- Dette er samlet sett gode nyheter. Vi er glade for utviklingen i saken, og at vi har en kultur- og likestillingsminister som setter seg i førersetet og tar ansvar for at funksjonshemmedes rettigheter skal få en styrket stilling i norsk rett gjennom inkorporering, sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon.
Regjeringen kom i dag med nyheten om at de vil inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov. Det innebærer at konvensjonen vil gjelde direkte som norsk lov, og regjeringen innhenter nå en juridisk ekspertvurdering for å ta stilling til hvordan inkorporeringen bør skje. Ekspertvurderingen skal gi regjeringen anbefaling om hvordan konvensjonen bør innlemmes, og skal særskilt vurdere inkorporering i menneskerettsloven.
- Personer med funksjonsnedsettelse er en gruppe som utsettes for diskriminering på mange områder i livet, og som har behov for et sterkt og godt rettslig vern. Jeg er derfor glad for at vi nå går videre i arbeidet med å innlemme CRPD i norsk lov, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.
Inkorporeringen vil kunne få stor betydning i praksis
Vurderingen og anbefalingene skal leveres snarest mulig, og senest innen utgangen av 2023. Ombudet har lovfestet tilsynsansvar for CRPD. Norge ratifiserte denne konvensjonen i 2013 og den ble da folkerettslig bindende. Alle statens myndigheter har derfor allerede plikt til å etterleve og sikre CRPD. Likevel ser vi at funksjonshemmede i praksis ikke får de rettigheter de har etter denne konvensjonen. Diskriminering og mangel på likestilling finner vi i dag på alle de vesentlige samfunnsområdene som arbeidsliv, skole og i kulturlivet,- men funksjonshemmede utsettes også for unødvendig tvang, blir fratatt sin selvbestemmelse og tvinges til å bo der de ikke ønsker å bo, med folk de ikke ønsker å bo sammen med.
- En inkorporering vil bety at konvensjonen gjelder direkte som norsk lov. Det vil kunne få stor betydning i praksis fordi det er da ikke være tvil om at for eksempel kommunale myndigheter er fullt ut bundet av konvensjonen. En inkorporering vil også gjøre det lettere for personer som har rettigheter etter konvensjonen å kjenne disse og få nytte av dem når de møter diskriminerende barrierer i dagliglivet, sier Thon.
Innhenter juridisk ekspertise
LDO mener på samme måte som sivilsamfunnet og Norges institusjon for menneskerettigheter at CRPD bør inkorporeres i menneskerettsloven og gis forrang fremfor andre lover, på lik linje med blant annet FNs kvinnekonvensjon og FNs barnekonvensjon. Vi merker oss derfor at KUD nå innhenter en juridisk ekspertvurdering for å ta stilling til hvordan inkorporeringen bør skje, og at vurderingen skal gi regjeringa anbefaling om hvordan konvensjonen bør innlemmes, og særskilt skal vurdere inkorporering i menneskerettsloven.
- Vi regner med å bli involvert i dette arbeidet for å dele vår kunnskap og gi våre anbefalinger når det gjelder hvordan inkorporering bør skje, og hvilke utfordringer ekspertutvalget særlig bør være bevisste om og opptatte av, sier Thon.
Vi merker oss også som positivt og viktig at det også er aktuelt nå å se på både praksis og sektorlovgivning som ikke samsvarer med konvensjonens forpliktelser for å tilpasse dette til konvensjonens krav på områder hvor det er behov for det.