I anledning mannsdagen 19. november ønsker Likestillings- og diskrimineringsombudet å rette en stor takk til alle gode krefter som jobber med å bryte ned barrierene mange opplever i møte med tematikken menn og psykisk helse. Vi har stadig mer fagmateriale, debatter og podkaster med mannlig vertskap som aktualiserer temaet.
Nylig fikk vi nylig en handlingsplan mot selvmord som skal bidra til å flytte menn og helsevesenet tettere sammen. LDO har bedt om å bli inkludert i forumet for selvmordsforebygging, som Helse- og omsorgsdepartementet skal opprette i etterkant av handlingsplanen.
Alle føler på ensomhet, spesielt i tidene vi nå går igjennom. Pandemien har med all tydelighet vist hvor viktig og etterspurt tjenester for psykisk helse er. Samtidig vet vi at gutter og menn er dem som tar minst kontakt med helsevesenet, til tross for at de troner øverst på dystre statistikker som selvmord, kriminalitet, rus, og frafall i skolen.
Nå må vi øke innsatsen mot menn og psykisk helse enda mer på kommunenivå.
Varierende tilbud
Helsestasjonene er et lovpålagt, gratis lavterskeltilbud som er tilgjengelig i alle landets kommuner. Disse tilbudene er vanligvis nære folk – spesielt ungdom i skolen. Ombudet har selv kontaktet 30 helsestasjoner for ungdom rundt om i landet.
Erfaringene er at tilbudet og innsatsen rettet mot gutter varierer stort. For at flere helsestasjoner skal bli bedre, og at tilbudene ikke skal bli for ujevne, ønsker ombudet at det opprettes et nasjonalt fagutviklings- og kompetansesenter for landets helsestasjoner. Dette er også noe Norsk Sykepleierforbund har tatt til orde for.
- Fremfor at helsestasjonenes arbeid skal legges under Helsedirektoratet, vil vi kunne få mye utbytte av et «øremerket» miljø som har som eneste oppgave å sørge for at landets helsestasjoner har tilgang til oppdatert kompetanse – både medisinsk og pedagogisk. Det vil også gjøre det lettere for helsestasjonene å lære av hverandre, sier ombud Hanne Bjurstrøm.
Første møte med helsevesenet
Det er gjennom helsestasjonene at barn og unge lærer seg å ta kontakt med helsevesenet når de trenger råd og veiledning, både når det gjelder deres fysiske og psykiske helse. Å utvikle denne evnen til å ta kontakt med kyndige fagpersoner ved behov, er avgjørende for at man gutter skal søke hjelp når livet blir uutholdelig som voksne.
Helsedirektoratet er i gang med å kartlegge landets kompetansesentre. Ombudet oppfordrer direktoratet til å gjenta sine anbefalinger overfor departementet at et kompetansesenter for landets helsestasjoner må etableres.
- Mer målrettet innsats spesielt mot helsestasjonene vil også være en fordel i arbeidet for å rekruttere flere menn til bransjen. En kjønnsbalanse løser ikke alle utfordringer, ettersom gutter og jenter ønsker også å snakke med det motsatte kjønn i helsemessige spørsmål, men vi trenger flere menn i denne delen av yrkeslivet, sier Bjurstrøm.
Dystre tall
Anne Karin Swang, leder i Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av helsesykepleiere, sier at de lenge har kjempet for at det opprettes et utviklings- og kompetansesenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Hun mener et slikt tverrfaglig miljø akal være pådriver for kunnskap og kvalitet i ved å fokusere på forskning, fagutvikling og kompetansehevning.
- Gutter er sterkt underrepresentert blant de som oppsøker våre tjenester. Det har vært gjennomført ulike undersøkelser som forsøker å finne ut hvorfor det er slik, hvilke behov som er spesielle for denne gruppen, og hva som kan gjøres for å gi gutter et likeverdig tilbud. Men resultatene fra slike undersøkelser samordnes ikke, sier Swann.
Hun lar seg spesielt bekymre over selvmordsstatistikken. I 2018 ble det registrert 674 selvmord i Norge. 472 hos menn og 202 hos kvinner. Dette var det høyeste antallet siden 2001, ifølge Folkehelseinstituttet.
- Antallet selvmord blant gutter er høyt, og det øker. Et kompetansesenter kan formidle kunnskap om hvordan vi best når frem til gutter i en sårbar livsfase og sikre kvaliteten på tjenesten gjennom fagutvikling og forskning, sier lederen.