Et strengt forbud mot religiøse symboler kan sies å likebehandle. Samtidig er det viktig at vi spør oss selv om forbudene vi innfører er nødvendige. Og er det egentlig nødvendig å forby bruk av religiøse hodeplagg på jobben? Det vil også være slik at majoritetens symboler lettere blir godtatt og oppfattet som ”normale” mens minoritetenes symboler blir oppfattet som problematiske.

Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr å direkte eller indirekte diskriminere på grunn av blant annet religion eller livssyn. Diskrimineringsloven om etnisitet gjelder på alle samfunnsområder, med unntak av familieliv og personlige forhold. 

Likestillings- og diskrimineringsombudet har mottatt flere henvendelser fra både kvinner og menn som er blitt nektet å bære religiøst hodeplagg i arbeidstiden. I en av sakene konkluderte vi med at arbeidsgiver diskriminerte kvinnen da hun ble oppsagt etter å ha nektet å ta av hijaben. Ombudets uttalelse om brudd på diskrimineringsloven om etnisitet førte til at hun fikk en betydelig økonomisk oppreisning.

Diskrimineringsloven om etnisitet gir unntaksvis anledning til å forskjellsbehandle mennesker på grunn av religion. Unntaksadgangen skal imidlertid tolkes svært snevert. Hvis hodeplaggene utgjør en sikkerhetsrisiko eller på annen måte hindrer utførelsen av arbeidet, vil det være saklig å komme med pålegg i forhold til dette. 
Klagenemnda for Likestilling har tidligere påpekt at arbeidsgivers behov for restriksjoner på bruk av hodeplagg av hensyn til profilering og markedsføring, kan bli ivaretatt ved at hodeplagget tilpasses estetisk.