Regelverk for utstedelse av lang fødselsattest var ikke diskriminerende

Beskrivelse av saken Saken gjelder om lang fødselsattest utstedt i tråd med forskrift om folkeregistrering av 9. november 2007 § 10-5 tredje ledd, er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønnsidentitet.

Lang fødselsattest er en attest med opplysninger om foreldres navn og opplysninger om navneendring. § 10-5 tredje ledd i forskriften lyder:

Ved utstedelse av lang attest skal attesten i de tilfeller det er aktuelt, gi opplysning om at navnet er endret ved bevilling/melding, når bevillingen/meldingen er gitt og av hvilken myndighet

A endret juridisk navn fra B til A i januar 2014. I august 2016 endret A juridisk kjønn og fikk tildelt kvinnelig personnummer. Det sentrale folkeregister (Folkeregisteret) utstedte lang fødselsattest til A 1. september 2016. Merknader om navneendring fremgår av attesten.

Partenes syn på saken

A:

A mener det er i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk å utstede lang fødselsattest hvor opplysninger om navnendring fremgår.

Forskrift om folkeregistrering § 10-5 må forstås slik at opplysninger om navnendring ikke skal fremgå av den lange fødselsattesten, fordi det ikke er aktuelt å oppgi disse opplysningene.

A har i sin klage forklart at det oppleves som manglede annerkjennelse av hennes kjønnsidentitet at fødselsattesten inneholder opplysninger om at hun har endret juridisk kjønnsstatus.

Skatteetaten:

Skatteetaten mener at forskrift om folkeregistrering § 10-5 ikke diskriminerer på grunnlag av kjønnsidentitet. Bestemmelsen er gitt for å vise historiske korrekte opplysninger. Navneendring er basert på et eget regelregime, og er således ikke direkte knyttet til lov om endring av juridisk kjønn.

Utgangspunktet i folkeregisterforskriften § 10-5 annet ledd, er at lang fødselsattest skal inneholde foreldres navn i tillegg til fødested og det som er nevnt i forskriften § 10-3. Slik attest er i utgangspunktet myntet på personer under 18 år. De over 18 år vil automatisk få kort attest med mindre man ber om lang attest. Kort attest inneholder ikke opplysninger om foreldres navn eller navneendringer. At det skal fremgå opplysninger om navneendring av lang attest, henger sammen med at den skal vise historikk med hensyn til foreldrenes navn på barnets fødselstidspunkt og navneendringer som er foretatt.

Bestemmelsen i forskriften § 10-5 tredje ledd som sier at det «Ved utstedelse av lang attest skal attesten i de tilfeller det er aktuelt, gi opplysning om at navnet er endret ved bevilling/melding» innebærer ikke en vurdering av om det er aktuelt i den enkelte sak. At det står «i de tilfeller det er aktuelt» henger sammen med at det bare er i de tilfeller navnet er endret at bestemmelsen er aktuell.

I praksis benyttes lange attester i tilfeller der slektskap og navnehistorikk er av betydning. Eksempler kan være når foreldre skal overføre medlemskap i f.eks. boligbyggelag, ved utstedelse av pass for barn født i Norge av nordiske foreldre, opprettelse av bankkonto og ved søknad om studie-/skoleplass i utlandet. Videre utstedes lange attester til utenlandske barn født i Norge for å dokumentere fødsel overfor hjemlandets myndigheter.

Dersom man ikke ønsker at navneendring skal fremgå av attesten, men likevel vil dokumentere hvem som er foreldre, kan man isteden be om kort fødselsattest sammen med en utskrift fra Det sentrale folkeregister på hvem som er registrert som foreldre.

Ombudets oppgave i klagesaker

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er brudd på diskrimineringsloven om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering) eller ikke, se § 22 og diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd (avsnitt).

Ombudets vurdering

Diskrimineringsloven om seksuell orientering forbyr diskriminering på grunn av kjønnsidentitet, se § 5. Ombudet skal ta stilling til om utstedelsen av lang fødselsattest i tråd med forskrift om folkeregistrering av 9. november 2007 § 10-5 tredje ledd, er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønnsidentitet.

A har anført at forskriften må forstås slik at opplysninger om navneendring i hennes tilfelle ikke er aktuelt og at utstedelsen av attesten derfor er i strid med ordlyden i forskriften. Ombudet presiserer at vi kun har kompetanse til å ta stilling til om diskrimineringslovgivningen er brutt. I denne saken betyr det at et eventuelt brudd på den aktuelle forskriften ikke blir vurdert.

Ombudets videre vurderingen av om regelverket er i strid med diskrimineringsforbudet vil ta utgangspunkt i direktoratets forståelse av forskriften § 10-5 tredje ledd, som innebærer at lang attest alltid inkluderer opplysninger om navneendring dersom slik endring er gjort.

Er regelverket for lang fødselsattest i forskrift om folkeregistrering i strid med forbudet mot diskriminering?

For å kunne slå fast at et regelverk er diskriminerende, er det et grunnleggende vilkår at regelverket har som formål eller resultat at noen kommer i en dårligere stilling eller behandles dårligere enn andre.

Ombudet er ikke enig i Skatteetatens anførsel om at forskrift om folkeregistrering § 10-5 ikke kan være diskriminerende fordi bestemmelsen er gitt for å vise historiske korrekte opplysninger. Fremlegging av en lang fødselsattest vil innebære at opplysninger om personens kjønnsidentitet blir kjent. Ombudet har i tidligere saker lagt til grunn at personer som har endret juridisk kjønn har et berettiget behov for å i størst mulig grad ha kontroll over hvilke opplysninger om dem som er offentlig tilgjengelig. Dette har vært tema i Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk 2017–2020, og i forarbeidene til loven om endring av juridisk kjønn. Av handlingsplanen fremgår det blant annet: For personer som har endret juridisk kjønn vil det være viktig å kunne presentere personlige dokumenter som er i tråd med deres nye juridiske kjønn.

Fremlegging av attester fra Folkeregisteret må antas å være nødvendig i mange sammenhenger. Et dokument som inneholder opplysninger om navneendring vil derfor som utgangspunkt være egnet til å stille noen dårligere på grunn av kjønnsidentitet.

Ombudet har likevel konkludert med at utstedelsen av lang fødselsattest ikke er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønnsidentitet. Slik ombudet forstår As opplysninger og Skatteetans redegjørelse, så har ikke lang fødselsattest et selvstendig anvendelsesområde. Det finnes ikke tilfeller der fremleggelse av lang fødselsattest er eneste mulighet. Ombudet har særlig sett hen til at der det er behov for å dokumentere slektskap mellom om barn og foreldre, kan det gjøres ved å benytte annen dokumentasjon fra Folkeregisteret.

På den bakgrunn mener ombudet at regelverket ikke innebærer at personer som bytter navn på grunn av kjønnsidentitet stilles dårligere i lovens forstand.

Konklusjon

Forskrift om folkeregistrering § 10-5 er ikke i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering § 5. A ble ikke diskriminert da hun fikk utstedt lang fødselsattest som inneholdt opplysninger om endring av juridisk navn.