Påstand om diskriminering ved lønnsplassering av arbeidsledere

En kvinne som var daglig leder ved skolefritidsordningen i en kommune klaget til Likestillings – og diskrimineringsombudet fordi hun fikk mindre årslønn enn mannlige ansatte, ved teknisk drift i kommunen. Hennes årslønn var på kr 296.595, og hun hadde vært ansatt i kommunen siden 1983. De mannlige ansatte ved teknisk drift hadde en årslønn på kr. 321.945 og hadde vært ansatt i kommunen siden 1970/1980-tallet.

I saken drøfter ombudet om avlønning av klager er i strid med prinsippet i likestillingsloven § 5 om at kvinner og menn skal ha lik lønn for likt arbeid og arbeid av lik verdi.

I saken hadde klager og de ansatte ved teknisk drift ikke utført samme type arbeid. Spørsmålet var om klager hadde utført arbeid av lik verdi som de mannlige arbeidstakerne. Ombudet konstaterte at hvorvidt arbeidet er av lik verdi avgjøres på bakgrunn av en helhetsvurdering, der det legges vekt på den kompetanse som er nødvendig for å utføre arbeidet og andre relevante faktorer som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold. Ombudet kom til at klagers arbeid har lik verdi som arbeidet til de mannlige arbeidstakerne ved teknisk drift, og mente derfor at avlønningen var i strid med likestillingsloven § 5.

Ombudet vurderte om avlønningen var i strid med forbudet mot direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønn, jf. likestillingsloven § 3 første ledd. Ombudet la til grunn at den ulike avlønningen ikke er direkte begrunnet i kjønn fordi det var kvinner i avdeling for teknisk drift som hadde høyere lønn enn klager. Det var dermed ikke tale om direkte forskjellsbehandling i dette tilfellet.

Saken reiser imidlertid spørsmål om indirekte diskriminering, jf. likestillingsloven § 3 tredje og fjerde ledd fordi det her dreier seg om typiske kvinnedominerte yrker kontra typiske mannsdominerte yrker. Ombudet uttalte at tilsynelatende kjønnsnøytral lønnsfastsettelse som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet, er i utgangspunktet i strid med forbudet mot indirekte diskriminering, jf § 3 tredje ledd. Det ble så stilt spørsmål ved om kvinnedominerte yrkesgrupper er lavere avlønnet enn mannsdominerte yrkesgrupper som utfører arbeid av lik verdi, uten at det er saklig grunn til det. Ombudet konkluderte med at i denne saken måtte vilkåret om kjønnsskjev virkning anses som oppfylt. Bakgrunnen for det var at i denne saken var arbeidslederne på teknisk avdeling menn, og klager var kvinne.

Kommunen begrunnet den ulike avlønningen med markedshensyn. Kommunen mente det var vanskelig å rekruttere arbeidsledere til de tekniske stillingene. Kommunen dokumenterte imidlertid ikke at de hadde hatt vanskeligheter med å  rekruttere til disse stillingene.

Ombudet mente derfor at kommunens begrunnelse for å forskjellsbehandle når det gjelder lønn, i dette tilfelle ikke var nok til å oppfylle vilkårene for lovlig forskjellsbehandling, jf. likestillingsloven § 5, jf. § 3 fjerde ledd.

Konklusjon:

Likestillings – og diskrimineringsombudet konkluderte med at avlønningen av klager var i strid med likestillingsloven § 5, jf. § 3 tredje ledd.

Diskrimineringsgrunnlag: Kjønn
Saksnummer: 07/406
Lovanvendelse: Likestillingsloven § 5, jf. § 3.

Les hele uttalelsen her (PDF).