Krav til norskkunnskaper vil først og fremst ramme jobbsøkere som ikke er etnisk norske. Det er forbudt å diskriminere på grunn av språk, jf. diskrimineringsloven om etnisitet § 6.

Det finnes alikevel unntak. I arbeidslivet kan språkkrav være saklig dersom det er begrunnet i jobben som utføres. Det sentrale spørsmålet vil være hvor viktig språket er for å utføre arbeidsoppgavene. I enkelte yrker kan språk være et viktig arbeidsredskap, mens i andre yrker har det ikke så stor betydning.

Det vil for eksempel være forskjell på hvilke språkkrav som stilles til en lærer og en renholder som skal jobbe på en skole. I de fleste jobber vil kommunikasjon mellom arbeidskollegaer også være viktig. Slike språklige utfordringer kan ofte løses ved å for eksempel bruke tospråklige kollegaer. 

Ombudet har sett mange stillingsannonser hvor det stilles krav til ”gode norskkunnskaper” eller ” søker må kunne norsk flytende, muntlig og skriftlig”, for stillinger hvor det ikke er sikkert at strenge krav er nødvendig, for eksempel regnskapsfører, forsker eller renholdsarbeider.

Dersom du søker på den ledige stillingen og ikke blir innkalt til intervju, og du mener arbeidsgiver har stilt for strenge krav til språk, kan du ta kontakt med oss. Ombudet vil da vurdere om kravene som er stilt til språk er strengere enn nødvendig. Hvis ombudet finner at dette er tilfellet, kan ombudet be arbeidsgiver å utlyse den ledige stillingen på nytt.