Likestillings- og diskrimineringsnemda (LDN) behandlet på sitt møte 17. juni saken om religiøse hodeplagg i politiet. Det er som likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har klaget Justisdepartementet inn for nemnda. Nemndas avgjørelse ventes over sommeren. Her er LDOs innlegg på nemndsmøtet, ved leder for juridisk avdeling, Elisabeth Lier-Haugseth:

Retten til arbeid og utdanning uavhengig av kjønn og religion

Denne saken reiser spørsmål om retten til ikke å bli diskriminert på grunn av religion og kjønn i arbeid og utdanning. Dette er en ikke helt uvanlig problemstilling, som ombudet og nemnda jevnlig møter.

Det som er spesielt i denne saken er - i tillegg til en voldsom oppmerksomhet i media og samfunnet for øvrig, samt i det politiske landskapet - at saken reiser spørsmål om retten til utøvelse av viktige oppgaver som ligger til statsapparatet.

Det handler om offentlige stillinger i et betydelig antall, og i mange sammenhenger har det offentlige monopol på en rekke forskjellige yrker, som for eksempel politiet. Det stiller særlige krav til myndighetene ved utforming av regelverk for vilkår for å kunne utføre disse viktige oppgavene.  

Uniformsreglementets faktiske konsekvenser

Ombudets konklusjon er at Justisdepartementet handler i strid med diskrimineringsloven og likestillingsloven når de ikke endrer reglementet. I det ligger en forutsetning om at reglementet slik det er utformet i dag, er i strid med de nevnte lover.

Uniformsreglementet stiller faktisk sett personer som bruker religiøse hodeplagg dårligere enn andre på grunn av religion. Vi antar at reglementet i størst grad rammer kvinner som bærer skaut (hijab), lagt til grunn i all tidligere forvaltningspraksis, også den tidligere Klagenemnda for likestilling. Reglementet er i utgangspunktet i strid med diskrimineringsloven og likestillingsloven. Bruk av hijab, turban, kippa, mv, er omfattet av vernet.

Justisdepartementet har i liten grad drøftet spørsmålet om forbud mot religiøse hodeplagg er i strid med likestillingsloven. Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) tar heller ikke opp dette spørsmålet i særlig grad i sine saker, men nøyer seg med å drøfte spørsmålet under vernet mot diskriminering på grunn av religion. Den gir derfor ikke særlig veiledning når det gjelder spørsmålet om forskjellsbehandlingen likevel er lovlig.

Jeg går ikke gjennom likestillingslovens forbud mot diskriminering, men minner om at vernet, også mot indirekte diskriminering, er sterkt i norsk rett. Det skal mye til før vilkåret om lovlig forskjellsbehandling er oppfylt.

Jeg vil også minne om Norges forpliktelser etter FNs kvinnekonvensjon, som er gitt semikonstitusjonell status, med forrang foran norsk lov. Vernet i konvensjonen må også tillegges betydelig vekt ved vurderingen av om uniformsreglementet slik det er utformet i dag, er i strid med forbudet mot indirekte diskriminering i likestillingsloven.

Unntaksadgangen

Det er ingen uenighet i at uniformsreglementet ivaretar et saklig formål; nøytralt og upartisk.

Nødvendig?

Det ombudet har lagt vekt på er i hvilken grad Justisdepartementet har dokumentert at det er nødvendig ikke å tillate religiøse hodeplagg i polititjenesten.

Ombudet mener at Justisdepartementet ikke har dokumentert at et så strengt krav til uniformen er nødvendig for at uniformen skal framstå nøytral og upartisk.
Tvert i mot: Både Politidirektoratet og Justisdepartementet selv har i sin tidlige behandling av saken gitt uttrykk for at man praktisk kan tilpasse religiøse hodeplagg og fortsatt ivareta hensynet til nøytralitet.

Ombudet kan heller ikke se at departementet har vist til at de er en reell risiko for at den offentlige ro og orden eller trygghet settes i vare dersom man åpner for slik bruk.

Oppfatninger i befolkningen?

I diskusjonen blir det ofte vist til betydningen av oppfatningene i befolkningen generelt, hvordan vil folk reagere på at en polititjenesteperson bærer et religiøst hodeplagg? Ombudet mener at det ikke er dokumentert at eventuelle negative reaksjoner vil føre til for eksempel fare for sikkerhet eller for offentlig ro og orden. Jeg viser i den sammenheng til reaksjoner mot kvinnelige politibetjenter den gang kvinner i politiet var noe nytt å forholde seg til.

Domstolsadministrasjonens beslutning

Ombudet vil også minne om at Domstolsadministrasjonen nylig besluttet ikke å innføre forbud mot religiøse og politiske symboler for dommere. Riktignok er ikke det maktutøvelse, men tross alt representant for landets dømmende makt – og svært avhengig av tillit i hele befolkningen. 

Andre land

I Sverige har de fra 2008 tillatt religiøse hodeplagg i politiet, og Metropolitan Police i London, Storbritannia har i flere år tillatt dette. Det viser at vurderingene av nødvendighetskravet varierer. Dette er land som er sammenlignbare med Norge.

Mangfoldsrekruttering og aktivitetsplikt

Politidirektoratet har vist til at politiet, som landets sivile maktapparat, skal representere et speilbilde av befolkningen. Det er avgjørende å rekruttere tjenestefolk som representerer mangfoldet i befolkningen. Både når det gjelder kjønn, etnisitet og religion.

Dersom myndighetene opprettholder forbudet mot religiøse hodeplagg som del av uniformen, er det særlig muslimske kvinner som bærer hijab som del av sitt religiøse uttrykk, som rammes av et, etter vår vurdering, usaklig yrkesforbud.

Staten har et særlig ansvar for å ivareta og legge til rette for at befolkningen speiles i et bredt utvalg av stillinger. Det følger for så vidt også av aktivitetsplikten i både likestillingsloven og diskrimineringsloven. Ombudet har ikke drøftet spørsmålet om aktivitetsplikt i sin uttalelse, men mener at det kan stilles spørsmål ved om aktivitetsplikten er oppfylt dersom staten opprettholder et reglement som stenger ute personer på grunn av sin religion og indirekte på grunn av sitt kjønn.

Dokumentasjonskrav

Ombudet og nemnda har i de sakene som har vært behandlet om hijab, stilt strenge krav til arbeidsgiver når det gjelder å dokumentere at vilkårene for å gjøre unntak fra diskrimineringsforbudet er oppfylt. Arbeidsgiverne har hittil ikke klart å oppfylle kravet. Det er viktig når nemnda nå behandler denne saken, at kravene til dokumentasjon ikke blir lempeligere, men at Justisdepartementet i samme grad som andre arbeidsgivere dokumenterer at alle vilkårene for unntaksadgangen er oppfylt.

Ringvirkninger

Dersom nemnda kommer til at religiøse hodeplagg ikke skal være tillatt sammen med politiuniformen, vil det kunne få konsekvenser for arbeidslivet generelt, og flere arbeidsgivere har allerede gitt uttrykk for at de vil påberope seg praksis på dette området. Det er derfor viktig at nemnda, hvis den kommer til motsatt resultat av ombudet, presiserer forskjellen på denne type stilling og andre stillinger.