kvinnelobbymøte Geneve_nov2014_470x260px.jpg

En kritisk tid for likestillingen

En samlet europeisk kvinnebevegelse krever at politisk velvilje reflekteres med bedre overvåkingsmekanismer og flere penger. - Vi trenger at dørene til makten åpnes for kvinner, sier Nyaradzayi  Gumbonzvanda, presidenten for NGO-forumet til FNs kvinnekommisjon.

Neste år er det 20 år siden FNs handlingsplan for kvinners rettigheter, likestilling, utvikling og fred ble vedtatt. Dette skal markeres: Hva har vi oppnådd siden 1995 og hva må vi prioritere videre.

Sammen med flere norske kvinneorganisasjoner deltar Likestillings- og diskrimineringsombudet denne uken på et forberedelsesmøtet i Genève. 300 kvinne- og menneskerettighetsorganisasjoner (NGO-er) er samlet for å sikre at FN er et godt verktøy for mer nasjonal likestillingspolitikk.

Fremskritt

Flere jenter globalt får utdanning i dag enn for 20 år siden. Flere kvinner og jenter har nå tilgang til moderne prevensjon. Det har stadig blitt flere kvinneorganisasjoner, og flere kvinner har kommet inn i politikken.

Det nasjonale, regionale og globale rettslige rammeverket er også blitt styrket etter 1995.

- Blant annet har vi fått sikkerhetsrådets viktige resolusjon 1325, om kvinner, fred og sikkerhet fra 2000, og Europarådets konvensjon mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, sier Lone Alice Johansen fra Krisesentersekretariatet.

Hun legger til at FNs kvinnediskrimineringskonvensjon er viktigere enn noensinne også i Norge.

Økonomi

Tross fremgang er det fortsatt store strukturelle barrierer for kvinners likestilling i 2014. I Europa, rammes kvinner og jenter uforholdsmessig av miljøutfordringer, militarisering, økt fundamentalisme og økonomisk kriser. Svekking av arbeidstakeres rettigheter, økt arbeidsledighet og kutt i sosiale stønader, truer mer enn før kvinners økonomiske likestilling med menn.

Sivilt samfunn, kvinneorganisasjoner og nasjonale apparater som skal fremme likestilling, tappes for ressurser.

- Det er mer viktig enn noen sinne at statsbudsjetter nå inkluderer kvinne- og kjønnsperspektiver, sier styreleder i Norges kvinnelobby Margunn Bjørnholt.

Vold mot kvinner

Vold mot kvinner og jenter er fortsatt utbredt i alle land, også i land som Norge, som kan vise til gode likestillingsresultater på andre områder. 

- I Norge har vi også fått flere kvinnelige studenter og politikere, bedre kjønnsbalanse i styrene og mer likestilling i hjemmet takket være statlig virkemiddelbruk. Vi i juridisk rådgivning for kvinner er likevel svært bekymret for signalene som kommer fra regjeringen om eventuelt å fjerne virkemidlene, sier leder av JURK, Marta Trzcinska.

Hun fremhever viktigheten av at voldsutsatte kvinner kjenner til sine rettigheter. JURK ser ofte i sin saksbehandling at dette ikke er tilfellet.

Norge må være med

Leder av Mira-senteret Fakhra Salimi, er opptatt av at rasisme og etnisk diskriminering er et stort problem i dagens Europa. Hun etterlyser fokus på og handling for urfolkskvinners rettigheter. I tillegg er situasjonen til romkvinner i regionen svært alvorlig.

- Norge må være med å sette premisser for deres likestilling og ikke stå utenfor arbeidet i EU, som om dette ikke angår oss, sier hun.

Hovedårsakene til mangel på likestilling

Manglende strategi for likestilling mellom menn og kvinner gjelder for andre land også.

- Blant annet ser vi at de fleste regjeringer mislykkes i å skape en politikk som tar tak i fordommer, stereotypier og kvinnehat som ligger under diskriminering, trakassering og vold mot kvinner, sier Rachel Eapen Paul, LDOs deltaker på møtet i Genève.

- Regjeringen må gjøre mye mer for å forebygge strukturell diskriminering, vi trenger mer handling for å nå likestillingsmålene fra handlingsplanen som ble vedtatt i Beijing i 1995, sier hun.

Les også: 

Likestillings- og diskrimineringsombudets innspill og forslag til møtet i FN.

Likestillings- og diskrimineringsombudet høringssvar til regjeringens rapportering 

Norges kvinnelobbys anbefalinger Beijing+20 

Nordiske kvinners anbefalinger Beijing+20 

NGO Forum Beijing+20 UNECE