Det var bred støtte for regjeringens forslag om dette på Stortinget.

- Tiden var moden for å ta dette skrittet, sier justisminister Knut Storberget. Med denne saken har regjeringen oppfylt et viktig løfte fra Soria Moria-erklæringen.

Norge bekrefter nå sin status som foregangsland innen likestilling. 

Konvensjonen har hatt stilling som norsk lov siden 2005, da den ble tatt inn i likestillingsloven. Når kvinnediskrimineringskonvensjonen nå tas inn i menneskerettsloven, betyr det at konvensjonen får forrang. Den skal med andre ord gå foran annen norsk lov hvis reglene strider mot hverandre.

- Ved å gi konvensjonen forrang sender vi et sterkt signal både her hjemme og i det internasjonale samfunnet om hvor viktig det er å styrke og sikre kvinners rettigheter, sier Storberget.

Kvinnediskrimineringskonvensjonen er ratifisert av 185 stater. Dette gjør konvensjonen til en av menneskerettskonvensjonene med aller størst oppslutning. Statene har etter konvensjonen plikt til å avskaffe diskriminering av kvinner på ulike områder. Konvensjonen inneholder grunnleggende verdier som ikke skal måtte vike i møte med nasjonale regler. Den tilhører grunnstammen i vernet av menneskerettighetene, og skal derfor ha det særskilte vernet som menneskerettsloven gir. Det får den i dag. 

Endringen innebærer ikke noen nye forpliktelser for Norge, og den får heller ikke umiddelbare konsekvenser for norsk lovgivning. Rettighetene i konvensjonen må fortsatt veies opp mot andre sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet og religionsfrihet. Rettslig sett innebærer derfor ikke inkorporeringen noen stor endring.  Vernet i menneskerettsloven er likevel viktig – både symbolsk og rettslig. Det sikrer at både lovgiver og forvaltningen også i fremtiden må ta likestillingen på alvor.
kilde:regjeringen.no