Fravær av likestillingspolitikk

Dommen fra Likestillingsutvalget, er så alvorlig at vi må diskutere hva vi skal gjøre, i stedet for å diskutere om diskriminering og mangel på likestilling er et problem.

Av likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik. Innlegget er svar på Magne Lerøs innlegg om Likestillingsutvalgets utredning.

Jeg blir derfor overrasket over Magne Lerø, redaktør i Ukeavisen Ledelse, når han blogger om Likestillingsutredningen denne uken. Han skriver: “Alt tyder på at vi har nådd grensen for hva staten og politikerne kan foreta seg for å skape mer likhet mellom kjønnene”.

Jeg mener Lerø gjør tre feil. For det første mener jeg han rosemaler likestillingssituasjonen i Norge. Jeg er enig i at vi har kommet langt og at vi har vunnet mange kamper. Jeg er uenig i at vi ikke har store utfordringer. Likestillingsutvalget viser at vi har langt igjen, og det som kanskje bekymrer meg mest er at norsk likestillingspolitikk er klasseskjev. Det vil si at desto mindre makt og påvirkning du har i samfunnet, desto mindre nyter du godt av likestillingstiltakene. Vi har en politikk som hovedsakelig er til for de av oss som har høy utdannelse og gode jobber.

For det andre mener jeg at Lerø misforstår Likestillingsutvalgets konklusjon. De sier at det er mangel på likestillingspolitikk som er problemet, og som fører til at vi står stille på sentrale områder. Likestillingspolitikk i Norge har handlet om velferdsgoder, og mangler systematikk, gjennomføringsevne og ressurser.

For det tredje mener jeg Lerø bagatelliserer likestillingsutfordringer. Han skriver blant annet: “Menn er menn og kvinner er kvinner (…) At menn og kvinner velger ulikt, hører til de små problemene i samfunnet”. Likestilling handler om mye mer enn det. Jeg ser det hver dag i min jobb. Folk blir diskriminert og trakassert. På arbeidsplassen, i skolen, på utesteder, i borettslaget, og på gaten. De store manglene i norske likestillingspolitikk gjør at det får minimale konsekvenser, om noen, å diskriminere i Norge i dag. Det er de som diskrimineres som bærer byrden.

Og til slutt: Jeg er enig i at vi skal diskutere virkemidlene Likestillingsutvalget foreslår. Er det de riktige grepene som skal til for å skape et likestilt samfunn? Men diskusjonen om vi må gjøre noe, mener jeg Hege Skjeie og utvalget la dø med sin grundige og alvorlige virkelighetsbeskrivelse.