Praksis 2009 omslag forside publisert av LDO

 

PRAKSIS 2009

Diskrimineringsjuss i Praksis
Publisert av Likestillings- og diskrimineringsombudet


INNHOLD


SI IFRA
....................................................................................................................................6

SAMMENDRAG................................................................................................................9

OMBUDETS ROLLE OG RETTSLIGE VERKTØY.................................13
3.1. Alternativtil domstolene
................................................................................................13
3.2. Lovgrunnlag
...................................................................................................................14
3.3. Partshjelper ogrettens venn
........................................................................................14
3.4. Høringsinstansogpådriveripolitikkutformingen
.....................................................15


DOKUMENTASJON AV EGNE SAKER
.........................................................17
4.1. Tallenestale
.....................................................................................................................17
4.2. Registrering
....................................................................................................................18
4.3. Klagesaker
......................................................................................................................18
4.4. Utfalliklagesaker
............................................................................................................20
4.5. Saksbehandlingstid
......................................................................................................21
4.6. Veiledningssaker
...........................................................................................................21
4.7. Saker etter diskrimineringsgrunnlag, område ogsaksår
.....................................22


DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN
.....................27
5.1. Utvidet rettslig vern mot diskriminering
..................................................................27
5.2. Høytantallhenvendelsertilombudet
.......................................................................... 29
5.3. Et utilgjengelig samfunn
.............................................................................................. 30
5.4. Klagesaker om universell utforming
........................................................................32
5.5. Forbud mot diskriminering
.........................................................................................37
5.6. Individuelltilretteleggingi arbeidsforhold
................................................................39
5.7. Sakersomhar blitthenlagtfordivirksomheten retterseg etter lovenskrav
........41
5.8. Henvendelserhvorombudethar gitt veiledning
.....................................................42
5.9. Ombudet mener
.............................................................................................................45


LIKESTILLINGSLOVEN 30 ÅR................................ ..........................................47
6.1. Likestillingslovenfra1979til 2009
...............................................................................47
6.2. Graviditet ogforeldrepermisjon
..................................................................................48
6.3. FNs kvinnekonvensjon
................................................................................................50
6.4. Utvalgteklagesaker
.......................................................................................................50
6.5. Høringer
...........................................................................................................................62
6.6. Ombudet mener
.............................................................................................................62

POSITIV SÆRBEHANDLING ................................................................................67
7.1. Hva er positiv særbehandling?
..................................................................................67
7.2. Utvalgte saker
.................................................................................................................68
7.3. Ombudet mener
..............................................................................................................71


70-ÅRSREGELEN
.........................................................................................................73
8.1. Høringsuttalelse om arbeidsmiljølovens «70-årsregel»
......................................73
8.2. Klagesakompraktisering av70-årsregelenvedet universitet
..............................75

FINANSIELLE TJENESTER.................................................................................. 79
9.1. Hva sier lovene?
............................................................................................................79
9.2. Utvalgte saker
.................................................................................................................81

LIKEBEHANDLING UTEN FORHANDLING.................................................85

AKTIVITETS- OG REDEGJØRELSESPLIKTEN......................................89
11.1. Ombudetskontrollav likestillingsredegjørelser
....................................................89
11.2. Krav etter likestillingsloven
.......................................................................................90
11.3. Kriterierforvurderingavkommunenes likestillingsredegjørelser
.....................90
11.4. Viktigeavklaringerinemndasavgjørelser
................................................................91

PÅ VEI MOT ET HELHETIG DISKRIMINERINGSVERN?....................93
12.1. En samlet lov
.................................................................................................................93
12.2. Lovens diskrimineringsgrunnlag
............................................................................94
12.3. Sekkekategori
...........................................................................95

OM LDO .....................................................................................96

   

 

 

SI IFRA

 

Hva gjør du hvis andre mennesker prøver å fortelle deg at du er mindre verdt? Hvis din framtidige arbeidsgiver mener du er mindre kvalifisert for drømmejobben fordi du har et barn i magen? Hvis borettslaget du bor i setter opp bommer på tunet, enda de vet at det gjør det vanskelig for deg og rullestolen din å komme seg fram? Hvis dørvakten på puben mener at hudfargen din gjør deg til en bråkmaker. Eller en prostituert. Lager du bråk? Eller finner du deg i det?

I 2009 mottok Likestillings- og diskrimineringsombudet 303 klagesaker fra mennesker som bestemte seg for IKKE å finne seg i det. I stedet tok de kontakt med LDO for å få en vurdering av om de var blitt diskriminert. Det krever mot. For det gjør vondt å bli diskriminert. Det er noe skamfullt ved å ha blitt veid av andre, og blitt funnet utilstrekkelig. Den skammen deler vi mennesker sjelden med hverandre. Derfor er det også vanskelig å slå fast hvor mye diskriminering som finnes.

Hvis man ser på de klagesakene LDO mottar, kan det se ut som om den vanligste formen for diskriminering i dag er diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Over halvparten av klagesakene fra 2009 handlet om mulige brudd på den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. De fleste dreide seg om manglende universell utforming. Ombudet mottok mange saker om graviditetsdiskriminering og om etnisk diskriminering. Diskriminering på grunn av seksuell orientering var det derimot svært få som klaget på. Betyr det at lesbiske og homofile ikke blir diskriminert? Og at diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne eller graviditet er ti ganger vanligere enn diskriminering på grunn av etnisitet? Eller betyr det bare at noen former for diskriminering er lettere å klage på enn andre? Jeg holder en knapp på det siste. En rullestolbruker som blir stengt ute fra rådhuset fordi det er umulig for henne å komme seg opp trappa, kan være relativt trygg på at diskrimineringen kan bevises hvis hun velger å klage. En ung mann med cerebral parese som blir nektet adgang på et utested fordi dørvakten påstår han er full, vil ha en mye tøffere bevisbyrde. Kanskje så tøff at han finner ut at det ikke er noen vits å si ifra.

Og selv når man sier ifra, tar det tid før ting endrer seg. I 2009 var det 30 år siden likestillingsloven ble vedtatt. Siden den gang har tusenvis av kvinner og menn klaget på diskriminering. Likevel opplever mange kvinner og noen menn fremdeles å bli forskjellsbehandlet på grunn av sitt kjønn. Noen merker det når de søker ny jobb. Andre når de forteller at de skal ut i foreldrepermisjon. I tillegg finnes det store yrkes-grupper som merker det hver eneste måned, i form av en lønnsslipp som med kroner og øre forteller dem at arbeidet deres er mindre verdt enn andres. I år har både politikere og partene i arbeidslivet lovet dem et likelønnsoppgjør. Det er på tide. Likestillingsloven slår fast at arbeid av lik verdi skal lønnes likt. I denne rapporten forteller vi om en av dem som våget å bruke likestillingsloven til å kreve en mer rettferdig lønn. Hun klagde til LDO og fikk medhold. Jeg håper og tror at hennes kamp vil være til nytte for flere.

Men Praksis 2009 handler ikke bare om de som føler seg diskriminert. Bak hver eneste klagesak LDO mottar, skjuler det seg minst to historier: opplevelsen til det enkeltmennesket som mener at hun ble diskriminert og forklaringen til den virksomheten eller personen som ble beskyldt for å diskriminere. I år har vi valgt å la noen av dem som ble innklagd komme til orde i egne intervjuer. Deres historier viser tydelig at langt fra all diskriminering er bevisst forskjellsbehandling. Ofte skyldes diskrimineringen snarere uvitenhet og manglende bevissthet enn vond vilje. Kanskje er det derfor mange virksomheter viser stor vilje til å rette opp skaden og endre praksis når de blir gjort oppmerksomme på lovverket? Spesielt i saker som gjelder universell utforming har LDO en rekke eksempler på at virksomheter, i stedet for å vente på ombudets saksbehandling, tar tak i problemet og lager nye, tilgjengelige løsninger på eget initiativ så snart de blir klar over at de er klaget inn for ombudet. I arbeidslivssaker er det også mange virksomheter som velger å tilby den som ble diskriminert økonomisk erstatning og oppreisning. Det er jeg glad for. Det viser at det nytter å si fra.

Men en klage bidrar også til en annen viktig ting: den plasserer skammen der den hører hjemme; hos den som bryter loven. Og på sikt er det kanskje det aller viktigste. For det burde ikke være skamfullt å bli diskriminert. Det burde være langt verre å bli tatt for å diskriminere andre.

 

 

 

 

Sunniva Ørstavik

Likestillings- og diskrimineringsombud

 


 

sammendrag

 

 

Praksis er en presentasjon av Likestillings- og diskrimineringsombudets juridiske virksomhet. Vi har foretatt et utvalg av de sakene ombudet har behandlet i løpet av 2009. De utvalgte sakene belyser hvilke spørsmål og henvendelser ombudet mottar mange av, og hva som er aktuelle problemstillinger på diskrimineringsrettens område, eller de reiser mer prinsipielle spørsmål. I tilknytning til noen av de sakene og emnene vi beskriver, har vi også gjort intervjuer. I denne utgaven av Praksis har vi intervjuet to personer som er innklaget i konkrete klagesaker, samt en representant for en interesseorganisasjon. På denne måten ønsker vi å belyse ulike ståsteder og synspunkter på det arbeidet vi gjør.

 

Ombudets rolle og rettslige verktøy

Ombudet har et vidt mandat. Ombudet håndhever flere lover, og har også en rolle som pådriver for å fremme likestilling og likebehandling. I kapittel 3 belyses noen prinsipielle sider ved ombudets mandat og rolle som lovhåndhever.

 

 

Dokumentasjon av egne saker

Kapittel 4 gir en samlet oversikt over sakene til ombudet.

 

 

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009. Kapittel 5 gir en oversikt over utvalgte saker etter den nye loven, og i 2009 kom det inn 303 klagesaker og 1624 veiledningssaker til Likestillings- og diskrimineringsombudet, noe som er en kraftig økning i forhold til i 2008. Økningen skyldes i stor grad saker som gjelder diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne eller manglende tilgjengelighet. Mangfoldet av saker er stort, og flere av sakene reiser problemstillinger som har vært nye for ombudet.

 

 

Likestillingsloven 30 år

Likestillingsloven var 30 år i 2009. I kapittel 6 belyses noen prinsipielle klagesaker som gjelder likestilling mellom kvinner og menn. Vi ser blant annet at gravide fremdeles opplever diskriminering på arbeidsplassen, og at det fremdeles er manglende likelønn mellom kvinner og menn. I tillegg til gjennomgang av noen av ombudets egne saker, viser vi også til noen viktige utviklingstrekk likestillingsloven og vernet mot diskriminering på grunn av kjønn har gjennomgått siden loven ble innført for 30 år siden.

 

 

Positiv særbehandling

Lovgivningen gir innen visse rammer en adgang til å legge vekt på kjønn ved ansettelser. Denne adgangen til positiv særbehandling er imidlertid underlagt noen vilkår etter diskrimineringslovgivningen. I kapittel 7 viser vi til noen klagesaker som belyser dette.

 

 

70-årsregelen

Det reises fra tid til annen spørsmål om aldersgrenser i arbeidslivet innebærer diskriminering på grunn av alder, både fra lovgivers side og i saker for domstolene. I kapittel 8 har vi tatt inn et utdrag fra ombudets høringssvar i forbindelse med at 70-årsregelen for oppsigelsesvern etter arbeidsmiljøloven var på høring, som viser ombudets ståsted. Vi har også tatt inn et sammendrag av en konkret sak som gjelder 70-årsgrensen for statsansatte etter aldersgrenseloven.

 

 

Finansielle tjenester

Ved tegning av forsikring og søknad om banktjenester skjer forskjellsbehandling basert på risiko-vurderinger fra forsikringsselskapene og bankene. Kundene deles inn i ulike kategorier basert på hvilken risiko bankene og forsikringsselskapene mener de representerer, basert på statistiske data. Dette får i mange tilfeller som konsekvens at man kommer ulikt ut på grunn av for eksempel kjønn og funksjonsevne. I kapittel 9 viser vi til noen saker ombudet har hatt om tegning av forsikring og om retten til banktjenester i 2009.

 

 

Likebehandling uten forhandling

Diskrimineringsvernet er ufravikelig. Dette innebærer at for eksempel en arbeids-giver ikke kan inngå en avtale med arbeidstaker om at arbeidstakeren skal frasi seg retten til å ikke bli diskriminert. Dette ble et vesentlig poeng i en sak for ombudet, som vi omtaler i kapittel 10.

 

 

Aktivitets- og redegjørelsesplikten

Arbeidsgivere har plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling og mot diskriminering, og redegjøre for hva som er gjort for å oppfylle aktivitetsplikten i årsberetningen eller årsbudsjettet. LDO fører tilsyn med at redegjørelsesplikten overholdes. I kapittel 11 gis en gjennomgang av kontrollene for 2009. Ombudet har kontrollert likestillingsredegjørelsene til 40 kommuner, to departementer og fem virksomheter innen universitets- og høyskolesektoren.

 

 

På vei mot et helhetlig diskrimineringsvern?

Diskrimineringslovutvalget la sommeren 2009 frem forslag til en ny samlet lov mot diskriminering, NOU 2009: 14 «Et helhetlig diskrimineringsvern». I kapittel 12 belyser vi ombudets standpunkt til noen av forslagene til diskrimineringslovutvalget, og som er tatt inn i ombudets høringssvar.

 


 

ombudets rolle og rettslige verktøy

 

3.1. Alternativtil domstolene

Ombudet skal være et alternativ til domstolene. Saksbehandlingen er i hovedsak enklere og raskere. Ombudet skal være et lavterskeltilbud. Det koster ingenting å få sin sak behandlet av ombudet, og det er heller ikke noe krav om at man har en advokat eller juridisk rådgiver til å representere seg. Selv om ombudets konklusjoner ikke kan tvinges gjennom, gir uttalelsene et godt grunnlag for at partene i saken kommer til en enighet. Mange klagesaker ender med at klager gis en økonomisk kompensasjon.

Mens ombudet gir ikke-bindende uttalelser, har Likestillings- og diskriminerings-nemnda vedtakskompetanse. Nemnda kan pålegge den ansvarlige å stanse eller rette opp det diskriminerende forholdet. Nemndas påleggskompetanse er imidlertid begrenset når det gjelder forvaltningens vedtak, og når det gjelder beslutninger om ansettelse. I slike tilfeller kan nemnda gi en uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringslovgivningen.

I saker der det ikke er mulig å vente til nemnda kan fatte et vedtak, fordi det ville være til skade for saken, har ombudet adgang til å fatte et rettslig bindende vedtak. Dette kan for eksempel være aktuelt når det gjelder stillingsannonser med et innhold i strid med diskrimineringslovgivningen. Dersom man skulle avvente nemndas behandling av slike saker, ville mest sannsynlig stillingen være besatt før et vedtak ble fattet. Det ville derfor være for sent å gripe inn og sikre en ansettelsesprosess basert på likebehandling.

 

 

3.2. Lovgrunnlag

Lovgrunnlaget til LDO følger av diskrimineringsombudsloven. Av diskrimineringsombuds-loven følger at ombudet skal føre tilsyn med og medvirke til gjennom-føringen av:

 

¨       Likestillingsloven (lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene)

¨       Diskrimineringsloven (lov 3. juni 2005 nr. 33 om forbud mot diskriminering
på grunn av etnisitet, religion m.v.)

¨       Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (lov 20. juni 2008 nr. 42 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne)

¨       Arbeidsmiljøloven kapittel 13 ( lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,
Arbeidstid og stillingsvern, med unntak av § 13-1 tredje ledd og § 13-9)

¨       Eierseksjonsloven § 3a andre ledd (lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner)

¨       Husleieloven § 1-8 (lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler)

¨       Bustadbyggjelova (lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag)

¨       Burettslagslova (lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag)

 

 

 

3.3. Partshjelper ogrettens venn

Tvisteloven §§ 15-7 og 15-8 gir ombudet adgang til å opptre som partshjelper og «rettens venn». Å opptre som partshjelper innebærer at ombudet opptrer i rettssaker sammen med den diskriminertes prosessfullmektig/advokat. Å opptre som rettens venn innebærer at ombudet gir retten nødvendig rettslig grunnlag for å utrede spørsmål om diskriminering.

Adgangen for ombudet til å opptre som partshjelper og rettens venn ble introdusert ved den nye tvisteloven som trådte i kraft 1. januar 2008. Ombudet opptrådte som partshjelper i en sak i 2008, som gjaldt diskriminering av en gravid arbeidstaker. Ombudet har ikke opptrådt som partshjelper eller rettens venn i 2009. Ombudet opptrådte imidlertid som partshjelp i en rettssak i februar 2010, som gjaldt diskriminering på grunn av alder og kjønn ved ansettelse. I begge sakene fikk arbeidstakerne medhold av retten i at de var blitt diskriminert, og de ble tilkjent oppreisning og erstatning.

 

 

3.4. Høringsinstansogpådriveripolitikkutformingen

En sentral del av ombudets arbeid er å uttale seg i forbindelse med relevante lovprosesser og øvrige politiske prosesser. Dette er en viktig del av ombudets arbeid som pådriver for å fremme likestilling og likebehandling.

Det er grunn til å fremheve at ombudet i 2009 har avgitt høringssvar til diskrimineringslov-utvalgets innstilling, NOU 2009: 14 «Et helhetlig diskriminerings-vern». Innstillingen inne-holder forslag til en ny samlet lov mot diskriminering, som skal erstatte gjeldende lov-givning dersom den blir vedtatt. Ombudets høringssvar til denne innstillingen er omtalt i et eget kapittel. Øvrige særlig relevante høringssvar er omtalt i det enkelte kapittel der de tematisk hører hjemme.

 


 

Dokumentasjon
av egne saker

 

4.1. Tallenestale

303 klagesaker ble brakt inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet i 2009.
Dette er en økning på 75 prosent i forhold til i 2008, da antallet klagesaker var 173.

Økningen er i stor grad et resultat av den nye diskriminerings- og tilgjengelighets-loven som trådte i kraft 1. januar. 154 saker er klagesaker på diskriminerings-grunnlaget funksjonsevne. Det klages mest over diskriminering i arbeidslivet. Ombudet mottar også et stort antall klager som gjelder manglende universell utforming.

 

Antall klage- og veiledningssaker etter registreringsår

 

 

2007

2008

2009

til sammen

Klagesaker

155

173

303

631

Veiledning

1 151

1 225

1 624

4 000

til sammen

1 306

1 398

1 927

4 631

 

 

tabell 4.1

 

 

 

I 2009 kom det inn 303 klagesaker og 1624 veiledningssaker til ombudet. Tabell 4.1 viser at økningen i antall klagesaker fra 2008 til 2009 er betydelig, da ombudet i 2008 mottok 173 klagesaker. De sakene ombudet mottar, er antakelig ikke representative for omfanget av diskriminering i det norske samfunnet. Ikke alle som opplever diskriminering henvender seg til LDO. Det kan være flere grunner til dette. For det første må den som klager kjenne til LDO. For det andre må vedkommende vurdere kostnadene med å klage, motpartens reaksjoner på at man har klaget, samt tidsbruk og andre påkjenninger knyttet til å stå i en slik prosess.

 

 

 

4.2. Registrering

Praksis presenterer de juridiske sidene ved ombudets virksomhet. LDO registrerer henvendelser enten som veiledningssaker eller som klagesaker.

I alle saker registrerer LDO opplysninger om diskrimineringsgrunnlag, samfunnsområde, samt hvordan saken er brakt inn for LDO. I klagesaker registreres opplysninger om den som klager, om den innklagede og om sakens utfall.

Følgende diskrimineringsgrunnlag registreres: kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion, alder, funksjonsevne, seksuell orientering, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon og annet.

 

 

 

 

4.3. Klagesaker

Klagesakene kjennetegnes ved at det er fremsatt en klage mot en konkret person eller et foretak. Før ombudet tar stilling til om det har skjedd diskriminering, får begge parter anledning til å gjøre rede for sitt syn i saken. Normalt vil ombudet gi en uttalelse om diskriminering har funnet sted eller ikke. I noen tilfeller fører ombudets behandling av en klagesak til at partene kommer til en frivillig løsning før uttalelse er gitt. I slike tilfeller henlegger ombudet saken.

Figur 4.1 viser at en stor del av den betydelige økningen i antallet klagesaker fra 2008 til 2009 kan forklares med et stort antall klagesaker etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Av figur 4.1 fremgår også at en betydelig andel av de klagesakene som bringes inn for ombudet gjelder diskriminering på grunn av kjønn eller etnisitet.

 

 

 

 

Klagesaker etter diskrimineringsgrunnlag og saksår

 

FIGUR 4.1

2007

2008

2009

Alder

16

20

18

Etnisitet med mer

42

64

47

Funksjonsevne

3

9

154

Kjønn

79

64

56

Medlemskap

2

3

1

Religion

5

8

4

Seksuell orientering

2

2

2

Språk

3

3

1

Annet/blank/flere

3

0

20

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

figur 4.1

 

 

 

 

 

 

 

 

Klagesaker etter samfunnsområde og saksår

FIGUR 4.2

2007

2008

2009

Arbeidsliv

113

96

97

Bolig

2

5

7

Offentlig forvaltning

14

33

14

Organisasjoner

5

1

2

Politi, påtalemyndihet,

straffesak

4

3

10

Privatliv

2

3

0

Rettsvesenet

1

6

3

Utdanning

4

9

14

Varer og tjenester

8

11

116

Annet/fleree/ukjent

1

7

40

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

figur 4.2

 

 

 

 

4.4. Utfalliklagesaker

En klagesak kan få ulike utfall: uttalelse om det har forekommet brudd på diskrimineringslovgivningen eller ikke, eller at saken enten henlegges eller avvises.

 

 

Tabell 4.2: Registerte utfall i klagesaker etter året for uttalelse

 

 

2007

2008

2009

totalt

Uttalelse

88

80

98

319

Uttalelse med varsel
om hastevedtak

15

3

12

39

Hastevedtak

0

0

4

4

Uttalelse etter omgjøring

0

2

1

3

Henleggelse

51

23

42

129

Avvisning

3

8

9

24

 

157

116

166

518

 

tabell 4.2

 

 

 

 

Ombudets uttalelser, henleggelser og avvisninger kan bringes inn for
Likestillings- og diskrimineringsnemnda for full overprøving.

 

 

Tabell 4.3: Saker brakt inn for likestillings- og diskrimineringsnemnda
etter diskrimineringsgrunnlag og år for saksinntak

 

GRUNNLAG

2006

2007

2008

2009

totalt

Kjønn

37

14

10

3

64

Etnisitet med mer

8

11

6

2

27

Alder

5

3

2

0

10

Funksjonsevne

0

0

0

1

1

Seksuell orientering

0

1

0

0

1

Religion

0

0

1

2

3

Språk

3

1

0

0

4

Medlemskap

1

0

2

0

3

Annet/blank/flere

1

1

0

0

2

totalt

55

31

21

8

115

 

 

note

Likestillings- og diskrimineringsnemnda behandler kun saker som har vært behandlet hos Likestillings-
og diskrimineringsombudet. Tabellen viser saker behandlet av nemnda etter året saken er første gang
registrert hos ombudet, og altså ikke hvor mange saker som er oversendt per år.

 

tabell 4.3

 

 

 

 

4.5. Saksbehandlingstid

Den juridiske saksbehandlingstiden varierer, avhengig av hvilket utfall saken får, og av sakens kompleksitet. Saker som faller utenfor ombudets mandat, avvises normalt innen få uker. Kompliserte saker tar betydelig lengre tid. Den store pågangen av klagesaker i 2009 gjenspeiles i lengre saksbehandlingstid.

 

 

Saksbehandlingstid klagesaker – ferdige og uferdige saker

 

tid

År for saksregistrering

til sammen

 

2007

2008

2009

 

Under 3 mnd

27%

15%

17%

25%

Fra 3 til 6 mnd

14%

12%

10%

16%

Fra 6 til 9 mnd

33%

33%

9%

22%

Over 9 mnd

23%

22%

1%

11%

Under arbeid

3%

17%

64%

25%

 

100%

100%

100%

100%

 

tabell 4.4

 

 

 

 

4.6. Veiledningssaker

I en typisk veiledningssak tar en person kontakt med LDO for å høre om en praksis på en arbeidsplass er lovlig, eller om et regelverk er i strid med diskrimineringslovgivningen. Arbeidstakerorganisasjoner og øvrige interesse- eller medlemsorganisasjoner, for eksempel funksjonshemmedes organisasjoner, tar også kontakt og fremmer klagesaker på vegne av medlemmer.

LDO registrerte totalt 1624 juridiske veiledningssaker i 2009.

 

 

 

 

 

Veiledningssaker etter diskrimineringsgrunnlag og saksår

 

FIGUR 4.1

2007

2008

2009

Alder

53

80

58

Etnisitet med mer

184

184

218

Funksjonsevne

62

91

500

Kjønn

607

545

522

Medlemskap

7

4

2

Politisk syn

1

1

1

Religion

27

24

29

Seksuell orientering

18

15

20

Språk

18

14

13

Annet/blank/flere

174

267

261

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

figur 4.3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

4.7. Saker etter diskrimineringsgrunnlag, område ogsaksår

Tidligere i dette kapitlet har vi referert til klagesaker og veiledningssaker, enten etter diskrimineringsgrunnlag eller samfunnsområde. Tabellene nedenfor sammenstiller dette materialet, slik at man i tabell 4.5 for eksempel kan se hvor mange klagesaker på diskrimineringsgrunnlaget kjønn ombudet har mottatt innen de ulike samfunnsområdene.

 

 

 

Tabell 4.6 følger samme inndeling, men viser veiledningssaker.

 

Klagesaker etter diskrimineringsgrunnlag, samfunnsområde og registreringsår

 

klage

 

2007

2008

2009

til sammen

kjønn

totalt

79

64

56

199

 

Arbeidsliv

66

46

40

152

 

Bolig

0

2

0

2

 

Offentlig forvaltning

5

6

4

15

 

Organisasjoner

4

0

0

4

 

Politi, påtalemyndighet, straffesak

1

2

0

3

 

Privatliv

1

2

0

3

 

Utdanning

0

4

1

5

 

Varer og tjenester

2

1

5

8

 

Annet/flere/ukjent

0

1

6

7

etnisitet
med mer

totalt

42

64

47

153

Arbeidsliv

17

11

25

53

 

Bolig

2

2

0

4

 

Offentlig forvaltning

7

25

2

34

 

Organisasjoner

1

1

0

2

 

Politi, påtalemyndighet, straffesak

3

1

6

10

 

Privatliv

1

1

0

2

 

Rettsvesenet

1

5

1

7

 

Utdanning

4

4

5

13

 

Varer og tjenester

6

9

2

17

 

Annet/flere/ukjent

0

5

6

11

alder

totalt

16

20

18

54

 

Arbeidsliv

16

18

18

52

 

Offentlig forvaltning

0

2

0

2

fortsetter

klage

 

2007

2008

2009

til sammen

funksjonsevne

totalt

3

9

154

166

Arbeidsliv

3

6

8

17

 

Bolig

0

1

5

6

 

Offentlig forvaltning

0

0

7

7

 

Organisasjoner

0

0

1

1

 

Politi, påtalemyndighet, straffesak

0

0

4

4

 

Rettsvesenet

0

1

0

1

 

Utdanning

0

0

7

7

 

Varer og tjenester

0

1

108

109

 

Annet/flere/ukjent

0

0

14

14

seksuell
orientering

totalt

2

2

2

6

Arbeidsliv

2

1

0

3

 

Varer og tjenester

0

0

1

1

 

Annet/flere/ukjent

0

1

1

2

religion

totalt

5

8

4

17

 

Arbeidsliv

4

8

1

13

 

Bolig

0

0

2

2

 

Offentlig forvaltning

1

0

0

1

 

Organisasjoner

0

0

1

1

språk

totalt

3

3

1

7

 

Arbeidsliv

3

2

1

6

 

Utdanning

0

1

0

1

medlemskap

totalt

1

4

1

6

 

Arbeidsliv

1

4

1

6

annet/blank/flere

totalt

3

 

20

23

Arbeidsliv

1

 

3

4

 

Offentlig forvaltning

1

 

1

2

 

Rettsvesenet

0

 

2

2

 

Utdanning

0

 

1

1

 

Annet/flere/ukjent

1

 

13

14

 

 

 

 

 

 

klagesaker i alt

154

174

303

631

 

tabell 4.5

 

 

 

Veiledningssaker etter diskrimineringsgrunnlag, samfunnsområde og registreringsår

 

 

 

2007

2008

2009

til sammen

kjønn

totalt

607

545

522

1 674

 

Arbeidsliv

374

285

251

910

 

Bolig

3

8

8

19

 

Offentlig forvaltning

75

33

27

135

 

Organisasjoner

11

10

4

25

 

Politi, påtalemyndighet, straffesak

1

3

3

7

 

Privatliv

13

13

17

43

 

Rettsvesenet

0

4

1

5

 

Utdanning

15

15

10

40

 

Varer og tjenester

49

37

43

129

 

Annet/flere/ukjent

66

137

158

361

etnisitet

med mer

totalt

184

184

218

586

Arbeidsliv

55

58

65

178

 

Bolig

4

7

6

17

 

Offentlig forvaltning

50

22

27

99

 

Organisasjoner

0

2

2

4

 

Politi, påtalemyndighet, straffesak

19

12

8

39

 

Privatliv

2

3

6

11

 

Rettsvesenet

0

1

2

3

 

Utdanning

6

10

10

26

 

Varer og tjenester

26

13

18

57

 

Annet/flere/ukjent

22

56

74

152

alder

totalt

53

80

58

191

 

Arbeidsliv

34

51

33

118

 

Bolig

1

0

3

4

 

Offentlig forvaltning

0

3

3

6

 

Organisasjoner

0

1

0

1

 

Privatliv

1

0

0

1

 

Utdanning

2

1

2

5

 

Varer og tjenester

7

11

3

21

 

Annet/flere/ukjent

8

13

14

35

funksjonsevne

totalt

62

91

500

653

Arbeidsliv

24

21

61

106

 

Bolig

1

4

8

13

 

Offentlig forvaltning

11

15

66

92

 

Organisasjoner

2

1

3

6

 

Politi, påtalemyndighet, straffesak

2

0

3

5

 

Privatliv

1

0

8

9

 

Rettsvesenet

0

0

4

4

 

Utdanning

2

8

44

54

 

Varer og tjenester

5

17

153

175

 

Annet/flere/ukjent

14

25

150

189

fortsetter

 

 

2007

2008

2009

til sammen

seksuell
orientering

totalt

18

15

20

53

Arbeidsliv

4

4

7

15

 

Bolig

1

2

0

3

 

Offentlig forvaltning

5

2

2

9

 

Politi, påtalemyndighet, straffesak

1

1

0

2

 

Privatliv

1

0

0

1

 

Rettsvesenet

1

1

0

2

 

Utdanning

1

0

2

3

 

Varer og tjenester

2

2

0

4

 

Annet/flere/ukjent

2

3

9

14

religion

totalt

27

24

29

80

 

Arbeidsliv

9

11

14

34

 

Bolig

1

0

2

3

 

Offentlig forvaltning

4

4

1

9

 

Organisasjoner

3

1

2

6

 

Politi, påtalemyndighet, straffesak

2

0

0

2

 

Rettsvesenet

1

0

0

1

 

Utdanning

4

3

4

11

 

Varer og tjenester

1

1

0

2

 

Annet/flere/ukjent

2

4

6

12

språk

totalt

18

14

13

45

 

Arbeidsliv

5

4

6

15

 

Offentlig forvaltning

5

0

2

7

 

Organisasjoner

1

0

0

1

 

Politi, påtalemyndighet, straffesak

1

0

0

1

 

Privatliv

0

1

0

1

 

Utdanning

3

4

3

10

 

Varer og tjenester

0

1

0

1

 

Annet/flere/ukjent

3

4

2

9

medlemskap

totalt

7

4

2

13

 

Arbeidsliv

7

4

2

13

politisk syn

totalt

1

1

1

3

 

Arbeidsliv

1

0

1

2

 

Annet/flere/ukjent

0

1

0

1

annet/blank/flere

totalt

174

267

261

702

Arbeidsliv

42

92

58

192

 

Bolig

1

1

3

5

 

Offentlig forvaltning

22

26

7

55

 

Organisasjoner

0

1

0

1

 

Politi, påtalemyndighet, straffesak

7

4

4

15

 

Privatliv

1

2

5

8

 

Rettsvesenet

1

1

1

3

 

Utdanning

1

3

9

13

 

Varer og tjenester

10

13

17

40

 

Annet/flere/ukjent

89

124

157

370

 

 

 

 

 

 

veilednings-saker totalt

1 151

1 225

1 624

4 000

 

 

 

tabell 4.6

 

 

 


 

diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

 

 

5.1. Utvidet rettslig vern mot diskriminering

 

Den 1. januar 2009 trådte diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) i kraft. Loven gir vern mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, på alle samfunnsområder. Før ikrafttredelse av denne loven hadde personer med nedsatt funksjonsevne kun vern mot diskriminering i arbeidsforhold.

Ombudet har i løpet av 2009 mottatt et stort antall henvendelser om DTL. Ombudet har gitt skriftlig veiledning om loven, og holdt en rekke foredrag rundt i landet. Nedsatt funksjonsevne er det diskrimineringsgrunnlaget det har kommet inn flest klagesaker til ombudet på i 2009.

DTL er bygget opp etter samme mønster som likestillingsloven og diskriminerings--loven. Direkte og indirekte diskriminering er forbudt. Trakassering, instruks om å diskriminere eller trakassere og gjengjeldelse er også forbudt. Saklig begrunnet forskjells-behandling på grunn av nedsatt funksjonsevne er lovlig. Det er tillatt med positiv særbehandling som bidrar til likestilling.

DTL inneholder i tillegg en plikt til universell utforming for virksomheter som retter seg mot allmennheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Skoler, kirker, legekontor, restauranter osv er pliktig til å sikre at de områdene som er tilgjengelig for folk flest er universelt utformet. Dette gjelder likevel bare så langt tilretteleggingen ikke vil utgjøre en uforholdsmessig byrde for virksomhetene.

Det følger også av DTL at arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner, barnehager og kommuner har en plikt til å sikre rimelig individuell tilrettelegging. En sak om manglende individuell tilrette-legging må behandles av ordinære klageinstanser, som for eksempel fylkesmannen, før de kan behandles hos ombudet.

Det har vært særlig stor pågang av klager til ombudet på manglende generell tilrettelegging, såkalt universell utforming. Både kommunale/statlige virksomheter og private er blitt klaget inn til ombudet for manglende universell utforming. I noen av sakene har ombudet konkludert med at virksomhetene har brutt plikten til å sikre universell utforming. Dette har ombudet gjort også i saker hvor virksomhetene ikke har svart på ombudets henvendelser. I andre saker har ombudet kommet til at det vil være uforholdsmessig byrdefullt for virksomhetene å gjøre nødvendige utbedringer. Ombudet har derfor konkludert med at loven ikke er brutt.

Ombudet har også henlagt en rekke av klagesakene etter DTL. Noen av sakene er blitt henlagt fordi det har vist seg at problemene har skyldtes misforståelser mellom partene. I andre tilfeller har virksomheten rettet opp problemet underveis i klageprosessen. Ytterligere saksbehandling har derfor ikke vært nødvendig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

5.2. Høytantallhenvendelsertilombudet

Svært mange av klagesakene som ble brakt inn for ombudet i 2009 gjaldt diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Dette gjaldt hele 154 av totalt 303 klagesaker. Tabell 5.1 viser hvordan sakstilfanget på diskrimineringsgrunnlaget nedsatt funksjonsevne har økt siden diskriminerings- og tilgjengelighetslovens ikrafttredelse. Svært mange av disse klagesakene gjelder manglende universell utforming.

 

 

Saker som gjelder nedsatt funksjonsevne
etter sakstype og saksår

 

 

2006

2007

2008

2009

totalt

Klage

2

3

9

154

168

Veiledning

27

62

91

500

680

totalt

29

65

100

654

848

 

 

tabell 5.1

 

 

 

 

 

 

 

Funksjonshemmedes organisasjoner har vært aktive med å sende inn klagesaker etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Som det fremgår av tabell 5.2 er det merkbart flere saker som bringes inn for ombudet av organisasjonene på grunnlaget nedsatt funksjonsevne enn på andre grunnlag. Disse organisasjonene har vært aktive pådrivere overfor politikerne og myndighetene for å få loven vedtatt, og ombudet merker at organisasjonene også tar loven aktivt i bruk.

 

 

Klagesaker 2009, antall og andel klaget inn av organisasjoner (fagforening,
forening, foretak, organisasjon, offentlig virksomhet), utvalgte grunnlag

 

 

funksjonsevne

religion

kjønn

etnisitet med mer

alder

Antall klaget inn
av organisasjoner

50

1

8

3

0

Prosent av sakene klaget inn av
organisasjoner

31,3%

25,0%

13,1%

6,3%

0,0%

 

 

tabell 5.2

 

 

 

5.3. Et utilgjengelig samfunn

Det står ganske dårlig til når det gjelder universell utforming i det norske samfunnet. Nestleder Janne Skei i samfunnsavdelingen i Norges Handikapforbund anslår at mellom 70 og 80 prosent av alle arbeidsplasser har fysiske barrierer som begrenser valgfriheten til personer med nedsatt funksjonsevne.

 

– Vi må ha en mye større andel med lavterskel-busser, trikker, tog og tilgjengelige holdeplasser/stasjoner før rullestolbrukere kan reise kollektivt uten å planlegge veldig nøye, sier Janne Skei i samfunns-avdelingen i NHF.

 

Hovedgruppen av Norges Handikapforbunds medlem-mer er bevegelseshemmede.

– Jeg vil anslå at mellom 70 og 80 prosent av alle arbeidsplasser i Norge har en eller annen form for fysiske barrierer som begrenser valgfriheten. Det betyr at selv om kompetansen er på plass – hvis arbeidsstedet er utilgjengelig – så kan man enten ikke jobbe der, eller så må det gjøres en jobb med tilrettelegging, sier nestlederen i NHF, Janne Skei. For arbeidsgiveren blir det et valg mellom å ansette en som det ikke trengs tilrettelegging for, eller en som det vil koste tid og penger å få satt i arbeid.

 

Skoler

Når skolene er fysisk utilgjengelige, kan personer med nedsatt funksjonsevne heller ikke ta den utdanningen de ønsker. De må søke seg til skoler der det er mulig å studere.

Nye skoler er i større grad tilgjengelige, selv om heller ikke de er optimale.

– Men mange av skolene våre er utrolig gamle. Det gjelder vel mest i grunnskolen. Universiteter og høyskoler er bedre, men i de fleste skolebygg er det fysiske barrierer, fastslår Skei.

 

Reise, kafé

Norges Handikapforbund gjorde undersøkelser for noen år siden der de fant at i landet generelt var åtte av ti kafeer og restauranter utilgjengelige for rullestolbrukere. I Oslo gjaldt det ni av ti.

En stor del av transportnettet er også utilgjengelig for bevegelseshemmede.

– Det er kommet enkelte lavterskelbusser og noen holdeplasser som er tilrettelagt. Men alt må jo matche for at du skal kunne bruke kommunikasjonsnettet. I dag er det slik at rullestolbrukere må planlegge veldig nøye. «Der kan jeg gå av, men ikke der. Jeg må reise noen stasjoner ekstra for å komme av når jeg skal hjem» osv. Før mange av stasjonene er universelt utformet, er det vanskelig å foreta noen impulsiv reise, sier Skei.

 

Klager

Flere av Norges Handikapforbunds ca. 18 000 medlemmer har klaget til Likestillings- og diskrimineringsombudet i 2009.

– Jeg tror stadig flere vil klage, sier Skei, for det er forferdelig frustrerende å være en del av et samfunn hvor du hele tiden blir ekskludert. Forbundet står selv bak flere av klagesakene som gjelder diskriminering og manglende tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

– Vi har meldt inn et rådhus. Ja, faktisk har vi klaget på to! Ett sentralt i forbundet og ett som regionkontoret i Trøndelag har klaget inn. Vi er av den oppfatning at kommunene har et ekstra stort ansvar for å sikre tilgjengelighet.

Over 70 prosent av de offentlige bygningene er utestengende. Det er ganske mye! Rådhus og NAV-kontorer er bedre enn gjennomsnittet. De er minst verst.

Den nye diskriminerings- og tilgjengelighets-loven er et etterlengtet verktøy. Våre medlemmer har ikke resignert. Endelig er det ikke bare slik
at de har rett, men nå kan de rett, sier
Janne Skei.

Når det gjelder hva bedrifter og virksomheter må gjøre for å imøtekomme kravene om universell utforming, er uforholdsmessighetsvurderingene et sentralt punkt. Vi er veldig spente på hvor grensene vil gå. Det må først behandles en del saker før en kan få et bilde av det. Vi er opptatt av retningslinjene for økonomi. Hvor mye tilrettelegging kan man kreve i forhold til virksomhetens økonomi?

 

Ideelt utformet

Et universelt utformet samfunn er uten fysiske barrierer, der alle følger den samme strømmen og bruker de samme tjenestene og omgivelsene. Den teknologiske utviklingen vil kunne bidra til at mye av det spesielle forsvinner, slik at man slipper å bli stigmatisert for eksempel ved å være avhengig av spesielle heisinnretninger, tror Skei.

Det finnes ikke noen mønsterkommune i Norge når det gjelder universell utforming.

Kristiansand har jobbet lenge med det. Men det er mer enn nok fysiske barrierer i Kristiansand også. Rogaland fylkeskommune har vært opptatt av universell utforming i fylket gjennom flere år, særlig i samferdselssektoren, og har nærmet seg utfordringen på en systematisk måte.

Skei sier at det er i USA det først ble satt fokus på tilgjengelighet. Der fikk man en lov om fysisk tilgjengelighet innen samferdsel i 1990. Loven inneholder forpliktende handlingsplaner og tidsfrister for tilrettelegging på ulike områder (IKT, Bygg- og uteområder samt samferdsel.)

– Det som er positivt, og gir håp, er at når det gjelder nye bygg og uteområder, så koster det ikke så mye med tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne, hvis planene er med i betraktning fra begynnelsen av.

 

 

5.4. Klagesaker om universell utforming

 

5.4.1. Uforholdsmessighetsbegrensningen

Sak 09/52

Ving Norge

 

Norges Handikapforbund (NHF) klaget på at butikken til Ving Norge AS (Ving) i Karl Johans gate ikke var universelt utformet. Nivåforskjell mellom gateplan og inngangs-parti var 14 cm . Ombudet konkluderte med at nivåforskjellen gjorde at butikken ikke var universelt utformet. Like etter ombudets uttalelse bekreftet Ving at inngangs-partiet skulle tilpasses. Ni måneder etter ombudets første uttalelse er partene enda ikke enige om hvilke tiltak som skal utføres for å sikre universell utforming av butikkens hovedløsning.

Saken var den første ombudet behandlet etter diskriminerings- og tilgjengelighets-loven. NHF viste til at nivåforskjellen på 14 cm mellom gateplan og inngangsdør gjør at rullestolbrukere ikke kommer inn i butikken.

Ombudet viste til at det av veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven følger at anbefalt terskelhøyde for inngangsdører ikke bør være høyere enn 2,5 cm for å være anvendelige for personer med nedsatt bevegelsesevne. Ombudet kom derfor til at inngangspartiet ikke var universelt utformet.

Ombudet vurderte så om det ville utgjøre en uforholdsmessig byrde for Ving å utbedre inngangspartiet. Ombudte uttalte at en ikke kunne omgå kravet til universell utforming ved å henvise kunder i rullestol til en annen butikk 500 meter fra lokalene. Ombudet mente også at Ving ikke i tilstrekkelig grad hadde sannsynliggjort at butikken ikke hadde ressurser til utbedring av inngangspartiet. Ombudet kom derfor til at Ving handlet i strid med DTL § 9.

I etterkant av ombudets uttalelse har Ving og NHF forsøkt å komme til enighet om hvordan inngangspartiet kan utbedres for å sikre universell utforming. Ving har vært bistått av arkitekt. Ving mener den beste løsningen samlet sett vil være en rampe med stigningsgrad 1/8. NHF krever en løsning som fører til stigningsgrad 1/12.

 

 

 

 

 

 

 

5.4.2. Universell utforming av vernede bygg

Sak 09/473

Røros Rådhus

 

Røros rådhus er et vernet bygg etter kulturminneloven. Bygget er kontor for ord-fører, rådmann og oppvekstsjef i kommunen. Norges Handikapforbund (NHF) klaget på at både første og andre etasje i rådhuset ikke var tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelsesevne.

Hovedinngangen til rådhuset bestod av trapp uten rampe. Det var også vanskelig for rullestolbrukere å få tilgang til møterommet i første etasje. Resepsjonen for publikums-mottak var lagt til annen etasje. Kontorene til ordfører, rådmann og oppvekst-sjef var plassert i annen etasje.

Røros kommune erkjente at rådhuset ikke var universelt utformet. Kommunen la frem et forslag om å gjøre første etasje tilgjengelig, men ikke andre etasje. Kom-munen viste til at rådhuset er et fredet bygg, og at utbedring av både første og andre etasje ville koste for mye. Ombudet har ikke konkludert endelig i saken.

Siden rådhuset er et fredet bygg måtte kommunen legge frem saken for fylkes-konservatoren. Fylkeskonservatoren mente det var mulig å gjøre første etasje i rådhuset universelt utformet. Fylkeskonservatoren la likevel vekt på at det er viktig at et slikt tiltak får en kvalitet i design og utførelse som står i stil med bygningen. De oppfordret kommunen til å søke råd om detaljutførelse hos en arkitekt.

Kommunen la frem et løsningsforslag for ombudet. Forslaget gikk ut på å sikre generell tilgjengelighet til første etasje i rådhuset. Kommunen ville etablere en rampeløsning ved trappen og hovedinngangen. Videre ville kommunen installere en rampeløsning innendørs slik at møterommet i første etasje ble tilgjengelig for rullestolbrukere. Resepsjonen skulle flyttes fra andre til første etasje.

Kommunen mente det ville bli for kostbart å sikre generell tilgjengelighet til kontor-ene i andre etasje. Kommunen viste til at det kun var i spesielle tilfeller at innbyggerne i kommunen har behov for kontakt med personene med kontorer i andre etasje.

Ombudet har ikke konkludert endelig i saken, men har gitt en foreløpig vurdering av ulike løsninger for å bedre tilgjengeligheten. Etter diskriminerings- og tilgjengelighets-loven er det kun de delene av virksomheten som er rettet mot allmennheten som er omfattet av kravet til universell utforming. Ombudet legger vekt på at kontorene i andre etasje ikke er rettet mot allmennheten. Videre legger ombudet vekt på at rådhuset er underlagt særlige vernehensyn. Den endelige uttalelsen i denne saken vil ombudet komme med når Røros kommune har fremlagt dokumentasjon for hvilke utbedringer som er gjort.

 

 

 

5.4.3. verneverdig, men tilgjengelig

 

Det er ikke bare lett å være tilgjengelig for alle når man sitter i et verneverdig rådhus fra 1700-tallet. Rådmann i Røros kommune, Henrik Grønn, er glad for at kommunen nå har funnet en løsning som sikrer tilgjengeligheten uten å ødelegge det staselige bygget.

 

Rådmann Henrik Grønn i Røros kommune liker løsningen som vil gjøre første etasje i det verneverdige
rådhuset tilgjengelig med rampe.

 

I februar 2009 klaget Norges Handikap-forbund Røros kommune inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet. Handikapforbundet mente rådhuset i byen var utilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne, og dermed i strid med den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Klagen kom ikke overraskende på rådmann Henrik Grønn.

– Det kom vel ikke uventet, men jeg må likevel si at vi opplevde kravene som kom som noe bastante, og kunne kanskje, på bakgrunn av vår redegjørelse, ønsket mer forståelse for at vi driver i en levende verdensarv og et fredet bygg, sier Grønn. Han har likevel ingen problemer med å skjønne at spørsmålet om tilgjengelighet er viktig for Handikapforbundet.

– Vi har all forståelse for at det ønskes best mulig tilgjengelighet, og ser jo at rådhuset på Røros kan være et godt objekt å prøve lovverket på, sier han.

Det er bare ordføreren, rådmannen og oppvekstsjefen som i dag har kontorer i det gamle rådhuset. Kommunens servicekontor og andre publikumsrettede tilbud holder til i et annet bygg. Dette bygget har full tilgjengelighet. Hvis noen har behov for å snakke med rådmannen eller ordføreren, men har problemer med å komme seg inn på rådhuset, har løsningen til nå vært å avholde møtet på et kontor eller møterom i det andre bygget. I følge Grønn har det imidlertid ikke vært en veldig aktuell problemstilling.

Etter at saken ble klaget inn for LDO har kommunen likevel bestemt seg for å gjøre selve rådhuset mer tilgjengelig. De planlegger nå å bygge en rampe på baksiden av huset, slik at skranken og møterommene i første etasje blir tilgjengelige for alle kommunens innbyggere. LDO har gjort en foreløpig vurdering av kom-munens løsningsforslag, og kommet fram til at dersom kommunen sikrer at første etasje blir tilgjengelig på denne måten, vil råd-huset kunne være i samsvar med lovens krav. Handikap-forbundet ønsket opprinnelig at også kontorene i andre etasje skulle gjøres tilgjengelige, men fikk ikke medhold av ombudet på dette punktet. Rådmannen synes den planlagte løsningen er et godt kompromiss mellom verne- og tilgjengelighetshensyn.

– Vi ønsker at den gamle bergstaden skal være et levende samfunn, og vern gjen-nom bruk er et sentralt element. Da må man veie det reelle behovet for tilgjenge-lighet opp mot de verdier som ligger i å ta vare på den fredete bygningen. Hvis ikke kan det beste faktisk bli det godes fiende. Og i dagens kommunale virkelighet er det i hvert fall ikke rådhus en bør bruke mest penger på, avslutter Grønn.

 

5.4.4. Midlertidige forhold

Sak 09/934

Reitan Servicehandel

 

Uforholdsmessig byrdefullt – dårlig økonomi og kort tid igjen av leiekontrakt

 

En privatperson klaget på manglende universell utforming av inngangspartiet til en 7-Eleven butikk/kiosk. Selv om inngangspartiet ikke var universelt utformet konkluderte LDO med at virksomheten ikke brøt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) § 9.
Ombudet mente det ville være uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre inngangs-partiet. Ombudet viste til at det var kort tid igjen av virksomhetens leiekontrakt.

Utenfor lokalene til 7-Eleven på Røa var det en trapp som gjorde det vanskelig for personer med nedsatt bevegelsesevne å komme inn i butikken. Virksomheten erkjente at inngangspartiet ikke var universelt utformet. Virksomheten mente likevel at utbedring av inngangspartiet ville være for kostbart da virksomheten gikk med underskudd. Leiekontrakten for lokalene var også midlertidig. Leieperioden varte frem til juli 2010.

Ombudet uttalte at en butikk har plikt til å sikre at inngangspartiet er universelt utformet, da dette er en del av en virksomhets hovedløsning.

Virksomheten erkjente at inngangspartiet ikke var universelt utformet. En rullestol-rampe ville også være for bratt i dette tilfellet.

Den sentrale vurderingen for ombudet var derfor om utbedring ville være uforholds-messig byrdefullt for virksomheten. Ombudet fant at det på daværende tidspunkt ville være uforholdsmessig byrdefullt for Reitan Servicehandel å utbedre inngangspartiet. Det avgjørende for ombudets konklusjon var at virksomheten hadde lagt frem tall som viste at butikken gikk med underskudd. Ombudet la også vekt på at det var kort tid igjen av virksomhetens leiekontrakt. Reitan Servicehandel hadde bekreftet overfor ombudet å ta hensyn til plikten til universell utforming ved inngåelse av ny leiekontrakt.

 

 

 

 

 

Sak 09/1052

Frøya/Hitra legesenter

 

Uforholdsmessig byrdefullt – virksomheten flytter til nye lokaler

 

Norges Handikapforbund (NHF) klaget på manglende universell utforming av parkerings-plass, inngangsparti og toaletter ved Frøya/Hitra legesenter. LDO konkluderte med at kommunen var forpliktet etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven til å sikre at personer med nedsatt bevegelsesevne kom inn hovedinngangen. Å utbedre toalett-fasilitetene ville imidlertid bli for kostbart. Virksomheten skulle i løpet av kort tid flytte til et annet bygg.

NHF anførte at verken parkeringsplass, inngangsparti eller toalettene på det kom-munale legesenteret oppfylte kravet til universell utforming i DTL. NHF mente det var for få parkeringsplasser for personer med nedsatt bevegelsesevne tilknyttet legesenteret. De få plassene som var reservert var for langt unna inngangen til legesenteret. Videre mente NHF at inngangspartiet ved legesenteret ikke kunne benyttes av personer med nedsatt bevegelsesevne fordi døren var tung og hadde ikke automatisk døråpner. NHF anførte også at toalettfasilitetene på legesenteret ikke tilfredsstilte kravene i DTL. NHF viste til at plasseringen av HC-toalettet hindret diskresjon for de som tok blodprøver ved senteret.

Ombudet vurderte først om kommunehuset var universelt utformet. Ombudet fant at området utenfor legesenteret og parkeringsplassene var universelt utformet. Når det gjaldt hovedinngangen mente ombudet det ikke var tilstrekkelig til å oppfylle lovens krav at det fantes en annen inngang som kunne benyttes. Ombudet viste til at det er hovedløsningen som skal være tilgjengelig. Hovedinngangen til kommunehuset oppfylte dermed ikke kravet til universell utforming. Toalett-fasilitetene ble heller ikke regnet for å være i tråd med kravet til universell utforming i § 9.

Etter DTL § 9 er en virksomhet rettet mot allmennheten forpliktet til å sikre universell utforming så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde. Ombudet vurderte derfor om det ville være uforholdsmessig byrdefullt for kommunen å utbedre hovedinngangen og toalettene.

Ombudet mente at utbedring av toalettfasilitetene ville innebære for store kostnader. Legesenteret skulle i løpet av våren 2010 også flytte til et annet bygg. Ombudet fant derfor at en ikke kunne kreve at kommunen bygget om toalettfasilitetene. Ombudet understreket at kommunen var pliktig til å gjøre det som var mulig for at toalettene ble tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne.

For hovedinngangen viste ombudet til at denne kunne utbedres ved at en automatisk døråpner ble installert. Ombudet innhentet opplysninger om at automatisk døråpner og montering av denne ville koste ca. 22 000 kroner. Ombudet mente det var mulig for kommunen å gjennomføre dette. Ombudet konkluderte med at kommunen var forpliktet til å sikre at hovedinngangen ble tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne.

 

 

5.4.5. Når virksomheten ikke svarer

Sak 09/49

Game Stop

 

Virksomheten Game Stop ble klaget inn for ombudet. Ombudet konkluderte med at Game Stop bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Inngangspartiet var ikke tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Game Stop svarte aldri på ombudets henvendelser. Game Stop sannsynliggjorde dermed ikke at utbedring av inngangspartiet ville være uforholdsmessig byrdefullt.

Norges Handikapforbund (NHF) klaget på nivåforskjell mellom bakkenivå og inngangs-dør i en av virksomhetens butikker. NHF mente nivåforskjellen førte til at rullestol-brukere ikke kom seg inn i butikken. Ombudet besøkte butikken. Ombudet mente den ikke var tilrette-lagt for rullestolbrukere. Det var flere trappetrinn mel-lom gateplan og butikken. Inngangs-partiet var heller ikke stort nok til at rullestol-brukere kunne ta seg inn gjennom inngangs-døren (manglende snu-sirkel). Ombudet skrev flere brev til Game Stop og ba om redegjørelse. Game Stop svarte aldri på ombudets henvendelser. Virksomheten sannsynliggjorde dermed ikke at det ville være uforholdsmessig byrdefullt å tilrettelegge inngangspartiet. Ombudet konkluderte dermed med at Game Stop brøt plikten til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Game Stop har i etterkant av ombudets uttalelse tatt kontakt med ombudet, og med-delt at de vil utbedre lokalene slik at de blir tilgjengelige. Saken er dermed fremdeles under behandling.

 

 

 

 

5.5. Forbud mot diskriminering

Sak 08/1738

Bom i borettslag

 

Et borettslag hadde satt opp syv bommer på borettslagets område. Bommene hindret en mann med nedsatt bevegelsesevne i å bruke tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT). Ombudet konkluderte med at borettslaget handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Mannen var avhengig av elektrisk rullestol. Han brukte ordningen med tilrette-lagt transport for funksjonshemmede. Borettslaget hadde satt opp bommene for å ivareta sikkerheten til barna i borettslaget. Det hadde tidligere vært mye trafikk i området. For å åpne bommene måtte en ha tilgang til en såkalt Oslo-nøkkel. Ikke alle sjåfører i Oslo Taxi hadde tilgang til Oslo-nøkkelen. Oslo Taxi ønsket heller ikke å utstyre alle sine sjåfører med nøkkel. Dette gjorde at mange TT taxier ikke kom helt frem til mannens bolig. Mannen måtte da selv komme seg forbi bommene i elektrisk rullestol, og ned til taxiene. Dette var særlig vanskelig om vinteren når det var mye snø ute.

Ombudet uttalte at det å sette opp bommer i borettslag er en nøytral handling. Saken reiste derfor spørsmål om indirekte diskriminering av personer med nedsatt bevegelses-evne. Ombudet mente bommene førte til at personer med nedsatt bevegelses-evne fikk redusert sin frihet. Bommene gjorde det særlig vanskelig for mannen å benytte seg av tilrettelagt transport. Ombudet fant derfor at bommene stilte personer med nedsatt bevegelses-evne dårligere enn andre beboere i borettslaget.

Ombudet vurderte så om forskjellsbehandlingen var lovlig, det vil si om forskjells-behandlingen var saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. Ombudet uttalte at hensynet til å ivareta barnas sikkerhet i utgangspunktet var et saklig formål. Ombudet mente likevel at borettslaget hadde mulighet til å sette opp bommer som var selvlukkende, og hvor en ikke trengte Oslo-nøkkel for å åpne bommene. Ombudet mente også at borettslaget hadde ressurser til å erstatte bommene med selvlukkende bommer. Et slikt tiltak ville dermed ikke være uforholdsmessig inngripende overfor borettslaget. Borettslaget hadde dermed handlet i strid med DTL § 4.

 

 

Sak 09/119

Bom i sameie

 

En kvinne klaget til ombudet på at et boligsameie hadde satt opp en bom det var vanskelig å åpne. Ombudet konkluderte med at sameiet handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

I et boligsameie med 246 leiligheter var det satt opp bommer for å redusere trafikken på området. En bom var tung slik at den var vanskelig å åpne for personer i rullestol.

Etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er det forbudt å praktisere en ordning som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre. Det første spørsmålet ombudet tok stilling til var om bommen førte til at personer med nedsatt bevegelsesevne stilles dårligere enn andre. Ombudet uttalte at det i utgangspunktet er en nøytral handling å sette opp en bom. Ombudet mente likevel at bommen kunne hindre bevegelsesfriheten til personer med redusert bevegelsesevne. Det avgjørende for ombudet var at det ikke var mulig for kvinnen å åpne bommen uten assistanse. Den hindret klager i å komme seg til og fra sitt hjem. Ombudet fant derfor at ordningen med bommen stilte personer med nedsatt bevegelsesevne dårligere enn andre.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, er likevel legitimt. Ombudet mente at boligsameiets ønske om å begrense trafikken av hensyn til barna i boligsameiet var et saklig formål. Ombudet vurderte så om ordningen med bommen var nødvendig for ivareta formålet. Ny bom som ville være lettere å betjene for de fleste ville koste 30 000 kroner å anskaffe. Det var 246 leiligheter i sameiet. Ombudet la vekt på at ny bom ville utgjøre en lav kostnad for den enkelte leilighet. Ombudet fant derfor at det ikke var nødvendig å beholde den eldre og tunge bommen for å ivareta barnas sikkerhet.

Boligsameiet ga i ettertid ombudet tilbakemelding om at det vil rette seg etter ombudets uttalelse. Sameiet vil i samråd med klager vurdere alternative løsninger.

 

 

Sak 09/342

Parkering i borettslag

 

En kvinne med dårlig hjertekapasitet og som venter på hjertetransplantasjon fikk ikke parkere bilen sin i nærheten av boenheten sin. LDO konkluderte med at borettslaget kvinne bodde i diskriminerte henne.

Kvinnen har grunnet sin nedsatte hjertekapasitet fått anslått av sin lege at maks gangdistanse for henne er 50 meter uten stigning. Kvinnen søkte derfor borettslaget om tillatelse til å parkere bilen utenfor huset sitt. Borettslaget avslo hennes søknad. Borettslaget viste til at det av hensyn til barna i borettslaget ikke var ønskelig med mer trafikk i området. Det var likevel tillatt å kjøre til og fra boenhetene for av/pålessing av varer. Det var også noen husstander i borettslaget som allerede hadde tillatelse til å parkere utenfor boenhetene.

Kvinnen kom med flere alternative løsninger. Hun foreslo blant annet at det ble opparbeidet en parkeringsplass på baksiden av hennes boenhet. Ingen av løsningene ble godtatt av borettslaget. Borettslaget foreslo å opparbeide felles parkeringsplasser for personer med nedsatt bevegelsesevne. Disse ville være 80 meter fra kvinnens bolig.

Ombudet vurderte om borettslagets generelle praksis om ikke å innvilge parkerings-tillatelse utenfor boenhetene var i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4. Ombudet mente at borettslagets praksis førte til at kvinnen ble stilt dårligere enn andre. Ombudet viste til at parkeringsplassene borettslaget tilbød lå mer enn 50 meter unna hen-nes boenhet, hvilket var lenger enn hennes maksimale gangdistanse. Kvinnen ville ha vanskelig-heter med å komme seg dit alene.

Ombudet vurderte om forskjellsbehandlingen likevel var lovlig, det vil si om forskjells-behandlingen var saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. Ombudet fant at hensynet til å ivareta barns sikkerhet, og å ivareta estetiske hensyn, i utgangspunktet var saklige formål. Ombudet vurderte så om borettslagets manglende individuelle vurdering av parkeringssøknader, virket uforholdsmessig inngripende for personer med nedsatt funksjons-evne. Ombudet foretok her en avveining av det positive formålet ved at kvinnen fikk parkere nær boenheten sin, mot den negative virkningen parkeringen kunne få for de andre andels-eierne i borettslaget. Ombudet fant at det ville virke uforholdsmessig inngripende å nekte kvinnen å parkere på et av parkeringsalternativene. Ombudet konkluderte derfor med at borettslaget hadde handlet i strid med DTL.

Saken er brakt inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

 

 

Sak 09/1352

Avvisning av blind restaurantgjest med førerhund

 

En mann med nedsatt synsevne ble nektet adgang til en restaurant fordi han hadde med førerhund. LDO kom til at restauranteieren hadde brutt forbudet mot indirekte diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Restauranten erkjente at mannen ikke fikk ta med seg førerhunden inn i lokalet. Restauranten viste til at de av helsemessige årsaker ikke tillot noen hunder i restauranten. Det ble laget mat i lokalene, og hunder var derfor ikke akseptabelt.

Ombudet uttalte at praksisen om å forby hunder var tilsynelatende nøytral. Den gjelder generelt for alle hundeeiere. Saken reiste derfor spørsmål om indirekte diskriminering. Ombudet la vekt på at en blind person er avhengig av sin førerhund. Ombudet mente mannen ble stilt dårligere enn andre gjester da han ikke fikk ta med førerhunden inn i restauranten.

Ombudet tok så stilling til om forskjellsbehandlingen likevel var lovlig. Det vil si om den var saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. Ombudet la vekt på at det i forskrift om næringsmiddelhygiene § 27 fjerde ledd slås fast at førerhunder ikke omfattes av forbudet mot å ta pelsdyr inn i lokaler hvor det lages mat. Ombudet la vekt på at forskriften er en del av norsk lov som restauranter i Norge må overholde. Ombudet mente avvisningen av gjesten ikke var saklig. Restauranten hadde handlet i strid med forbudet mot indirekte diskriminering i DTL § 4.

 

 

Sak 09/1293

Avvisning av rullestolbruker på kafé

 

En mannlig rullestolbruker ble nektet adgang til en kafé. Mannen mente årsaken var at han satt i rullestol. LDO kom til at det ikke var grunn til å tro at avvisningen av mannen skyldes at han satt i rullestol.

Mannen viste til at han en formiddag ble nektet adgang til en kafé. Mannen hevdet eieren av kafeen ikke ønsket rullestoler i lokalet fordi han nettopp hadde vasket gulvet. Mannen viste til at eieren av kafeen låste døren til kafeen fra innsiden.

Kafeeieren bestred at mannen ikke fikk adgang til kafeen fordi han satt i rullestol. Kafeeieren viste til at han hadde vasket gulvet, og at kafeen skulle stenge da mannen kom. Ingen flere kunder fikk tilgang til kafeen den dagen.

Ombudet fant at det ikke var grunn til å tro at avvisningen av mannen skyldes hans nedsatte bevegelsesevne. Ombudet viste til at det ikke var noen direkte vitner til episoden. Det stod påstand mot påstand mellom partene. En påstand om diskriminering er aldri tilstrekkelig til å konstantere brudd på loven.

 

 

 

 

5.6. Individuelltilretteleggingi arbeidsforhold

 

Sak 09/370

Oppsigelse av barnehageansatt med epilepsi

 

En mann med epilepsi mente han ble diskriminert på grunn av nedsatt funksjonsevne da han ble sagt opp fra sin stilling som barnehageassistent. LDO kom til at arbeidsgiver ikke hadde oppfylt tilretteleggingsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12.

Mannen var ansatt i et vikariat til september 2009 med tre måneders prøvetid. Mannen hadde en mild form for epilepsi. Mannen opplyste ikke om epilepsien ved ansettelsen. Julen 2008 fikk mannen epileptiske symptomer fire ganger på jobb. Dette var i en periode da mannen ikke hadde tilgang til medisiner. Hans spesialistlege var fraværende.

I februar 2009 ble han sagt opp fra stillingen. Arbeidsgiver begrunnet opp-sigelsen med brudd på kontrakten og uansvarlig opptreden. Barnehagen mente det var uansvarlig av mannen ikke å ha medisiner når han arbeidet i barnehage. Barnehagen fryktet at farlige situasjoner kunne oppstå dersom mannen var alene med barna på vakt. Arbeidsgiver viste også til at mannen ikke hadde opplyst om epilepsien da han ble ansatt. Dersom han hadde gjort dette, ville barnehagen hatt mulighet til å tilrettelegge mannens arbeidssituasjon. Arbeidsgiver viste til at de hadde forsøkt å tilrettelegge for mannen. Mannen hadde fått vakter hvor det var flere ansatte på jobb samtidig.

Ombudet påpekte at når en arbeidstaker har nedsatt funksjonsevne, har arbeidsgiver tilretteleggingsplikt. En oppsigelse av en arbeidstaker fordi han har epilepsi vil derfor i utgangspunktet være i strid med DTL. Ombudet understreket at en slik oppsigelse kun vil være saklig når arbeidsgiver har gjort det som er mulig for at arbeidstaker skal få fortsette i stillingen.

Barnehagen hadde ikke fremlagt dokumentasjon på at mannen hadde fått mellom-vakter eller at vaktordningen var endret. Det var heller ikke fremlagt dokumentasjon på at annen tilrettelegging var blitt forsøkt. Ombudet konkluderte derfor med at arbeidsgiver ikke hadde oppfylt sin tilretteleggingsplikt etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Saken ble brakt inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kom, som ombudet, til at arbeidsgiver ikke oppfylte tilretteleggingsplikten etter diskriminerings-
og tilgjengelighetsloven (nemndas sak nr. 40/2009).

 

 

Sak 08/1073

Tilrettelegging i arbeidsforhold – før diskriminerings-
og tilgjengelighetsloven trådte i kraft

 

En mann med depresjon mente han ble diskriminert på grunn av nedsatt funksjons-evne da han ble sagt opp fra sin stilling som tollinspektør. Mannen mente arbeids-giver burde tilrettelagt arbeidsoppgavene fremfor å si ham opp. Ombudet vurderte saken etter arbeidsmiljølovens tidligere bestemmelse § 13-1, jf. § 13-2 (1), da DTL ikke var trådt i kraft i 2008. Ombudet fant at arbeidsgiver hadde gjort det som var mulig for å tilrettelegge mannens arbeidsoppgaver.

Mannen var ansatt som tollinspektør, men ble sagt opp i 2008. Arbeidsgiver begrunnet oppsigelsen med at mannens ustabile adferd medførte redsel og usikkerhet i arbeidsmiljøet. Arbeidsgiver viste til at tilrettelegging av arbeidsoppgaver var blitt forsøkt.

Ombudet påpekte at en oppsigelse begrunnet i ansattes psykiske tilstand/sykdom i utgangspunktet vil være i strid med arbeidsmiljøloven § 13-1(1). Ombudet understreket at etter arbeidsmiljøloven er en oppsigelse lovlig dersom arbeidsgiver kan dokumentere at oppsigelsen var begrunnet i saklige formål, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngrip-ende overfor arbeidstakeren. Ombudet vurderte om arbeidsgiver kunne tilrette-lagt arbeids-stedet eller mannens arbeidsoppgaver, jf. den tidligere bestemmelsen i arbeidsmiljø---loven § 13-5.

Mannen hadde flere ganger fått permisjon for behandling av depresjonen/sykdom-men. Det var også arrangert flere møter hvor mannen, lege, NAV, bedriftshelse-tjeneste -
og arbeidsgiver hadde deltatt. Arbeidsgiver hadde lagt frem dokumenter som viste dette for ombudet.

Ombudet la vekt på at det var blitt gjennomført en rekke tiltak for at mannen skulle få fortsette i jobben. Ombudet fant derfor at arbeidsgiver hadde gjort det som var mulig for å tilrettelegge mannens arbeidsoppgaver. Ombudet understreket at ombudet vanskelig kunne overprøve den skjønnsmessige vurderingen som var gjort av arbeidsgiver i dette tilfellet. Da det ikke var mulig å tilrettelegge arbeidet, mente ombudet at oppsigelsen var lovlig.

 

 

 

 

 

5.7. Sakersomhar blitthenlagtfordivirksomheten retterseg etter lovenskrav

 

En rekke av klagesakene som er brakt inn for ombudet, er blitt henlagt fordi virksom-hetene retter seg etter lovens krav etter at de har fått brev fra ombudet på bakgrunn av en klage. Dette viser at vi i mange tilfeller oppnår at lovens krav etterleves, samtidig som vi unngår at det oppstår en tvist mellom partene. Vi mener også at dette viser at det nytter å bringe saker inn for ombudet.

 

 

Sak 09/1368

 

En mann klaget på at en trafikkstasjon med kundemottak ikke var tilrettelagt for hørselshemmede. Trafikkstasjonen kjøpte inn tre teleslynger som ble plassert foran
hver publikumsskranke. Ombudet henla derfor klagesaken.

 

 

Sak 09/1403

 

En mann klaget på at en bensinstasjon ikke var universelt utformet. Bensinstasjonen foretok endringer, og bygget ut HC toalettet og fasaden. Etter utbyggingen av bensin-stasjonen mente ombudet at diskrimineringen hadde opphørt. Ombudet henla derfor klagesaken.

 

 

Sak 09/218

 

En kvinne klaget på at rullestolbrukere ikke hadde adgang til å bestille kinobilleter via internett. Rullestolbrukere var henvist til å bestille på telefon hvor de måtte betale seks kroner per minutt. Oslo Kino gikk etter hvert med på en midlertidig ordning om at rullestolbrukere skulle få bestille kinobilleter via internett. Ombudet henla derfor klagesaken.

 

 

Sak 09/950

 

En forening for personer med MS klaget til ombudet på at en HC parkering var blitt brukt som snødepot. Innklagede viste til at snøen nå var blitt flyttet, og at noe lignende ikke ville skje igjen. Klager kommenterte aldri brevet fra innklagede. Ombudet mente diskrimineringen var opphørt. Ombudet henla derfor saken.

 

 

 

5.8. Henvendelserhvorombudethar gitt veiledning

 

De fleste som henvender seg til ombudet, ønsker i første rekke veiledning om diskrimineringvernet generelt eller i tilknytning til en konkret situasjon. Slike henvendelser blir ikke behandlet som klagesaker hvor ombudet gir en uttalelse.
I 2009 har ombudet gitt veiledning i et stort antall saker.

 

 

Tilrettelegging av undervisning

Sak 09/2404

Fravær som følge av diabetes

 

En mann med diabetes fikk beskjed av skolen han gikk på at det var fare for at han måtte avslutte studiet som følge av mye fravær. Fraværet skyldes diabetes og endret medisinering.

Ombudet ga mannen veiledning om at det etter diskriminerings- og tilgjengelighets-loven § 4 er forbudt å diskriminere noen på grunn av nedsatt funksjonsevne. Ombudet viste også til at det følger av DTL § 12 at skole og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Ombudet understreket at det må foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak. Ombudet rådet mannen til å ta spørsmålet om tilrettelegging av undervisning opp med skolens ledelse igjen. Eventuelle legeerklæringer burde fremvises for ledelsen.

 

 

Sak 09/1982

Tapt studierett som følge av langtidssykemelding

 

En kvinne mistet studieretten fordi hun hadde vært langtidssykemeldt. Hun hadde derfor ikke levert masteroppgave.

Ombudet ga kvinnen veiledning om at begrepet «nedsatt funksjonsevne» omfatter fysiske, psykiske og kognitive funksjoner. Sykdom er ikke vernet direkte i loven. Ombudet mente likevel det kunne stilles spørsmål ved om universitetets reglement (som ikke tok hensyn til sykdom) var i strid med forbudet mot diskriminering i DTL. Ombudet viste til at dersom universitetets reglement er saklig, nødvendig og ikke uforholds-messig inngripende, vil det imidlertid ikke være i strid med forbudet mot indirekte diskriminering. -Ombudet anbefalte kvinnen først å klage på vedtaket til universitetet
hun studerte ved.

 

 

Sak 09/1960

Manglende tilrettelegging for elev på ungdomsskole

 

En mor hevdet at skolen hennes sønn gikk på ikke tilrettela de fysiske forholdene og undervisningen for sønnen. Sønnen hadde Downs syndrom, autisme og adferdsvansker.

Ombudet viste til at skolen har en plikt til å tilrettelegge slik at sønnen får samme grad av opplæring som andre elever. Ombudet viste til at en sak om tilrettelegging på skole må være behandlet av rette myndigheter før ombudet kan vurdere den. Ombudet viste til at alle elever i grunnskolen har en generell klagerett til fylkesmannen i tilfeller hvor de mener de ikke får oppfylt sine rettigheter etter lov og forskrift. Ombudet anbefalte kvinnen å klage til fylkesmannen. Ombudet informerte om at et vedtak fra fylkesmannen kan klages inn for ombudet.

 

 

Diskriminering og manglende

tilrettelegging i arbeidsforhold

Sak 09/856

Manglende tilrettelegging på arbeidsplassen for hørselshemmet

 

En kvinne mente at skolen hun arbeidet på, i liten grad var tilrettelagt for personer
med nedsatt hørsel. Kvinnen ville ha veiledning om hvilke tiltak skolen var forpliktet til
å iverksette.

Ombudet viste til at eksempler på tilrettelegging som skolen er forpliktet til, kan være spesialutstyr av ulik art, egne dataprogrammer, fysisk tilrettelegging og annet. Ombudet understreket at plikten kun omfatter tilrettelegging som ikke innebærer en uforholds-messig byrde for arbeidsgiver. Hva som er uforholdsmessig å pålegge arbeidsgiveren, må vurderes konkret i den enkelte sak.

 

 

Sak 09/1090

Diskriminering på grunn av tilknytning
til person med nedsatt funksjonsevne

 

En kvinne mente seg diskriminert ved at hun hadde fått varsel om oppsigelse fra sin arbeids-giver. Kvinnen mente dette skyldes at hun hadde hjemmekontor. Hun var avhengig av hjemmekontor for å kunne ta seg av sønnen, som har nedsatt funksjons-evne. Ombudet mente saken reiste spørsmål om diskriminering, og rådet kvinnen til å klage.

Ombudet understreket igjen at forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, ikke anses som diskriminering. Forskjellsbehandling i arbeidslivet må i tillegg være nødvendig for utøvelsen av arbeid eller yrke. Ombudet har så langt ikke fått tilbakemelding fra kvinnen.

 

 

Sak 09/107

Tilstedeværelsesbonus

 

En bedrift opererte med såkalt «tilstedeværelsesbonus». Det innebar at arbeids-takerne fikk 1000 kroner mer i måneden dersom de ikke hadde fravær i løpet av måneden.

Ombudet viste til at sykdom som sådan ikke er vernet i loven. Forskjellsbehandling på grunn av fravær som skyldes kroniske sykdommer omfattes imidlertid av diskriminerings-vernet etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ombudet uttalte at slike bonuser reiser spørsmål om indirekte diskriminering, da bonusordningen i utgangspunktet er nøytral men særlig vil stille for eksempel kronisk syke dårligere enn andre.

 

 

Sak 09/1214

Arbeidsgiver reduserte stillingen på grunn av kronisk sykdom

 

En person hadde vært sykemeldt grunnet kronisk sykdom (cystisk fibrose) 20%i et år. Legen hadde skrevet ut aktiv sykemelding (20%) Arbeidsgiver reduserte kvinnens stillingsprosent til 80%. Kvinnen hadde vedtak på at NAV betalte fra første sykedag.

Ombudet viste til at det ikke er noe krav om at de negative følgene er av en viss størrelse. En lavere stillingsandel vil kunne medføre tap av inntekt og pensjonspoeng. Ombudet mente derfor saken reiste spørsmål om diskriminering. Kvinnen har ikke åpnet klagesak hos ombudet.

 

 

Individuell tilrettelegging av kommunale tjenester

Sak 09/1206

Klagemuligheten må være uttømt
før ombudet kan behandle saken

 

En kvinne mente boforholdene i den kommunale leiligheten hun leide ikke var optimale i forhold til hennes nedsatte bevegelsesevne.

Ombudet understreket at også tjenester som ytes av kommunale organer skal tilrette-legges for den enkelte. Kommunen er derfor i utgangspunktet forpliktet til å tilrette-legge kommunale leiligheter for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder med mindre det vil utgjøre en uforholdsmessig byrde for kommunen.

Hva den individuelle tilretteleggingen skal bestå av, vil bero på en konkret vurdering av behovene til den personen det gjelder.

Ombudet understreket at det må foreligge et vedtak fra de kommunale organer før ombudet kan se på saker vedrørende individuell tilrettelegging av kommunale ytelser. Det er klare forutsetninger i lovens forarbeider om at en sak om individuell tilrettelegging skal klages inn til Fylkesmannen før ombudet kan behandle slike saker.

 

 

5.9. Ombudet mener

Ombudet har mottatt mange klagesaker og henvendelser om veiledning som gjelder diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Dette viser at det er et stort behov for et rettslig vern mot diskriminering på dette grunnlaget.

Loven krever at virksomheter rettet mot allmennheten skal være universelt utformet. Som mange vet, ser ikke virkeligheten slik ut. I enhver norsk by kan man for eksempel se at det er trapper inn til butikker, eller at det ikke finnes personale til stede som kan assistere blinde og svaksynte som ikke kan betjene en billettautomat. Det er kanskje derfor ikke så rart at ombudet har mottatt svært mange klagesaker om manglende tilgjengelighet og manglende universell utforming.

Vi mener imidlertid at vi har en vei å gå før vi har et tilfredsstillende verktøy til å fremme diskriminerings- og tilgjengelighetslovens formål om tilgjengelighet og likeverd. Det er blant annet behov for at vi får et sektorlovverk, som forskrifter om universell utforming for bygg, transportmidler og IKT. Uten en oppdatert sektorlovgivning som angir de nærmere kravene, og som håndheves av de respektive myndighetene på feltet, har vi ikke et fullgodt juridisk verktøy eller håndhevingsapparat for å nå formålet om et tilgjengelig samfunn.

Det er også behov for standarder, forskrifter eller veiledninger/rundskriv som klargjør hva universell utforming er, og hvor langt plikten går. Personer med ulike funksjonsnedsettelser har ulike behov. Det kan derfor være uklart hvilke krav som skal stilles, og hvilke behov som skal ivaretas, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Vår erfaring er at det er en utfordring både for virksomhetene som plikter å innrette seg etter loven, og for ombudet som håndhever av lovverket, å fastslå hvor langt plikten går.

En problemstilling ombudet har sett gjennom klagesaksbehandlingen, er at det i noen saker oppstår en konflikt mellom vernehensyn og hensynet til tilgjengelighet. En annen problemstilling er hvem som skal ta ansvaret og bære kostnaden ved å sikre universell utforming når flere virksomheter holder til i samme bygg, så lenge det er virksomheten og ikke gårdeier som er ansvarlig for dette etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Ved etablering av nye virksomheter vil vi også understreke at det er viktig at virksomhetene tar inn kravene til universell utforming allerede i planleggingsfasen, slik at de unngår å få krav om utbedring i etterkant fra ombudet eller nemnda. Et pålegg om utbedring i etterkant vil kunne innebære en dyrere løsning. Løsningen vil kanskje heller ikke bli optimal, fordi man i noen tilfeller vil måtte godta en «nest best» særløsning fordi universell utforming av hovedløsningen ikke lar seg gjennomføre av praktiske grunner eller fordi det vil være uforholdsmessig kostbart.

 

 

 

 


 

Likestillingsloven 30 år

 

 

6.1. Likestillingslovenfra1979 til 2009

 

Likestillingsloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Likestillingsloven ble vedtatt 9. juni 1978, og trådte i kraft 15. mars 1979. Samtidig ble Likestillings-ombudet opprettet. Formålet med loven er å fremme likestilling mellom kjønnene, og tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling.

Loven er blitt endret en rekke ganger. Noen av de viktigste endringene ble foretatt i 2002 og 2005. Enkelte av endringene innebar kodifisering av tidligere praksis, mens andre endringer innførte nye regler.

I § 3 finner vi den såkalte generalklausulen i loven, som forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn. Bestemmelsen skilte opprinnelig ikke mellom direkte og indirekte forskjells-behandling. Denne endringen kom inn i loven i 2002. Forskjells-behandling med kjønnsskjev effekt var også før den tid forbudt, men ved lov-endringen fikk man en presisering av begrepene. Vilkårene for unntak ble også tydelig-gjort og til dels skjerpet. Graviditetsdiskriminering ble før 2002 regnet som indirekte diskriminering, men dette måtte endres som følge av Norges tilslutning til EØS-avtalen. EF-direktiver og rettspraksis fra EF-domstolen som gjelder kjønn ble bindende for Norge, og etter EF-retten ble graviditetsdiskriminering regnet som direkte diskriminering.

I 2002 ble plikten til å arbeide aktivt og målrettet for likestilling (aktivitets-plikten),
en plikt som påhvilte offentlige myndigheter, utvidet til også å gjelde for arbeids-givere i privat sektor, samt arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, jf. likestillingsloven § 1 a .

Andre endringer som kan nevnes er: Forbud mot seksuell trakassering (2002) og trakassering på grunn av kjønn (2005), samt forbud mot gjengjeldelse overfor den som tar opp en sak om forskjellsbehandling (2005). Innenfor arbeidslivet har man siden 1995 hatt en regel om delt bevisbyrde i saker etter likestillingsloven, og i 2005 ble regelen endret til også å gjelde utenfor arbeidslivet. Formålet med bevisbyrdereglene er å effektivisere diskrimineringsvernet.

To forslag til endringer i likestillingsloven har vært til politisk behandling i 2009. -Det ene gjelder innføring av et uttrykkelig forbud mot å spørre om graviditet, adopsjon eller familie-planlegging under jobbintervju. Det andre gjelder oppfølging av Diskrimineringslov-utvalgets del-utredning NOU 2008: 1 «Kvinner og homofile i tros-samfunn», som inneholder forslag til endringer i likestillingslovens virkeområde. Unn-taket for indre forhold i trossamfunn i lovens § 2 foreslås fjernet. Utvalget mente at tros-samfunns adgang til religiøst begrunnet forskjellsbehandling kan hjemles i generelle saklighets-regler, og at unn-takene for trossamfunn ikke bør gå lenger enn nødvendig. I Ot.prp. nr. 79 (2008–2009) og Prop. 16 L (2009–2010) er endringene fore-slått inntatt i nytt femte ledd i § 3 og nytt tredje ledd i § 4 i likestillingsloven, samtidig som likestillings-loven er foreslått å gjelde på alle områder. Forslagene ble sanksjonert i Statsråd 9. april 2010, og trådte i kraft straks.

 

 

 

 

 

 

 

6.2. Graviditet ogforeldrepermisjon

 

I løpet av de 30 år likestillingsloven har eksistert, har det tidligere Likestillings-ombudet og det nåværende Likestillings- og diskrimineringsombudet behandlet svært mange klagesaker og gitt enda flere veiledninger, om vernet mot diskriminering knyttet til graviditet og foreldrepermisjon.

 

 

Arbeidslivssaker som omhandler graviditet per saksår

 

 

år for saksregistrering

 

2007

2008

2009

totalt

Klage

30

26

14

109

Veiledning

187

162

90

576

totalt

217

188

104

685

 

tabell 6.1

 

 

 

 

Inntrykket er at økonomi og praktiske hensyn veldig ofte går foran hensynet til den gravide arbeidstakeren. Diskrimineringsvernet ser fortsatt ut til å være ukjent for en del arbeidsgivere, mens andre arbeidsgivere er uenig i at deres vurdering av hva som er best for bedriften skal vike for et absolutt diskrimineringsforbud.

 

 

Lovbrudd i arbeidslivssaker som omhandler graviditet per saksår

 

 

år for saksregistrering

 

2007

2008

2009

total

Ikke brudd på loven

8

3

0

16

Brudd på loven

15

14

5

40

Ikke ferdig behandlet
eller mangler informasjon

7

9

9

53

totalt

30

26

14

109

 

tabell 6.2

 

 

Ombudet registrerer at flere menn tar kontakt med spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av foreldrepermisjon, både for å få veiledning og for å fremme klagesaker. At fedrekvoten økes, og at flere menn tar lang permisjon, ser ombudet på som positivt. Det er imidlertid urovekkende at både mødre og fedre opplever diskriminering på grunn av foreldrepermisjon.

 

Klagers kjønn i saker som omhandler foreldrepermisjon

 

 

år for saksregistrering

 

2007

2008

2009

totalt

Ikke oppgitt

0

5

3

24

Kvinne

12

13

4