Etter 22. juli har vi sett et Norge som i langt større grad enn tidligere har vært preget av omtanke, inkludering og respekt for hverandre. I går var likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik i møte med barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken for å snakke om hva de sammen kan gjøre for å sikre at det blir den norske virkeligheten også i framtiden.
- Vi kommer ingen vei med å fordele skyld og peke på syndebukker. Dette angår oss alle, og vi har alle et ansvar for å forme det samfunnet vi lever i. Ikke bare på valgdagen, men hver dag, i hvert eneste møte og i hver eneste samtale, sier Ørstavik.
For henne er det tre grep som er viktige å få på plass nå; flere møteplasser, bedre lovverk og en real opprenskning i samfunnsdebatten.
Nasjonal dugnad for mangfold
- Drapene i Oslo og på Utøya har vist oss at stereotypier, fremmedfrykt og fordommer kan få katastrofale konsekvenser. Og selv om alle i dag synes drapsmannens handlinger er forferdelige og uforståelige, er mange av de stereotypiene og fordommene han bygget sin virkelighetsoppfatning på langt fra ukjente. De har preget både kjøkkenbordssamtaler og samfunnsdebatten i lang tid. Det viser at det er behov for en nasjonal holdningskampanje, sier Ørstavik. Hun er likevel opptatt av at den ikke må bli en nasjonal pekefingerkampanje.
- Alt det engasjementet vi ser nå, viser at folk ønsker å engasjere seg. De ønsker å bidra. Men vi trenger en kampanje som gjør at flere mennesker møtes, snakker sammen og ser hverandre som enkeltindivider, ikke som de stereotypene vi kjenner fra media, sier hun, og viser til Antirasistisk senters Tea Time-kampanje som har dette som et av sine hovedmål.
Ansvarlig samfunnsdebatt
Hun er også opptatt av at mediene må utfordres til det samme; nemlig å se enkeltindividene, ikke bare gruppene og stereotypiene.
- Media har et spesielt ansvar. Mange av oss ser verden kun gjennom media. Jeg vil utfordre dem til å være enda mer bevisste på hvordan de fremstiller mennesker i artikler og innslag, slik at de ikke reproduserer fordommer og stereotypier, sier hun.
- Det gleder meg stort å se den reflekterte og analytiske måten media diskuterer sin rolle og hvordan de kan bidra til å skape en åpen, ansvarlig og opplysende samfunnsdebatt. Det er helt klart at det trengs mer kunnskap om hvordan vi definerer hverandre, og når kjennetegn, som for eksempel etnisitet og religion, er relevant. Kanskje det er på tide å tydeliggjøre og konkretisere dette punktet i Vær Varsom plakaten, sier hun.
Bedre lovverk
Samtidig er Ørstavik klar på at det ikke bare må kampanjer til. Vi må også se på lovverket generelt, og offentlige myndigheters aktivitetsplikt spesielt.
- I Storbritannia har de et lovverk som pålegger myndighetene å ikke bare motarbeide stereotypier, men også jobbe aktivt for å fremme felleskap, gode relasjoner og positive holdninger. Det burde vi også ha, sier Ørstavik.