Andelen hatefulle ytringer

Hatefulle ytringer i offentlig debatt på nett

Ombudet har gjennomført den første norske undersøkelsen som kartlegger omfanget og karakteren av hatefulle ytringer i kommentarfeltene på NRK Nyheter og TV 2 Nyhetenes Facebook-sider i to perioder i 2017. Formålet med undersøkelsen er å se hvordan en norsk debatt på Facebook kan se ut. Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid med det danske Institutt for menneskerettigheter og medieforskeren Rasmus Burkal.

 

BAKGRUNN:

Fremveksten av sosiale medier og digitale plattformer har bidratt til at flere bruker sin ytringsfrihet til å delta i den offentlige debatten. Det er positivt for den demokratiske deltakelsen at så mange har mulighet til å delta i det offentlige ordskiftet. Samtidig ser vi at debatten stadig blir mer polarisert og virker ekskluderende for mange. Tanker og ideer blir spredt på en helt annen måte og med en helt annen hastighet enn før. På samme måte blir hat, frykt og konspirasjonsteorier spredt til veldig mange mennesker og på veldig kort tid.

I Norge har debatten om hatefulle ytringer og ytringsfrihetens grenser vært sentral de seneste årene. Til tross for at det ikke er en allmenn enighet om hvilke ytringer som skal anses som hatefulle, eller hvor grensene for ytringsfrihet skal gå, er det likevel en bred enighet om at hatefulle ytringer er et reelt samfunnsproblem. Hatefulle ytringer bidrar til å holde liv i fordommer, de fratar mennesker verdighet og de skaper frykt og sterk bekymring hos grupper som rammes1. Hatefulle ytringer har ikke bare alvorlige skadevirkninger for den enkelte og for grupper som rammes, de har også skadevirkninger på samfunnet. At mange velger å trekke seg fra den offentlige debatten på grunn av hat, bidrar til å svekke demokratiet2. Videre fører gjentagende hatefulle ytringer til en normalisering av negative holdninger i befolkningen mot enkelte grupper, noe som kan føre til økt polarisering, diskriminering og trakassering, og i ytterste konsekvens vold rettet mot mennesker som tilhører disse gruppene3. Arbeidet mot hatefulle ytringer er derfor et viktig bidrag til arbeidet mot diskriminering og for likestilling.

Vår undersøkelse har som formål å vise hvordan debatter på de store mediers Facebook-sider ser ut, i Norge i 2017, og slik bidra til økt kunnskap om omfanget, karakteren og skadevirkninger av hatefulle ytringer i norske nettdebatter. I denne rapporten legges det til grunn en bred samfunnsvitenskapelig forståelse av hatefulle ytringer, noe som betyr at undersøkelsen også omfatter ytringer som er lovlige, men som likevel kan ha skadevirkninger.

Det er imidlertid viktig å understreke at funnene i vår innholdsanalyse er begrenset til å belyse omfanget og karakteren av hatefulle ytringer

  • på NRK Nyheter og TV 2 Nyhetenes Facebook-sider
  • i en redigert debatt
  • i to avgrensede tidsperioder i 2017

Funnene som presenteres sier imidlertid ingenting om hvordan debattene på Facebook som sådan ser ut, herunder hvor mange og hvilken type hatefulle ytringer som finnes på alle sider på Facebook. Funnene er videre begrenset til å vise hvordan de debattene som er undersøkt ser ut, etter at mediene og/eller Facebook har hatt tid til å redigere og fjerne innhold som strider med deres retningslinjer. Funnene sier derfor noe om omfanget og karakteren av hatefulle ytringer som får lov til å stå igjen i Facebook-debattene på de to nyhetssidene som er undersøkt i de aktuelle periodene. Undersøkelsen tegner således et bilde av hatefulle ytringer på noen av de norske offentlige Facebook-sidene som får størst oppmerksomhet – både målt i antall brukere og antall moderatorer som redigerer innholdet brukerne publiserer.

Videre har rapporten som formål å belyse hvilke skadevirkninger hatefulle ytringer kan ha for deltakelsen i den offentlige debatten. Funnene fra brukerundersøkelsen som er gjennomført av YouGov på vegne av ombudet, sier noe om hvordan et representativt utvalg av norske Facebook-brukere opplever debattene på Facebook, og hvilke konsekvenser tonen, herunder hatefulle ytringer, har for deres deltakelse i debattene.

Rapporten har ikke som formål å gi en utdypende juridisk analyse av ytringsfrihetens grenser, og den tar heller ikke stilling til om eller hvordan hatefulle ytringer skal lovreguleres. Rapporten har heller ikke som formål å gi en utdypende juridisk analyse av redaktøransvaret, eller å ta stilling til hvor langt redaktøransvaret bør strekke seg. Rapporten gir videre en overordnet presentasjon av nyere forskning om hatefulle ytringer, især på nett. En grundigere gjennomgang av rettstilstanden og forskningen på hatefulle ytringer er gjort i fire rapporter publisert av Institutt for samfunnsforskning (ISF)

HOVEDFUNN FRA OMFANGSUNDERSØKELSEN:

Undersøkelsen viser at omtrent hver 14. kommentar inneholder en hatefull ytring i en allerede redigert debatt på de to nyhetssidene til NRK og TV 2 på Facebook. De fleste hatefulle ytringene retter seg mot politisk syn, etnisitet og religion. Til tross for at menn og kvinner debatterer nesten like mye på de to Facebook-sidene som er undersøkt, er det de mannlige debattantene som står for de fleste hatefulle kommentarene.

De fleste hatefulle ytringene retter seg videre mot grupper og i mindre grad mot enkeltpersoner. Den største andelen av hatefulle ytringer rettes mot grunnlaget «politisk syn». Det ble registrert noe flere hatefulle ytringer rettet mot venstrefløyen enn mot høyrefløyen i norsk politikk. Når det gjelder hatefulle ytringer rettet mot etnisitet, er de fleste ytringene rettet mot den gruppen som har en annen etnisk bakgrunn enn norsk og/eller vestlig. Omvendt ser vi at personer med annen etnisk bakgrunn enn norsk, er underrepresentert i debattene. De absolutt fleste hatefulle ytringene rettet mot religion, var rettet mot islam og muslimer. Hatefulle ytringer er oftest knyttet til nyhetssaker som handler om flyktninger, integrering, krig og likestilling.

Funnene indikerer videre at hat avler hat også i nettdebatter. Det er med andre ord en høyere risiko for at kommentarfeltene inneholder hatefulle ytringer, når nyhetssaken inneholder en hatefull ytring, for eksempel i form av et sitat fra en kilde. På samme måte avler hatefulle kommentarer flere hatefulle kommentarer. Det er altså en forhøyet risiko for at svar på hatefulle kommentarer også er hatefulle.
Når det gjelder karakteren av hatefulle ytringer, ser vi at de aller fleste hatefulle ytringer i undersøkelsen er registrert som stigmatiserende eller nedsettende, mens det er registrert svært få sjikanerende eller truende kommentarer. Fordi undersøkelsen tok for seg en allerede redigert debatt, antas det at de alvorligste og de aller groveste hatefulle ytringene har blitt redigert bort av nyhetsmediene og/eller Facebook.

Til tross for at det var noen forskjeller knyttet til antall publiserte saker og nyhetstemaet på sakene, var det ingen signifikante forskjeller mellom NRK og TV 2 når gjelder omfanget av hatefulle ytringer.
Stortingsvalget 2017 påvirket ikke tonen i debattene på de to Facebook-sidene i noen nevneverdig grad. Det var ingen signifikante forskjeller på det totale omfanget eller i karakteren av hatefulle ytringer i de to analyseperiodene. Forskjellene knyttet seg i stor grad til hvilken type saker det ble skrevet om, og hvilke saker det ble kommentert mest på. Den største forskjellen knyttet til hatefulle ytringer i de to analyseperiodene, var at flere hatefulle ytringer rettet seg mot venstresiden i norsk politikk og mot politikere som tilhører de rødgrønne partiene.

Grunnlaget for undersøkelsen er 4002 kommentarer innsamlet fra 2929 nyhetssaker på NRK Nyheter og TV 2 Nyhetenes Facebook-sider. Kommentarene og nyhetssakene ble samlet inn i to analyseperioder i 2017. Formålet var å undersøke hvordan tonen i en offentlig norsk debatt på Facebook kan se ut i en normalperiode – det vil si at det ikke er noen ekstraordinære begivenheter som preger den offentlige debatten – og hvordan debatten kan se ut under et politisk valg, som Stortingsvalget 2017.

HOVEDFUNN FRA BRUKERUNDERSØKELSEN:

Over halvparten av respondentene i brukerundersøkelsen sier at de avstår fra å debattere på Facebook på grunn av den harde tonen i debattene. Det er flest kvinner og yngre mennesker som velger å avholde seg fra debattene på grunn av den negative og harde tonen. Til tross for at Facebook og mediene tilrettelegger for at flere kan bruke sin ytringsfrihet og delta aktivt i den offentlige debatten, er det altså veldig mange som opplever at muligheten for å ytre seg offentlig er under press på grunn av tonen i debattene. Dersom vi ser på funnene fra brukerundersøkelsen og innholdsanalysen samlet sett, viser disse at omfanget og karakteren av hatefulle ytringer har alvorlige skadevirkninger på den offentlige debatten.

Videre ser vi også at funnene fra innholdsanalysen og brukerundersøkelsen samsvarer når det gjelder hva debattanter blir angrepet for. Nesten en tredjedel av respondentene som sier at de har blitt utsatt for stygge kommentarer i debattene, sier at disse var rettet mot deres politiske syn. Funnene fra vår innholdsanalyse viser også at de fleste hatefulle ytringene er rettet mot politisk syn. Det er positivt at flere har mulighet til å uttrykke sine politiske holdninger og delta i den politiske debatten på sosiale medier. Samtidig er det viktig å sørge for at folk ikke skal bli skremt til taushet av noen få som velger å debattere på en hatefull måte.

Brukerundersøkelsen bekrefter også funnene fra innholdsanalysen, som viser at respondentene opplever at etniske minoriteter og politisk aktive personer er mest utsatt for hat i debattene på Facebook. Dersom vi ser på nyhetstemaene som genererte den største andelen av hatefulle ytringer i innholdsanalysen, ser vi at disse samsvarer langt på vei med nyhetstemaene som respondentene i brukerundersøkelsen svarer at de avholder seg fra å kommentere på. Dette er i hovedsak temaer knyttet til flyktninger/innvandrere og likestilling. Det er også debattene knyttet til disse temaene som de fleste respondenter mener er unyanserte.
Brukerundersøkelsen viser også at norske Facebook-brukere mener at ansvaret for å sikre en god debatt ligger hos mediene og Facebook, og de ønsker mer innblanding i debattene fra begge aktørene.

Det er positivt at de fleste store norske medieaktørene og Facebook har retningslinjer for debatter. Likevel viser brukerundersøkelsen at de færreste norske Facebook-brukere er kjent med disse retningslinjene. Dersom slike retningslinjer skal ha effekt, bør de være mer synlige og implementeres på en mye mer aktiv måte i kommentarfeltene.

OMBUDETS ANBEFALINGER:

Ytringsfriheten er en av våre grunnleggende menneskerettigheter. Det forhindrer oss imidlertid ikke fra å peke på et reelt og alvorlig samfunnsproblem. Hatefulle ytringer har nemlig en avskrekkende effekt på viktige stemmer i samfunnsdebatten, og de oppleves krenkende for de utsatte. Uavhengig av om de hatefulle ytringene er å anse som lovlige eller ulovlige, virker de negativt inn på debattklimaet og fører til at veldig mange mennesker velger å avstå fra å bruke sin ytringsfrihet.

De to undersøkelsene som er presentert i denne rapporten, viser hvordan en norsk debatt om viktige samfunnstemaer kan se ut på Facebook. Funnene fra den kvantitative innholdsanalysen viser at hatefulle ytringer finner sted i kommentarfeltene under de fleste nyhetstemaer, men at det er visse temaer som genererer mer hat enn andre. Videre viser funnene at hatefulle ytringer finner sted i et ikke ubetydelig omfang også på redaktørstyrte Facebook-sider og i åpne debatter som både er gjenstand for moderering, og ikke minst hvor det er høy grad av sosial kontroll ved at debattanter tar til motmæle mot ekstreme holdninger.

Det er oftest menn som er avsendere av hatefulle ytringer, mens kvinner er de som i størst grad avholder seg fra å delta i debattene på grunn av den harde og negative tonen i debatten. De mest utsatte gruppene for hat og angrep på nyhetsmedienes Facebook-sider, er politisk aktive personer og etniske minoriteter. Videre ser vi at hat avler hat i kommentarfeltene. Medienes ordbruk og vinkling av nyhetssaker har en direkte konsekvens for tonen i kommentarfeltene. På samme måte øker en hatefull kommentar risikoen betydelig for at også etterfølgende kommentarer er hatefulle. At Facebook-brukere holder mediene ansvarlige for debattene, og at de ønsker mer innblanding fra mediene i kommentarfeltene, fremgår klart av vår brukerundersøkelse.

Til tross for at våre funn gir et bilde av omfanget og karakteren av hatefulle ytringer i en alminnelig norsk debatt, er funnene likevel begrenset til åpne debatter på to av de største norske redaktørstyrte nyhetssider på Facebook, som er gjenstand for moderering. Funnene våre viser derfor ikke hvordan debattene, herunder omfanget og karakteren av hatefulle ytringer, ser ut på andre Facebook-sider, andre sosiale plattformer eller andre nettsider med kommentarfelt. Ombudet er godt kjent med at for eksempel mennesker med nedsatt funksjonsevne, kvinner og seksuelle minoriteter opplever hat, hets og trusler på nett og da især på sosiale plattformer. Det er derfor et stort behov for mer kunnskap og forskning på hatefulle ytringer på disse områdene, samt undersøkelser som ser på hvordan man kan forebygge eller minimere hatefulle ytringer på nett.

På bakgrunn av de to undersøkelsene som er presentert i denne rapporten, har ombudet utarbeidet seks anbefalinger som i hovedsak retter seg mot myndighetene, forsknings-miljøer, norske medier og Facebook.

1. Et samlet kunnskapsgrunnlag og treffsikre virkemidler

Til tross for at vi har en nasjonal strategi mot hatefulle ytringeR, og flere handlingsplaner76 med tiltak rettet mot å bekjempe hatefulle ytringer mot ulike diskrimineringsgrupper, er inntrykket at tiltakene og innsatsen på dette området er noe fragmentarisk. Det er fremdeles for lite kunnskap om både omfanget, karakteren og skadevirkningene av hatefulle ytringer. I den siste tiden har vi også sett flere eksempler på automatsiert spredning av hat og falske nyheter i sosiale medier som kommer fra falske profilkontoer. Slike nye former for spredning av hat har vi alt for lite kunnskap om. Samlet sett viser dette at vi trenger mer omfattende kunnskap om hatefulle ytringer, og om alle former for spredning av hat på nett og sosiale medier. Dette er avgjørende for å kunne utarbeide treffsikre tiltak og dimensjonere innsatsen på dette feltet. Ombudet anbefaler at myndighetene setter ned et utvalg bestående av representanter fra offentlige myndigheter, medier, fagmiljøer og sivilt samfunn som skal foreta en helhetlig kartlegging av omfanget, karakteren og skadevirkningene av hatefulle ytringer på nett, samt vurdere egnede virkemidler og tiltak.

2. Omfangs- og brukerundersøkelser

Ombudets to undersøkelser viser noen klare tendenser hva gjelder omfang, karakter og skadevirkningner av hatefulle ytringer på sosiale medier. Undersøkelsene våre er likevel begrenset til to av de største norske redaktørstyrte medienes Facebook-sider, i to begrensede tidsperioder og til en redigert debatt på Facebook. Vi kjenner derfor ikke til det totale omfanget og skadevirkningene av hatefulle ytringer på Facebook og på andre plattformer på nett. Ombudet anbefaler derfor at det gjennomføres større omfangs- og brukerundersøkelser om hatefulle ytringer på sosiale medier og andre nettsider hvor den offentlige debatten finner sted.

3. Forskning på hatefulle ytringer rettet mot kjønn, nedsatt funksjonsevne og seksuelle minoriteter

Ombudets innholdsanalyse viser en lav forekomst av hatefulle ytringer rettet mot kvinner, mennesker med nedsatt funksjonsevne og seksuelle minoriteter. Det totale omfanget og fordelingen av de hatefulle kommentarene når det gjelder ulike grupper er imidlertid usikkert, fordi ombudets undersøkelse baserer seg på en redigert debatt, hvor mediene hadde tid nok til å fjerne de kommentarene som var i strid med deres retningslinjer. Annen kunnskap77 viser også at hatefulle ytringer mot disse gruppene er et alvorlig problem på nett og sosiale medier. Sett i sammenheng med funnene fra våre to undersøkelser som viser at mennesker som ytrer seg politisk oftest opplever å bli angrepet i kommentarfeltene, er ombudet bekymret for at for eksempel mennesker med nedsatt funksjonsevne eller andre som tilhører grupper som er særlig utsatt for diskriminering og som opplever å få hatefulle ytringer rettet mot seg – i større grad enn andre – vil trekke seg fra den offentlige og politiske debatten. Ombudet mener det er behov for forskning på omfanget og karakteren av hatefulle ytringer rettet mot disse gruppene, særlig med henblikk på kombinasjonen av grunnlag og kontekst.

4. Forskning og tiltak mot hatefulle ytringer rettet mot etnisitet og religion

Ombudets undersøkeler viser at det især er muslimer og etniske minoriteter som blir utsatt for hatefulle ytringer i kommentarfeltene. Også Politidirektoratets anmeldelsesstatistikk for hatkriminalitet 201778 viser at etnisk tilhørighet og religion er de to grunnlagene som er overrepresentert i anmeldelsesstatistikken for hatkriminalitet og hatefulle ytringer79. På samme måte som for kjønn, nedsatt funksjonsevne og seksuell legning er ombudet bekymret for at etniske og religiøse minoriteter i større grad enn andre avstår fra den politiske debatten i og med at disse gruppene er generelt særlig utsatt for hatefulle ytringer. Også her mener ombudet at det er behov for forskning på omfanget og karakteren av hatefulle ytringer rettet mot disse gruppene, særlig med henblikk på kombinasjonen av grunnlag og kontekst.

I tilegg til faren for svekket demoraktisk deltakelse, er det grunn til å ta på alvor de potensielle skadevirkningene en normalisering av negative holdninger mot etniske og religiøse minoriteter kan ha for de gruppene det gjelder, og for samfunnet ellers. Ombudet mener at det er behov for en målrettet og koordinert innsats fra ansvarlige aktører for å gripe tak i hatet rettet mot disse gruppene.

5 Statistikk på hatefulle ytringer

Når det gjelder straffbare hatefulle ytringer, vet vi for lite om omfanget av disse i dag. Politidirektoratet påpeker hvert år at det er grunn til å anta at man her har å gjøre med store mørketall. Videre publiserer Politidirektoratet utelukkende statistikk over anmeldte saker om hatefulle ytringer. Vi vet derfor lite om hvor mange saker som blir henlagt, etterforsket, påtaleavgjort eller hvor mange saker som ender med rettskraftig dom. Slik statistikk og kunnskap er nødvendig for å forstå omfanget av problemet og for å effektivisere innsatsen i politiet og i rettsvesenet. Ombudet anbefaler derfor norske myndigheter å sørge for at det utarbeides en fullstendig statistikk over saker om hatefulle ytringer i alle deler av straffesakskjeden.

Når det gjelder hatefulle ytringer i kommentarfeltene på de redaktørstyrte medienes egne nettsider eller deres sider på sosiale medier, er inntrykket at de største norske medier har modereringspraksiser for kommentarfeltene. Ombudet har vært i kontakt med blant annet NRK og bedt om å få en oversikt over omfanget av kommentarer som – i henhold til deres egne retningslinjer – blir fjernet på grunn av hatefullt innhold. Ombudet erfarer at mediene ikke har slike oversikter eller fører statistikk over kommentarer med hatefullt innhold som de fjerner fra debatter de har ansvar for. Å moderere kommentarfeltene på sosiale medier, er en vanskelig og ressurskrevende øvelse for mange redaktørstyrte medier. Å føre statistikk over kommentarer som blir slettet på grunn av et hatefullt innhold, vil likevel være nyttig og vil hjelpe mediene selv å forbedre sine modereringspraksiser, samtidig vil det være samfunnsnyttig å offentliggjøre slik statistikk for å vise omfanget av problemet. Ombudet anbefaler derfor mediene å føre slik statistikk for å belyse omfanget av problemet, og ikke minst for å effektivisere egne praksiser for moderering.

Facebook er det sosiale mediet som i den siste tiden har tatt flere grep for å fjerne hatefulle ytringer på deres plattform, samtidig som de også har blitt kritisert for ikke å fjerne ulovlig og/eller skadelig innhold. På samme måte som for mediene, vil det være i både Facebooks egeninteresse og i det offentliges interesse at Facebook offentliggjør landsspesifikke tall for antall innrapporterte og slettede hatefulle ytringer.

6. Moderniseringspraksiser og retningslinjer for nettdebatter

Som påpekt under punkt 3.1.3 foreslår Kulturdepartementet en ny medieansvarslov, og skisserer et forslag som vil holde redaktørstyrte medier, til en viss grad, ansvarlig for brukergenerert innhold på deres nettsider, inkludert deres sider på sosiale medier som Facebook. Departementet foreslår blant annet å pålegge redaktørstyrte medier å ha gode varslingsrutiner og retningslinjer for nettdebatter. Forslaget samsvarer langt på vei med funnene fra ombudets brukuerundersøkelse blant norske Facebook-brukere, som mener at medier og Facebook har et ansvar for tonen i debattene, og som ønsker mer innblanding i debattene både fra Facebook og fra mediene. Samtidig svarer Facebook-brukerne at de ikke kjenner til eller har lest retningslinjene for debatter til Facbeook eller de norske mediene.

Funnene fra brukerundersøkelsen vår viser således at det ikke er tilstrekkelig å bare ha retningslinjer for debatter tilgjengelig på en nettside, og at både Facebook og redaktør¬styrte medier må ta en mer aktiv rolle i kommentarfeltene dersom retningslinjene deres skal ha en reell effekt på debattene. Ombudet anbefaler derfor både tjenestetilbydere som Facebook og de redaktørstyrte mediene om å være mer synlige i kommentarfeltene og implementere sine retningslinjer på en slik måte at alle brukere blir kjent med disse når de oppsøker kommentarfeltene på sosiale medier.