En kvinne fikk avslag på ventestønad fordi hun ble syk under graviditeten. Både Likestillings- og diskrimineringsombudet og likestillings- og diskrimineringsnemnda mente hun var diskriminert.

Regelverket ble endret, men departementet avslo å endre avslaget. Da hun tok kontakt med advokat for å kreve omgjøring og erstatning, fikk hun ikke innvilget fri rettshjelp før Sivilombudsmannen hadde insistert på at hun skulle ha det.

Advokaten til kvinnen krevde omgjøring og erstatning og insisterte på at departementet var forpliktet til det som en følge av sin aktivitetsplikt i likestillingsloven § 1a. Det ble også vist til Kvinnekonvensjonens artikkel 2 første ledd og plikten til å ta i bruk egnede tiltak for å bringe diskriminering av kvinner til opphør, og aktivitetsplikten i det EU- rettslige graviditetsvernet.

Prinsipielt viktig vedtak

- Beslutningen til departementet om å omgjøre det diskriminerende vedtaket er prinsipielt svært viktig. Det synliggjør at forvaltningen plikter å endre diskriminerende vedtak, selv der det gjelder relativt små beløp, sier likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.

I rettshjelpsmeldingen som Stortinget skal behandle den 15. juni foreslås det ikke å gjøre diskrimineringssaker til en prioritert gruppe av saker. Det er uakseptabelt at myndighetene på denne måten ikke er villig til å sikre de økonomiske forutsetningene for at alle som diskrimineres, og ikke bare de som har råd til det, faktisk kan få sin rett.