Kvinne holder en rød ballong. Tekst på bildet: Taushet tar liv.

Hvert fjerde minutt

Hvert fjerde minutt skjer det. Noen blir banka og slått av noen de kjenner. Mange av dem lider i stillhet. De tør ikke si noe. Mange av de rundt dem, er også stille.

Stillheten etter et slag, etter en verbal nedsabling, etter en terroriserende trussel, kan være overdøvende. Men stillheten er taus. Og tausheten tar liv. Stillheten dreper.

Vold i nære relasjoner er et stort samfunns- og folkehelseproblem. Og det er en stor likestillingsutfordring. Kvinner – som i all hovedsak er offer for volden – mister all sin frihet og sine muligheter til å leve det livet de ønsker.

Politikerne våre er enige om at vi må bekjempe vold i nære relasjoner, men gjennomføringsevnen er ikke på plass på alle myndighetsnivåer: fra regjering, til fylkeskommuner og kommuner. Det betaler kvinnene som opplever volden dyrt for. De møter ofte et hjelpeapparat som samarbeider for dårlig, som tar for sent tak i faresignalene, og som skaper nye problemer i en allerede vanskelig situasjon. Resultatet er smertefullt: hjemmet er det farligste stedet en kvinne kan oppholde seg.

I kampanjen vi lanserer i dag, Taushet tar liv, setter vi lyskasteren på kommunene og deres ansvar. Hver enkelt kommune har ansvar for å sikre trygghet til sine innbyggere. Kommunene skal forebygge vold og beskytte og hjelpe de som har blitt utsatt for vold. Alt for ofte blir arbeidet mot vold og for voldsutsatte nedprioriteres i møte med andre oppgaver.

Jeg håper du vil være med i kampanjen for å sørge for at rådmenn, ordførerer og kommunepolitikere prioriterer arbeidet mot vold. Du kan bryte tausheten ved å delta i et felles opprop mot vold og partnerdrap på menneskerettighetsdagen. 

Vold er aldri en privatsak. Den er et angrep på de verdiene vi som samfunn setter høyest. Som samfunn er forpliktet til å stoppe den. Ikke om tjue år. Eller ti, men nå.

Bli med å bryte tausheten. Vi kan ikke tie lenger.