12. Tilgang til garderober og toaletter

Bruken av garderober og toaletter er i stor grad sedvaneregulert i den forstand at toaletter og garderober som den store hovedregel er kjønnsdelt (mann/kvinne). Kjønnsdelte toaletter og garderobe fører til at mange personer som opplever at de ikke passer i tokjønnsmodellen, eller er i en prosess med kjønnsbekreftende behandling, opplever at de ikke kan bruke garderobe- og toalettfasiliteter. Dette er enten fordi de føler eller får høre at de ikke «passer inn» noen av stedene, eller at de utsettes for kommentarer eller trakassering når de forsøker å bruke toalett/garderobe. For mange begrenser dette livsutfoldelsen ved at de blir engstelig for hvor de kan gå på do, eller ikke oppsøker steder der de må bruke garderober og toaletter. For noen personer er det ønskelig at det tilrettelegges for at det finnes et nøytralt sted å skifte, for andre igjen er det viktig å kunne bruke enten herre- eller damegarderoben, uten å bli trakassert eller forhindret fra å bruke garderoben. For en del løser disse problemstillingene seg ved at de tar i bruk den garderoben de er mest komfortable med å bruke. Andre har opplevd trakassering, eller har fått beskjed om at de har gått på feil toalett eller garderobe.

Spørsmålet om valg av garderobe setter en del prinsipielle spørsmål på spissen, og hvor flere interesser kan kollidere. Hensynet til bluferdighet er et saklig hensyn å vektlegge etter gjeldende rett. Hva som er omfattet av hensynet til bluferdighet, vil imidlertid utvikle og endre seg over tid, og i takt med samfunnsutviklingen (*225). Ombudet erfarer også at en del tjenestetilbydere (både private og offentlige), mangler kunnskap om transpersoner og at de er usikre på hvilke forpliktelser de har overfor gruppen.

Dersom personer ikke får tilgang til garderober på grunn av kjønnsidentiteten og kjønnsuttrykket, er det som et utgangspunkt en forskjellsbehandling. Hvorvidt forskjellsbehandlingen er ulovlig diskriminering, eller om det er en forskjellsbehandling som er lovlig etter lovens unntaksadgang, vil avhenge av flere momenter. Dersom forskjellsbehandlingen skal anses som lovlig, må den imidlertid tilfredsstille lovens krav om at den skal oppnå et saklig formål, den må være nødvendig for å oppnå formålet, og den må ikke være uforholdsmessig inngripende. Ombudet har ennå ikke tatt stilling til spørsmålet i en klagesak. Den juridiske vurderingen av spørsmålet vil blant annet være avhengig av hva personen selv ønsker (se innledningsvis om ulike behov), hva slags fasiliteter som eksisterer, og hvilke løsninger/tilpasninger som har vært forsøkt ut i saken. Dette innebærer at det kan være ulike utfall i ulike saker, og at vurderingen må gjøres ut fra forholdene i den konkrete saken.

Forarbeidene til loven sier ikke noe konkret om situasjonene der personer ikke kan benytte seg av et garderobealternativ som samsvarer med kjønnsidentiteten deres. Imidlertid sies det noe om nøytrale alternativer:

«Manglende tilrettelegging med nøytrale toalett og garderobeløsninger kan gjøre en transperson utsatt for vold og trakassering. Manglende fleksibilitet og tilrettelegging i konkrete situasjoner kan derfor være diskriminerende.» (*226)

Denne formuleringen i forarbeidene tilsier at hver situasjon må vurderes konkret, men at i noen tilfeller vil manglende fleksibilitet og tilrettelegging av en garderobe, være diskriminerende.

Vel så viktig som en juridisk vurdering av disse spørsmålene, er en kunnskapsheving hos befolkningen generelt, og blant annet hos treningssentre og kommuner. Dette for å sikre at både tjenestetilbydere og personer har forståelse og kunnskap om de ulike problemstillingene som kan oppstå, og kan møte personer på en god og fordomsfri måte.

Ombudet har også rettet en henvendelse til Kulturdepartementet med spørsmål om tilrettelagte toalett- og garderobeløsninger i idretten (*227). Ombudet ba om svar på hvilke krav det stilles i dag til toaletter og garderober i offentlige idrettsbygg når det gjelder mulighet for skjerming. Videre ba ombudet om opplysninger om hvordan Kulturdepartementet arbeidet for å sikre at personer som på ulike måter ikke passer inn i tokjønnsmodellen har like god tilgang til offentlige treningsfasiliteter som andre. Kulturdepartementet redegjorde i sitt svar for at et vilkår for å søke om tilskudd av spillmidler til idrettsanlegg er at anlegget er universelt utformet. Det skal være minst ett garderobesett som er utformet og tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede. Disse garderobene er som regel skjermet og kan også brukes av de som av kulturelle og fysiske årsaker, ønsker å skifte alene, herunder transpersoner. Kulturdepartementet svarte videre at de jobber kontinuerlig for å tilpasse kravene om universell utforming av idrettsanlegg til dagens og fremtidens samfunn. Tilretteleggingen for transpersoner er en del av dette arbeidet. Konkret ville departementet inkludere en anbefaling i veilederen til universell utforming, og i den reviderte veilederen for bygging av idrettshaller, om at det tilrettelegges og informeres om at separate garderobesett kan brukes av personer som av ulike årsaker ønsker å skifte alene, herunder transpersoner.

12.1 Garderober og toalett i arbeidslivet

Innenfor arbeidslivet regulerer arbeidsplassforskriften (*228) hvilke forpliktelser virksomheter har når det gjelder ulike garderobe- og toalettfasiliteter. Forskriftens formål er blant annet å sikre at arbeidstakernes helse og velferd ivaretas ved at arbeidsplasser og arbeidslokaler tilrettelegges og utformes for arbeidet som utføres og den enkelte arbeidstaker. Ombudet har ikke vurdert forholdet mellom SKK-loven arbeidsplassforskriften direkte, men ombudet har uavhengig av en slik vurdering tatt til orde for at arbeidsplassforskriften bør endres, og at det bør skje en gjennomgang av regler for utforming av garderober og toaletter (*229). Dette for å sikre at personer som ikke passer inn i tokjønnsmodellen har en reell tilgang til toaletter og garderober i arbeidslivet, på skoler, i asylmottak, institusjoner og offentlige bygg med videre.

Etter § 3-4 i forskriften skal arbeidsplasser normalt ha atskilte garderober for kvinner og menn. En tolkning av ordlyden i bestemmelsen, tilsier at hovedregelen i virksomheter er kjønnsdelte garderober. I praksis er det imidlertid ingenting i veien for at virksomheter tilrettelegger ved for eksempel et nøytralt garderobealternativ i tillegg. Etter § 3-7 skal det være atskilte toaletter for kvinner og menn, og i tilknytning til toalettet skal det være håndvask. Felles toalett kan benyttes ved små virksomheter. Denne bestemmelsen er en skal-regel, som innebærer at kjønnsdelte toalett er normen. Det er imidlertid ingenting i veien for praktiske løsninger som ivaretar flere gruppers behov. Det er for eksempel mulig å ha kjønnsnøytrale toaletter, så lenge det for eksempel er enkelttoaletter med vask og låsbar dør.

(*225 Ot.prp. nr. 33 (1974-75) s. 63 flg.)

(*226 Prop. 88 L (2012-2013) s. 125.)

(*227 Henvendelse til Kulturdepartementet, september 2015. Sak 14/1161.)

(*228 Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler, FOR-2011-12-06-1356.)

(*229 Ombudets innspill til ny handlingsplan mot diskriminering på grunn av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk av 28. august 2015, sak 15/1511.)