Hatefulle ytringer må få konsekvenser
I fredagens Aftenposten hevder Knut Lindh at jeg tar for gitt at det blir mindre hat og vold dersom vi straffer hatske og diskriminerende utsagn alene. Det mener jeg ikke.
Mitt hovedpoeng i innlegget “Ikke nok med nabokjerringer” er nettopp det. Hatkriminalitet er et stort samfunnsproblem, som må løses med mange tiltak. Norske myndigheter har gjort alt for lite og satt av alt for lite penger til dette viktige arbeidet. FN har gjentatte ganger bedt myndighetene ta tak i dette store problemet. Min oppgave er å overvåke at norske myndigheter overholder internasjonale forpliktelser, slik at vernet mot hatefulle ytringer blir reelt. Da må jeg si i fra når det ikke er tilfellet.
Det viktigste jeg har bedt om er en nasjonal strategi mot hets og hatefulle ytringer. Jeg vil ha antidiskrimineringsarbeid mye tidligere inn i skolen, flere møteplasser og lovfestet antidiskrimineringsarbeid i kommunene og i det offentlige ellers.
For å sikre den ytringsfriheten både Lindh og jeg holder høyt, er det viktig å hindre de mest ekstreme hatefulle ytringene. Vi vet at trakassering og trusler skremmer mange bort fra samfunnsdebatten, og kan føre til vold. Konsekvensene er altså ikke bare en fattigere debatt, men også en samfunnsutvikling vi ikke vil ha. Retten til et effektivt vern mot hatefulle handlinger eller ytringer er en fundamental menneskerett, og en forutsetning for et sunt demokrati. Den rettigheten er like viktig som retten til å ytre seg fritt.
Jeg er derfor uenig med Lindh i at det er bra at påtalemyndigheten sjeldent reiser straffesak mot folk som kommer med rasistiske og hatefulle ytringer. Jeg mener tvert imot at det er et problem at få saker blir reist for domstolen, og at enda færre ender med domfellelse. FNs rasediskrimineringskomité har gjentatte ganger kritisert norske myndigheter for mangelfullt vern mot rasistiske ytringer. Komiteen oppfordrer myndighetene til å sikre nødvendig balanse mellom ytringsfriheten og ekstreme rasistiske ytringer, og ha en strategi for hvordan man mer effektivt skal håndtere rasisme i den offentlige debatten. Det er det på tide at Stoltenberg og norske myndigheter kommer i gang med.
Lovverket og straffebestemmelsene kan ikke gjøre denne jobben alene, men det kan heller ikke digitale nabokjerringer. Friske penger til holdnings- og mangfoldsarbeidet har vært fraværende i regjeringens politikk etter 22. juli. Den viktigste innsatsen mot hatefulle ytringer og handlinger skjer i det forebyggende, holdningsskapende arbeidet.
En forkortet versjon av dette innlegget står på trykk i Aftenposten tirsdag.