Frafall – hva vil partiene gjøre?

En tredel av alle skoleelever dropper ut av videregående skole før de har fått vitnemål eller fagbrev. Gutter og minoritetsungdom er overrepresentert blant dem som slutter. Hva kan gjøres for å sikre alle like muligheter til utdanning?

Likestillings- og diskrimineringsombudet er bekymret for hva det høye frafallet betyr for ungdommers muligheter til utdannelse og jobb senere i livet. Nå etterlyser hun konkrete tiltak fra politikerne.

- Det er på høy tid at politikerne engasjerer seg og prioriterer tiltak for å redusere frafallet fra videregående skole. Valgkampen er en mulighet for partiene til å vise at de tar saken på alvor, sier ombud Beate Gangås.

LDO har gått gjennom de ulike partienes partiprogrammer. Under finner du en oversikt over hvordan partiene vil møte frafallsproblematikken.

Sosialistisk venstreparti (SV)

  • SV vil styrke og profesjonalisere rådgivningstjenesten gjennom økte ressurser og ved klarere kriterier for kompetanse. 
  • SV vil innføre obligatorisk yrkesveiledning fra 8. klasse for alle elever.
  • Opplæringen både i fellesfagene og programfagene skal yrkesrettes i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
  • SV ønsker å styrke elevenes mulighet for å omsette yrkesteorien til praksis allerede første skoleår.
  • 2+2-modellen bør løses opp og gjøres langt mer fleksibel, slik at elevene i opplæringstida får bedre forutsetninger for å omsette yrkesteorien til god praksis.
  • SV vil reformere lærlingeordningen, slik at arbeidslivets parter i et samarbeid med det offentlige fastslår behovet for lærlingeplasser. (…) På sikt vil SV at en slik reform skal munne ut i en lovfesting av retten til lærlingeplass. 

Senterpartiet (SP)

  • SP vil at fylkeskommunene utarbeider strategier for å hindre frafall i videregående skole. Dette kan
  • være bedre registreringssystem for fravær, tettere oppfølging fra lærere, oppfølging fra helsestasjoner og bedre oppfølging av elever som bor på hybel.
  • SP vil redusere frafallet i videregående skole ved å øke antall lærlingeplasser betydelig og la elevene beholde retten til skoleplassen sin.
  • SP vil legge til rette for alternative ordninger for elever som ikke klarer å fullføre skoleløpet innenfor normen. Det kan for eksempel være mer praksis og mindre teori, eller opplæring som fører til praksisbrev.
  • SP vil ha et samarbeid med arbeidsmarkedstiltaksbedrifter for å få elevene som har droppet ut i aktivitet.
  • SP vil tilby intensivkurs for elever som har strøket i ett eller flere fag.
  • SP vil ha en helhetlig gjennomgang av skolehelsetjenesten som tilbys på ungdomsskole og videregående skole.

Arbeiderpartiet (AP)

  • AP vil gjøre de teoretiske fagene i yrkesfaglige studieprogram mer praksisnære, og legge opp til mer varierte undervisningsformer.
  • AP vil øke antall læreplasser både i offentlig og privat sektor, blant annet gjennom å lovfeste retten til læreplass.
  • AP vil gi tilbud om alternative løp i videregående opplæring som er mer praktisk rettet, samt gi flere tilbud der hele eller større deler av opplæringen foregår i arbeidslivet.
  • AP vil overføre god praksis i arbeidet mot frafall og sette inn tiltak der problemet er størst.

Kristelig folkeparti (KrF)

  • KrF vil innføre en sentral tilskuddsordning (frafallspott) som skoler, fylkeskommuner og kommuner kan søke penger fra for å bekjempe frafallet i videregående opplæring.
  • KrF vil at alle som ønsker det, skal få læreplass.
  • KrF vil at rådgivningstjenesten og samarbeidet mellom ungdomskolen og videregående skole må styrkes.
  • KrF vil at også lærlinger må få tilbud om rådgivning.
  • KrF vil utvide bruken av lærekandidatordningen, for å sikre dem som trenger det, et kompetansebevis på et lavere nivå enn fagbrevet og dermed hindre frafall.

Venstre (V)

  • Venstre vil gjeninnføre praktiske tilvalgsfag i 8.-10. klassetrinn
  • At retten til videregående opplæring forlenges med ett år.
  • Venstre vil at retten til videregående opplæring etter søknad om omvalg kan utvides med inntil to opplæringsår.
  • Venstre vil at alle skoler skal tilby utdannelses- og yrkesveiledning gjennom et rådgiverteam bestående av en lærer, en ekstern rådgiver gjerne fra næringslivet - og dersom eleven selv ønsker det; en foresatt.
  • Venstre vil legge til rette for en mer fleksibel modell i yrkesfagene med mulighet for mindre teori og mer praksis det første året.
  • Venstre vil videreutvikle lærekandidatordningen for å sikre at flest mulig går ut av videregående opplæring med dokumentasjon på sin kompetanse.

Høyre (H)

  • Høyre vil iverksette et program for å stoppe frafall i skolen, med særlig fokus på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene bl.a. ved å styrke rådgivningstjenesten og dele denne i sosialrådgivning og yrkes- og utdanningsveiledning, og å gjøre systematiske forsøk med miljøarbeider på skoler med høyt frafall.
  • Høyre vil arbeide for et mer tilpasset og differensiert undervisningstilbud innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram.
  • Høyre vil åpne for bransjedrevne opplæringsløp i samarbeid med offentlige skoler på yrkesfaglige utdanningsprogram.

Fremskrittspartiet (FrP)

  • FrP vil se på mulige tiltak for å redusere frafallsprosenten, slik som økt praktisk undervisning og fleksibel skoledag 
  • FrP vil legge til rette for et bedre samarbeid mellom skole og næringsliv, blant annet ved å kombinere et lærlingtilskudd per elev, med fjerning av arbeidsgiveravgift for å dekke utgifter til den praktiske og teoretiske delen av yrkesutdanningen
  • FrP vil forsterke rådgivningstjenesten