Sexkjøpsloven gir et mer likestilt og humant samfunn

Sexkjøpsloven sender et sterkt signal om at kjøp av seksuelle tjenester ikke er ønskelig i vårt samfunn. Med andre ord: Mennesker – menn, kvinner og barn – kan ikke handles med, vi er ikke varer. Å bli sett på og selv oppfatte seg som et produkt er ikke et yrke, det er ingen sommerjobb. Derfor fremmer kjøpsforbudet menneskeverd og kroppslig integritet. Vi vil ikke redusere mennesker til varer på et marked.

Det er i hovedsak menn som kjøper seksuelle tjenester, særlig fra kvinner og jenter, men også fra menn og gutter. Sexkjøpere lever ikke i isolasjon fra resten av samfunnet. Rådende verdier og normer påvirker dem like mye som andre mennesker. Hvis normen i samfunnet er at kropper er handelsvarer, vil vi ta disse normene til oss og handle i tråd med dem. Sexkjøpsloven bryter kraftig med forestillinger om menneskekroppen som en vare. Over tid vil en lov som forbyr handel i menneskekropper kunne føre til endringer i særlig menns holdninger og praksiser.

Loven er også et symbolsk uttrykk for at vi ikke ønsker prostitusjon som fenomen. Vi ønsker ikke praksiser som i beste fall gir kvinner mulighet til «makt» gjennom underordning. Slike individuelle løsninger bidrar til å opprettholde mangel på likestilling. Kjøp av seksuelle tjenester kan sees som kvinnediskriminering. Svært mange kvinner og jenter med prostitusjonserfaring opplever diskriminering før de går inn i, når de er i, og etter de har vært i prostitusjon.

Jeg oppfordrer alle som deltar i debatten til å unngå stigmatisering av kvinner med prostitusjonserfaring, uavhengig av hvordan de selv oppfatter dette. Det er kjøperne og menneske- og kvinnesynet vårt, loven adresserer. Dette forblir usynlig så lenge vi lar debatten handle om den enkelte kvinne i prostitusjon. Vi må beholde sexkjøpsloven nettopp fordi den setter fokus på kjøperne og sexindustrien, og fordi den bygger på en viktig erkjennelse av at prostitusjon er en situasjon preget av utnyttelse.

For å fjerne prostitusjon må vi, i tillegg til kjøpsforbudet, styrke sosialpolitiske tiltak som skal hindre rekruttering, og som skal fremme en vei ut av prostitusjon. Særlig viktig er det at personer utnyttet av sexindustrien får styrket bistand og beskyttelse gjennom tilstrekkelig finansierte lavterskeltilbud med høy kvalitet.

Staten er ifølge FNs kvinnekonvensjon forpliktet til å gjøre det den kan for å bekjempe menneskehandel og utnytting av kvinner til prostitusjon. En handlingsplan mot kjøp av seksuelle tjenester og prostitusjon, vil kunne gi en bredere og mer helhetlig tilnærming. Jeg håper derfor det nå virkelig er en politisk prioritet å skape et samfunn der menneskekroppen ikke er til salgs.

Innlegget står på trykk i VG søndag 26. mai 2013.