Retten fant det bevist at Tvedt i intervjuet hadde uttalt at Vigrid ”…ønsker å ta makten i samfunnet, renske ut jødene…”. Han uttalte også at ”…jødene er hovedfienden, de har drept vårt folk, de er ondskapsfulle mordere. De er ikke mennesker, de er parasitter som skal renskes ut…”, ”…de har drept millioner av vårt folk og overtatt makten i vårt land”. Han ga også uttrykk for at Vigrid er i krig med jødene, samtidig som har uttalte at medlemmene i Vigrid gis våpen- og kamptrening. Tvedt uttalte også at han ikke ville beklage det, dersom noen av hans medlemmer kom til å skade norsk jøder eller noen med innvandrerbakgrunn.

Avgjørende for rettens tolkning av uttalelsene var hva en vanlig avisleser ville legge i utsagnene, ut fra en normal språklig oppfatning. Etter rettens oppfatning var uttalelsene så klare og entydige at de ga lite rom for tolkninger. Retten fant ikke å kunne legge vekt på Tvedt sine forklaringer om hva han hadde lagt i de forskjellige uttalelsene, som blant annet henvisning til et opprinnelig norrønt innhold av begrepet ”menneske”.

Retten til ytringsfrihet står sterkt i norsk rett, og retten avviser ikke at utsagn som er beskyttet av ytringsfriheten ikke kan gjøres straffbare. Spørsmålet er hvor grensen mellom det som rammes av straffeloven § 135 a og det som aksepteres innenfor ytringsfrihetens vide rammer, skal trekkes. Retten viste i den sammenheng til Høyesteretts avgjørelse i den såkalte Sjøliesaken, fra 2002, hvor de fremkommer at det kan vær av betydning om utagnet oppfordrer eller gir tilslutning til integritetskrenkelser eller om det innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd. Retten kommer ikke inn på uttalelsene fra FNs Rasediskrimineringskomite fra august 2005, som kritiserer denne avgjørelsen for å trekke for snevre grenser for straffbare rasistiske ytringer i Norge. Komiteen oppfordrer til at ytringer som dem som ble fremsatt av Sjølie, for fremtiden ble gjort straffbare i Norge.

Retten kom til at Tvedt sine uttalelser samlet innebar en så grov nedvurdering av jødenes menneskeverd, både etnisk og religiøst at de må rammes av straffeloven § 135 a. Retten kom også til, under tvil, at uttalelsene også innebar en godkjennelse eller oppfordring til integritetskrenkelser mot jødene.