Er luften for alle?

Åshild Flatebakken, seniorrådgiver og jurist i avdeling for lov og rettigheter, har sett nærmere på hvordan diskriminerings- og tilgjengelighetsloven kan gi et diskrimineringsvern for personer som for eksempel er allergisk mot parfyme.

På spørsmålet om personer med miljøhemming er omfattet av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven svarer Flatebakken ja.

Hva er en miljøhemming?

- Miljøhemming brukes som en samlebetegnelse på tilstander med en eller annen slags overfølsomhet for noe i miljøet, for eksempel parfyme, vaskemidler og planter, som gir plager og kan føre til sykdom, sier Flatebakken.

Hun utdyper at vi ikke har mye praksis når vi skal se nærmere på miljøhemming og diskriminering, men både Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda har uttalt at allergi er omfattet av lovvernet.

- Må anerkjenne utfordringen

- Vi hører om folk som isoleres i sine hjem, som ikke kan fungere på jobb eller skole, og som ikke kan gå på butikken. Hva kan Likestillings- og diskrimineringsombudet gjøre?

- Det vi først og fremst gjør er å anerkjenne at dette er en utfordring. Både for de som opplever at de ikke kan delta i samfunnet, men også for samfunnet som har som rettesnor og norm at alle skal kunne delta, sier Flatebakken.

- Dernest kan vi gjennom praksis og håndheving av loven lettere si noe om hvor mye tilrettelegging og endring en enkeltperson kan forvente av sine omgivelser.

Relevante saker

Både Likestillings- og diskrimineringsombudet og ankeinstansen Likestillings- og diskrimineringsnemnda har behandlet klager på manglende tilgjengelighet på grunn av miljøhemming.  

Flatebakken forteller at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har tre paragrafer som kan være særlig aktuelle i saker der personer har miljøhemminger.

- Først har vi paragraf 4, som sier at direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt.  Likestillings- og diskrimineringsnemnda behandlet en sak der en person stilte spørsmål ved om et flyselskap diskriminerer når de tillater servicedyr/kjæledyr i kabinen. Nemnda kom til at dette ikke var diskriminering, sier hun.

- Selv om hensynet til allergikere er viktig, må det vurderes opp mot andre grupper med nedsatt funksjonsevne som også har tilretteleggingsbehov. I tillegg kan det være andre samfunnshensyn som veier tyngre enn hensynet til en person. Nemnda mente at det i denne saken var flere og motstridende hensyn som måtte tas, og at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ikke automatisk ga noen plikt til å legge forholdene til rette på en optimal måte for alle grupper. Det avgjørende i denne saken var at det forelå gode og tilstrekkelige alternativer hvor hensynet til allergikere blir ivaretatt.

- Videre har vi paragraf 9 om plikt til universell utforming. Likestillings- og diskrimineringsnemnda behandlet en klage på tilgjengelighet til kjøpesenter for personer med hyperallergi. I denne saken uttalte nemnda at den ikke utelukker at spørsmålet om tilgjengelighet for personer med miljøhemminger kan vurderes etter bestemmelsen om universell utforming, sier Flatebakken.

Nemnda henla saken fordi den var av så generell karakter at den ikke var god nok til å belyse de spørsmål saken reiste.

- Den tredje paragrafen som kan brukes er paragraf 12 om plikt til individuell tilrettelegging. Plikten gjelder for arbeidsgiver, skole- og utdanningsinstitusjoner og kommunen med hensyn til barnehagetilbud og tjenestetilbud (sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven). Denne paragrafen uttrykker viktigheten av å kunne få tilrettelegging også når det krever litt ekstra. Det er særlig i skole og arbeidssammenheng at dette er ansett å være viktig, og hvor vi i dag har saker til behandling. 

Klage til ombudet

- Det å få behandlet flere saker som gjelder miljøhemminger vil bidra til å klargjøre grensene for diskrimineringsvernet, sier Flatebakken.

Men det er ikke den eneste veien å gå for å få til endringer. Likestillings- og diskrimineringsombudet har også en pådriveroppgave.

- Dersom vi for eksempel får klager som avdekker mangler i lovverket, så er det vår oppgave å gå til myndighetene med dette, sier Flatebakken, og understreker at økt kunnskap og bevissthet om hva som kan gjøres også er viktig for å bedre situasjonen til personer med miljøhemming, sier hun.