Hei igjen

Det er ikke aktuelt for praksislærerne i engelsk å ha to studenter i ulike løp, og på ulike tidspunkt. Det blir for mye å holde styr på. Jeg tenker studenten bør vurdere om hun skal i gang med praksis samtidig som hun har et nyfødt barn, jf. praksisperioden krever fulltidsinnsats. Lærerne kan gjerne ta imot to studenter, gitt at disse følger samme løp, på samme tid.»

Forskjellen på innholdet i praksisperioden mellom 1. og 2. studieår er beskrevet i brev som B sender til aktuelle skoler når den etterspør praksisplasser:

Studentene skal første året observere, planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere, før de etter hvert tar mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Andre studieår er fortsettelse av første studieår med en mer selvstendig ansvar med veiledning fra praksislærer.

A gjennomførte praksis ved Y videregående skole våren 2016.

Partenes syn på saken

A

A hevder at hun ble diskriminert på grunn av omsorg for små barn ved at hun ikke fikk praksisplass ved Z videregående skole. Hun mener at B er ansvarlig for dette.

Årsaken til klagen baseres utelukkende på ordvalget til praksisleder i mailkorrespondansen og hvordan praksisleder opptrådte i telefonsamtale med henne. Fokuset var ikke på hvordan de best mulig kunne tilrettelegge for henne, men på barnets lave alder og hvorvidt hun har reflektert over hvordan hun skal løse ammingen mens hun er i praksis. I tillegg ble det fokusert på om hun hadde forstått omfanget av innsatsen som skal legges ned i en 30-timers praksisuke.

Hun kontaktet B ved tre anledninger i uke 33, henholdsvis 10. 12. og 13. august 2015, hvor hun informerte om at hun ønsket praksis i Y. Det stemmer derfor ikke at hun informerte praksisleder sent i prosessen. Det stemmer heller ikke at hun ble gjort oppmerksom på at lister uten hennes navn var sendt til Z og Y videregående skole. Hun fikk først beskjed i uke 40 0m at praksis ikke ville la seg gjennomføre for hennes del.

E- posten av 29. september 2015 bekrefter at B la negativ vekt på hennes forestående omsorgsituasjon da hun ikke fikk praksisplass. Selv da hun garanterte at det ikke var nødvendig å ta hensyn til barnets alder, uttalte C at ingen skoler ville ta imot henne. Som konsekvens fikk hun ikke gjennomført eksamen eller levert de månedlige kravene.

B

B avviser at avslaget om praksisplass til A skyldtes hennes graviditet eller forestående situasjon som småbarnsmor.

A var ikke på de listene som ble sendt rundt fordi hennes adresse var på Østlandet. Universitetets erfaring er at studenter bosatt i andre deler av landet i svært liten grad ønsker å gjennomføre sin praksis i Y, nettopp for å ha muligheten til i størst mulig grad kunne studere hjemmefra. Universitetet har derfor basert seg på at de som er hjemmehørende i Y har sin praksis her, mens de som er tilreisende i størst mulig grad får ha sin praksis i sitt nærområde. For å sikre praksisplasser tidlig som mulig kontaktes derfor skolene i Y med forespørsler om praksisplasser basert på listene over søkere fra Y. Skolene fordeler sine ressurser basert på universitetets forespørsler. Parallelt kontaktes aktuelle skoler i studentenes nærområder på mer generelt grunnlag. Å få praksis i sitt nærområde er imidlertid ikke noe studentene har krav på.

Z videregående skole kunne ta imot A (PPU 1) i aktuelle uker, men kun dersom praksis kunne gjennomføres samtidig med en viderekommende student, D (PPU 2). Dette var etter universitetets syn ikke faglig tilrådelig, slik at den tilrettelegging som ble etterspurt fra A i form av å flytte praksisuke, ikke lot seg gjøre. Avslaget er dermed faglig begrunnet, og har ikke utspring i hennes graviditet.

Praksisukene er ikke valgfrie, slik at en ubegrunnet søknad om å flytte praksisuker uansett ikke ville blitt innvilget. Universitetet ser imidlertid at praksisleder kunne ordlagt seg annerledes i eposter til studenten, og at innholdet åpner opp for en forståelse som begrunner klagen.

Universitetet oppfylte ikke sine forpliktelser overfor studenten ved å ikke skaffe henne praksisplass til de oppsatte praksisperiodene høsten 2015. Studentene skal uansett livssituasjon kunne regne med å kunne gjennomføre praksis i de oppsatte ukene, så lenge de faglige kravene er til stede. Når universitetet ikke kunne oppfylle dette, og studenten da har lidt et økonomisk tap som direkte følge av feilen, vil universitetet være erstatningspliktige — helt uavhengig av om studenten har klaget universitetet inn til LDO eller lignende organer. Universitetet understreker likevel at de ikke ser at det foreligger forskjellsbehandling på grunn av kjønn som reguleres av likestillingsloven.

Praksisleder C, som hadde kontakt med A i prosessen, har også uttalt seg i sakens anledning. Hun vedkjenner å ha ordlagt seg uheldig i eposten av 29. september 2015, men bestrider at det var As graviditet eller omsorg for små barn som var årsaken til at hun ikke fikk plass. Hun understreker at det var ukene som allerede var avtalt, samt nivåforskjellene (PPU 1 og PPU 2) i faget som var grunnlaget for at studenten ikke fikk praksisplass ved Z. Dette fikk studenten raskt beskjed om.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven), jf. § 26. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 1.

Likestillingsloven

Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, jf. § 5 første ledd første punktum. Diskriminering på grunn av graviditet og permisjon ved fødsel eller adopsjon regnes også som diskriminering på grunn av kjønn, jf. § 5 første ledd andre punktum.

Direkte og indirekte forskjellsbehandling Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes kjønn, jf. § 5 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av kjønn, jf. § 5 andre ledd tredje punktum. Omsorgsansvar for små barn omfattes av indirekte diskriminering på grunn av kjønn.

Lovlig forskjellsbehandling

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6. Forskjellsbehandling på grunn av graviditet, samt foreldrepermisjon forbeholdt det ene kjønn omfattes ikke av unntaksbestemmelsen. Vernet mot slik forskjellsbehandling er tilnærmet absolutt.

Bevisbyrde

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 27.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er” grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om B handlet i strid med likestillingsloven § 6, da A ikke fikk praksisplass i forbindelse med PPU studiet. Ombudet vil kort slå at fast A ble stilt dårligere i lovens forstand da hun ikke fikk praksisplass høstsemestret 2015 i forbindelse med PPU studiet.

Ombudet mener videre at eposten av 29. september 2015 fra praksisleder, C, gir grunn til å tro at As forestående situasjon som småbarnsmor ble vektlagt da hun ikke fikk praksisplass. Det vises til følgende sitat i eposten:

Det viste seg vanskelig å finne praksisplass til deg i Y på grunn av din situasjon med svært liten baby når du skal ut etter jul (…) Jeg vil råde deg til å vente til etter jul, kjenne på hvordan din nye livssituasjon (og Baby) er.

Ombudet finner på denne bakgrunn at det er grunn til å tro at forestående omsorg for små barn har fått negativ betydning ved avslag på praksisplass. Bevisbyrden går dermed over på arbeidsgiver.

Har B sannsynliggjort at forskjellsbehandlingen er begrunnet i andre forhold?

Når bevisbyrden går over på arbeidsgiver stilles det strenge krav til tidsnær og etterprøvbar dokumentasjon, jf. for eksempel nemndas sak 22/2015.

Universitetet erkjenner at det ikke oppfylte sine forpliktelser overfor A, da de ikke skaffet henne en praksisplass høsten 2015. Videre at de er erstatningspliktige ettersom studenten har lidt et økonomisk tap som direkte følge av feilen. Universitet bestrider imidlertid at det var As forestående situasjon som småbarnsmor som var årsaken til at hun ikke fikk praksisplass høsten 2015.

B viser til at Z vgs. ikke kunne ta imot A i aktuelle uker fordi hun ikke gikk samme løp som studenten de allerede hadde sagt ja til. Dette var etter universitetets syn ikke faglig tilrådelig. Ombudet mener at hendelsesforløpet og den fremlagte epostkorrespondansen støtter universitetets begrunnelse. Epostkorrespondansen mellom universitetet og Z videregående skole viser at det var andre omstendigheter enn As forestående situasjon som småbarnsmor som førte til at hun ikke fikk praksisplass høsten 2015.

Det fremgår av e- post 10. september fra Z vgs. at det er «ikke aktuelt for praksislærerne i engelsk å ha to studenter i ulike løp, og på ulike tidspunkt. Det blir for mye å holde styr på.» Selv om E i samme epost skriver at «studenten bør vurdere om hun skal i gang med praksis samtidig som hun har et nyfødt barn, jf. praksisperioden krever fulltidsinnsats.», mener ombudet at det avgjørende var at A hadde et annet studieløp enn D som de allerede hadde akseptert. Dette bekreftes igjen av slutten på nevnte epost:

«Lærerne kan gjerne ta imot to studenter, gitt at disse følger samme løp, på samme tid.»

Ombudet ser at formuleringene i noen av epostene var uheldige. Det er også tydelig for ombudet at universitetet startet prosessen med å finne en praksisplass til A for sent. Innen universitetet sendte forespørselen til Z vgs. 9. september, hadde skolen allerede tilbudt praksisplasser basert på universitetets liste over studenter av 24. juli. Denne omstendigheten og eventuelle andre kommunikasjonsproblemer partene hadde seg imellom, skyldtes imidlertid ikke As graviditet eller forestående situasjon som småbarnsmor.

Ombudet mener på denne bakgrunn at det er sannsynliggjort at det var andre årsaker enn forestående situasjon som småbarnsmor som var bakgrunnen for at A ikke fikk praksisplass.

Konklusjon

Ombudet konkluderer med at B ikke handlet i strid med likestillingslovens § 5, da A ikke fikk praksisplass i forbindelse med Praktisk pedagogisk utdanning studiet.