- Vi vil alle bevare folks verdighet, men hvilken verktøykasse vi skal bruke for å få det til, kan diskuteres, sa møteleder Hege Herø fra YS. Med det oppsummerte hun gjennomgangsproblematikken på Likestillings- og diskrimineringsombudets åpne seminar om et helhetlig diskrimineringsvern.

Politikerne har våknet
Arbeidet for en felles lovgivning er på ingen måte noe nytt. Organisasjoner som jobber mot diskriminering har lenge sett behovet for et bredere vern. I mars i år kom også politikerne med for alvor, da en gruppe Stortingsrepresentanter bestående av blant andre Erna Solberg fremmet forslag om en generell, overordnet lovgivning uavhengig av diskrimineringsgrunnlag. Nå skal regjeringen sette ned et utvalg som skal utrede en samlet diskrimineringslov.

Vanskelig å trekke grenser
- Problemet er å definere hva som er et menneskerettslig diskrimineringsgrunnlag, sier førsteamanuensis Marius Emberland fra det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.
– Hvor går grensen mellom å beskytte alt og alle i samfunnet og det som menneskerettslig sett fortjener å komme innenfor rammen? Det var det delte meninger om.

- Vi er bundet av vår tid
Gerd Egede-Nissen fra NHO mente en ny, felles diskrimineringslov burde inneholde en uttømmende liste over diskrimineringsgrunnlagene den skal dekke. Det bekymret Dag Øistein Ensjø fra Menneskerettighetsalliansen.
- Da den europeiske menneskerettighetskonvensjonen ble vedtatt i 1950 var ikke seksuell orientering nevnt med ett ord. Senere har man slått fast at slik diskriminering er akkurat like uakseptabel som all annen diskriminering. Det var mulig nettopp fordi EMKs liste over diskrimineringsgrunnlag ikke var uttømmende, sa Ensjø og understreket at vår forståelse for hva som er grunnlag for diskriminering er både historisk og kulturelt betinget.
- Vi er like bundet av vår tid i dag som i 1950. Vi må ikke tro at vi sitter med en fullstendig forståelse. Da risikerer vi å utelukke viktige grupper i framtida, sa han.

Rullestolen er ikke problemet
Janne Skei fra Norges Handikapforbund var opptatt av at manglende tilgjengelighet også måtte få plass i den nye loven.
- Fremdeles forklarer man funksjonshemmedes utestengning ved å vise til deres fysiske egenskaper. Det er ikke det at et bygg mangler heis som er problemet. Problemet er at Kari Nordmann sitter i rullestol. Det er forferdelig at det fremdeles er politisk uproblematisk å bruke en slik forklaringsmodell, sa hun. Også Per Akselsen fra Landsforeningen for Overvektige vet hva det vil si å selv bli ansvarliggjort for diskriminering.
- Overvekt blir ofte oppfattet som noe selvforskyldt og våre medlemmer utsettes daglig for nedsettende bemerkninger og krenkende situasjoner, sa han.

Lærer av EMK
- Det er jo ingen som vil bli diskriminert, sa Berit Vegheim fra Stopp Diskrimineringen. Sammen med Karin Stoltenberg fra Statens Seniorråd så hun ingen problemer med en åpen liste over diskrimineringsgrunnlag.
- Det er viktig å ha en oppramsning, men denne bør inkludere en åpen formulering på samme måte som ”annen status” gjør det i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, sa Stoltenberg. Hun hadde liten tro på at en slik formulering ville åpne for et vell av søksmål fra bergensere og blondiner.
- Hvis EMK kan tolke og håndheve en slik formulering, kan vi det også.