Målet med konvensjonen er å sørge for at grupper som forskjellsbehandles på grunn av rase, hudfarge og/eller etnisk opprinnelse har de samme rettighetene som alle andre. Konvensjonen var den første menneskerettighetskonvensjonen som ble vedtatt av FN.

Konvensjonen trådte i kraft 4. januar 1969, og Norge ratifiserte den i 1970.

Rasediskrimineringskonvensjonen er inntatt i norsk rett gjennom Diskrimineringsloven. Konvensjonen har i motsetning til kvinnediskrimineringskonvensjonen, ikke forrang i norsk rett. Det vil si at dersom det er motstrid mellom konvensjonen og annen norsk lovgivning vil ikke rasediskrimineringskonvensjonen gå foran.

Norge har i henhold til en særskilt erklæring akseptert at Rasediskrimineringskomiteen kan behandle individklager, jf. konvensjonen artikkel 14. 

Lenker til LDOs rapporter og anbefalinger til Norge fra de internasjonale overvåkningsorganene:

 

Andre relevante lenker