Saldo 2008

Et samfunnsregnskap for likestilling og diskriminering

Likestillings- og diskrimineringsombudet

1. Innhold

2. Forord

2.1. Likestilt – bare på papiret?

2008 har vært et godt år for likestillingen i Norge, når det gjelder lovgivning. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er vedtatt av Stortinget og vil gi personer med nedsatt funksjonsevne diskrimineringsvern på alle samfunnsområder. En ny ekteskapslov gir lesbiske og homofile rett til å gifte seg og å bli vurdert som adoptivforeldre. I tillegg får lesbiske rett til assistert befruktning på linje med heterofile. Selvstendig næringsdrivende har fått fulle rettigheter til foreldrepenger. Far har fått utvidet sin fedrekvote med to uker.

Forbedringene i lovverket betyr ikke at alt går i riktig retning for likestillingen. I år som i fjor inneholder vårt samfunnsregnskap for likestilling og diskriminering en rekke negative tall. For eksempel har lønnsforskjellene økt mellom kvinner og menn. Kvinnene jobber fortsatt mye mer deltid enn menn og ofte mer enn de selv ønsker. Det koster dem dyrt når de blir eldre. Antall kvinnelige minstepensjonister øker.

Årets SALDO har fått en tilleggspost som omhandler levekår. Stikkord er helse, idrett, diskriminering av spesielt utsatte grupper, og arbeid i hjemmet. Den skjeve fordelingen av omsorgsarbeidet er en av hovedårsakene til at kvinner sakker akterut når det gjelder lønn og pensjon. Selv om stadig flere fedre velger å ta ut fedrekvoten, tar kvinner fortsatt nesten 90 prosent av foreldrepermisjonen. Far må få lovfestet rett til en tredel av foreldrepermisjonen og selvstendig rett til opptjening av foreldrepenger.

Å kunne forsørge seg selv er en forutsetning for reell likestilling. Det gjelder alle. I dag står altfor mange med innvandrerbakgrunn eller nedsatt funksjonsevne utenfor arbeidsmarkedet. I tillegg er personer med innvandrerbakgrunn, kvinner og ungdom overrepresentert i næringer som er preget av midlertidige kontrakter, dårlige arbeidsvilkår og manglende tilsyn. Vi mangler viktig kunnskap om denne delen av arbeidslivet.

Lovfestede rettigheter og plikter er nødvendig, men gir i seg selv ingen garanti for reell likestilling. Neste år er det 30 år siden likestillingsloven trådte i kraft og 50 år siden Norge undertegnet ILO-konvensjonen om likelønn. Tallene i årets SaLDO viser at forskjellene ikke er fjernet, til tross for godt innarbeidet lovverk. Det er ingen grunn til å lene seg tilbake og tro at resultatene kommer av seg selv, bare regelverket er på plass.

Oslo, november 2008
Beate Gangås
Likestillings- og diskrimineringsombud

3. Utdanning og forskning

Gutter og jenter velger tradisjonelt når det gjelder utdanning. På videregående skole er yrkesfaglige linjer ekstremt kjønnsdelte. Noen av linjene har nesten utelukkende elever av ett kjønn. Skal det kjønnsdelte arbeidsmarkedet brytes, må flere gutter og jenter ta utradisjonelle utdanningsvalg.  

Det er vanligere for jenter enn for gutter å ta utdanning utover grunnskolen. Forskjellen er størst mellom gutter og jenter uten innvandrerbakgrunn, men den samme tendensen gjelder også ungdom med innvandrerbakgrunn.

Det er flere gutter enn jenter som slutter underveis på videregående skole. Gutter med innvandrerbakgrunn har høyest risiko for å droppe ut.

Kvinner er i flertall i høyere utdanning. Samtidig har det blitt flere kvinner på studier som tidligere har vært mannsdominerte. Andelen kvinner som tar doktorgrad har økt. Om lag halvparten er nå kvinner. Likevel er det få kvinnelige ansatte i vitenskapelige stillinger ved universiteter og høgskoler.

Det er mindre vanlig med høy utdanning blant personer med nedsatt funksjonsevne enn i befolkningen sett under ett. Generelt fører utdanning til høyere yrkesdeltakelse. Denne sammenhengen er enda sterkere for personer med nedsatt funksjonsevne enn for befolkningen generelt.

3.1. Utdanning og forskning saldo=6

= 2+1+7+10+4+7+8 = 39/7 = 6 poeng

3.1.1. Poengberegning

3.1.2. Elever, helse- og sosialfag

Tabell jenter, gutter, i prosent, 2007, 2006, 2005 
Kilde: SSB

mål: Lik kjønnsfordeling 50/50
måloppnåelse: 10/50 = 20% = 2 poeng

3.1.3. Elever, bygg- og anleggsteknikk

Tabell jenter, gutter, i prosent, 2007, 2006, 2005 
Kilde: SSB

mål: Lik kjønnsfordeling 50/50
måloppnåelse: 4/50 = 8% = 1 poeng

3.1.4. Uteksaminerte kandidater, universiteter og høgskoler  

Tabell kvinner, menn, i prosent, 2007, 2006, 2005 
Kilde: SSB

mål: Lik kjønnsfordeling 50/50
måloppnåelse: 37/50 = 74% = 7 poeng

3.1.5. Stipendiater

Tabell kvinner, menn, i prosent, 2007, 2006, 2005 
Kilde: NSD

mål: Lik kjønnsfordeling 50/50
måloppnåelse: 50/50 = 100% = 10 poeng

3.1.6. Professorer

Tabell kvinner, menn, i prosent, 2007, 2006, 2005 
Kilde: NSD

mål: Lik kjønnsfordeling 50/50
måloppnåelse: 18/50 = 36% = 4 poeng

3.1.7. Andel personer med høy utdanning som er i arbeid

Tabell personer med nedsatt funksjonsevne, befolkningen, i prosent, 2007, 2006, 2005
Kilde: SSB

mål: Lik andel for personer med og uten nedsatt funksjonsevne
måloppnåelse: 61/87 = 70% = 7 poeng  

3.1.8. Fullført videregående skole på normert tid

Tabell elever med innvandrerbakgrunn, elever i alt, i prosent, 2000 kullet, 2001 kullet
Kilde: SSB

mål: Lik fullføringsgrad for elever med og uten innvandrerbakgrunn
måloppnåelse: 44/57 = 77% = 8 poeng

Målet er ikkje å få like mange menn og kvinner i alle yrka, men å bryte med dei synlege og usynlege barrierane som hindrar jenter og gutar i å ta utradisjonelle val. Likestilling er like viktig for gutar som for jenter, og tiltaka må rettast inn mot begge gruppene.
Kunnskapsdepartementet i Handlingsplan for likestilling, april 2008

3.2. Videregående opplæring

3.2.1. Flest gutter dropper ut

Flere jenter enn gutter fullfører videregående skole. 73 prosent av guttene som begynte på allmennfaglig studieretning i 2001 fullførte på normert tid, sammenlignet med 80 prosent av jentene. Tilsvarende tall for yrkesfaglig studieretning var 31 prosent for guttene og 49 prosent for jentene. Jenter oppnår i gjennomsnitt bedre karakterer enn gutter i alle fag på ungdomsskoletrinnet, med unntak av kroppsøving.

Elever med innvandrerbakgrunn bruker lenger tid, og færre fullfører videregående skole, sammenlignet med gjennomsnittet for alle elevene. Tendensen er sterkest for gutter som går på yrkesfag. Med personer med innvandrerbakgrunn, menes førstegenerasjons innvandrere og personer som er født i Norge av to utenlandske foreldre. Over halvparten (55 prosent) av gutter med innvandrerbakgrunn som tar yrkesfag, slutter underveis. Til sammenligning slutter 33 prosent av gutter uten innvandrerbakgrunn.

Jenter som er født i Norge av innvandrerforeldre, fullfører yrkesfag på normert tid i noe større grad enn jenter uten innvandrerbakgrunn.

Tabell 1.1 Elever som begynte på videregående skole i 2001 I prosent
Kilde: SSB

Foreldrenes utdanningsnivå har betydning for om eleven fullfører videregående opplæring. Mens 89 prosent av elevene som har foreldre med høyere utdanning, fullfører, er det bare 46 prosent av elevene med foreldre som kun har grunnskole, som fullfører (SSB). Når karakterene fra grunnskolen er de samme, og foreldrenes utdanningsnivå er likt, fullfører elever med innvandrerbakgrunn videregående skole i større grad enn elever uten innvandrerbakgrunn.

Elever med innvandrerbakgrunn har mindre tilgang til praksisplasser og lærlingplasser enn andre (Kunnskapsdepartementet).

Jentene har fått den statusen at de MÅ få seg en utdanning, at de ikke må slutte på skolen for å gifte seg. Det er ikke samme fokus på guttene.
Representant Fuat Karatepe i Bjerke ungdomsbyråd til Aftenposten 22. september 2008

Erfaringen er at skolene og lærerne ofte har et for lavt ambisjonsnivå både knyttet til egeninnsats overfor minoritetselever og til resultatene for disse elevene.
Leder Rita Kumar i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene til Aftenposten 22. september 2008

Gapet mellom gutters og jenters karakterer på ungdomsskoletrinnet er blitt dobbelt så stort i år – i jentenes favør. Dette viser ferske tall fra SSB og Nova. Færre gutter fullfører videregående skole, og færre tar høyere utdanning. Utviklingen er urovekkende, og krever både analyse og konkrete tiltak.
Lederartikkel i Aftenposten 17. oktober 2007

Gutter gjør det dårligere enn jenter på skolen, og for at dette skal bli bedre, må fedre engasjere seg mer enn de gjør i dag.
Professor Thomas Nordahl i Aftenposten 4. januar 2008

Kva er gale med at jentene er flinkast? Sjukeliggjøringa av jenter sin suksess i skulen bør stansa.
Lærer Leif Tore Sædberg ved Dalane videregående skule til Dagbladet 4. september 2007

Mor tar skolen.
Aften har gjort en uformell undersøkelse blant 10 barnehager og grunnskoler i Oslo, og tendensen er klinkende klar: 78 prosent av foreldrekontaktene og FAU (Foreldrerådets arbeidsutvalg) - medlemmene er mødre, 22 prosent fedre.
Kilde: Aftenposten, 4. januar 2008

3.2.2. Kjønnsdelt yrkesfag

De yrkesrettede fagene innenfor videregående opplæring, er kjønnsdelte. Særlig gjelder dette helse- og sosialfag, design og håndverk, elektrofag og bygg- og anleggsteknikk. På helse- og sosialfag har andelen jenter vært om lag 90 prosent siden begynnelsen av 1990-tallet. Motsatt er det på elektrofag, hvor jenteandelen har holdt seg jevn på rundt 5 prosent i samme tidsrom.  

Elever som velger utradisjonelle linjer, avbryter skolen oftere enn andre. Dette gjelder både jenter og gutter.  

Figur 1.2 Kjønnsfordeling i videregående opplæring, yrkesfag
Skoleåret 2006–2007
Kilde: SSB

Data i figur presentert i tabell: Figur 1.2 Kjønnsfordeling i videregående opplæring, yrkesfag Skoleåret 2006–2007 Kilde: SSB

Figur 1.3   Kjønnsfordeling i videregående opplæring, allmennfag Skoleåret 2006–2007
Kilde: SSB

Data i figur presentert i tabell: Figur 1.3   Kjønnsfordeling i videregående opplæring, allmennfag Skoleåret 2006–2007 Kilde: SSB 

3.3. Utdanningsnivå i befolkningen

3.3.1. Flest kvinner tar høyere utdanning

Fortsatt er det flere menn enn kvinner i befolkningen som har lang utdanning. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg. I dag er det flere kvinner enn menn som studerer ved høgskoler og universiteter.  

Figur 1.4 Høyeste fullførte utdanning Kvinner, Menn, i prosent, 2007
Kilde: SSB  

Data i figur presentert i tabell: Figur 1.4 Høyeste fullførte utdanning Kvinner, Menn, i prosent, 2007 Kilde: SSB 

3.3.2. Innvandrerkvinner tar oftere utdanning

Norskfødte med to innvandrerforeldre tar i gjennomsnitt oftere høy utdanning enn befolkningen i alt. Flere kvinner enn menn tar høyere utdanning. Dette gjelder for alle befolkningsgrupper, og på alle utdanningsnivåer. Den største kjønnsforskjellen er i hele befolkningen hvor 37 prosent av kvinnene tar høyere utdanning sammenlignet med 25 prosent av mennene.  

Figur 1.5 Studenter i høyere utdanning Alderskullet 19–24 år, kvinner, menn, i prosent, 2006
Kilde: SSB

Data i figur presentert i tabell: Figur 1.5 Studenter i høyere utdanning Alderskullet 19–24 år, kvinner, menn, i prosent, 2006 Kilde: SSB

Naturfag populært blant minoriteter
Elever med etnisk minoritetsbakgrunn har sterkere motivasjon for å mestre og gjøre det bra i naturfag enn majoritetselever, de synes også at faget er mer interessant. Det viser en undersøkelse basert på tall fra fem videregående skoler i Oslo.
Kilde: Tidsskrift for ungdomsforskning 30. oktober 2007

3.4. Universitet og høgskole

3.4.1. Flere kvinner på mannsdominerte studier

Kvinneandelen blant studentene har økt de siste 30 årene. I 1980 var 48 prosent av studentene innen høyere utdanning kvinner sammenlignet med 63 prosent i 2007.

Stadig flere kvinner studerer fag som tidligere har vært dominert av menn, som for eksempel økonomiske og administrative fag. Her har kvinneandelen økt fra 25 prosent i 1980 til over 50 prosent i dag. Innen naturvitenskapelige og tekniske fag er det også en større kvinneandel enn før. En tredjedel av studentene på disse fagfeltene er nå kvinner. Økningen i andelen kvinner på medisinstudiet har vært markert, og andelen kvinnelige leger økte fra 12 prosent i 1970 (NOU 2008:6, Kjønn og lønn) til 36 prosent i 2005 (Den norske legeforening).

Tabell 1.6 Uteksaminerte kandidater etter institusjonstype og kjønn I prosent
Kilde: Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste 2007

For få jenter velger realfag. Vi må bli flinkere til å vise realfagenes feminine sider. Verden ville bli et bedre sted med flere kvinnelige ingeniører.
Forsker Camilla Schreiner til nettmagasinet Familia 1. juli 2008

3.4.2. Færre mannlige sykepleierstudenter

Blant de som valgte sykepleierstudiet i 2008, var 12 prosent menn, mens tilsvarende andel for førskolelærerstudiet var 13 prosent. Det har blitt færre mannlige søkere både til sykepleier-, førskolelærer- og allmennlærerstudiet i løpet av de tre siste årene.  

Tabell 1.7 Søkere til høgskoleutdanning førstevalg sykepleiestudiet, kvinner, menn, i prosent 2008, 2007, 2006
Kilde: Samordna opptak

Tabell 1.8 Søkere til høgskoleutdanning førstevalg førskolelærerstudiet, kvinner, menn, i prosent 2008, 2007, 2006
Kilde: Samordna opptak

Tabell 1.9 Søkere til høgskoleutdanning førstevalg allmennlærerstudiet , kvinner, menn, i prosent 2008, 2007, 2006
Kilde: Samordna opptak

3.5. Ikke tilgjengelig for alle

For at personer med nedsatt funksjonsevne skal ha lik rett til utdanning, er det viktig at utdanningsinstitusjonene er fysisk tilgjengelige. Statsbygg har dokumentert at svært få av dagens bygninger på høgskoler og universiteter er tilgjengelig for alle. Barrierene er blant annet dørterskler, for smale og tunge dører samt mangel på heiser.  

Fra januar 2009 trer den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i kraft. Tilgjengelighetsloven innebærer blant annet en plikt til universell utforming for virksomheter som henvender seg til allmennheten. Dette betyr ikke at hele bygget må være universelt utformet, men at hovedløsningene skal være slik at så mange som mulig kan bruke dem (Odelstingsproposisjon nr. 44 (2007–2008). Universell utforming betyr at løsninger må planlegges ut fra mangfoldet i befolkningen. Skoler og barnehager skal for eksempel tilrettelegges på en slik måte at også personer med nedsatt funksjonsevne kan bruke bygget.  

Kravet om universell utforming omfatter nye bygninger, nye uteområder fra 2010, og nye transportmidler fra 2009. Det stilles krav til universell utforming av ny IKT fra 2011 og eksisterende IKT fra 2021.

Tilgjengelighet for alle
Institusjonene er etter hvert blitt kjent med kravet om universell utforming av læringsmiljøet, men hovedinntrykket er at mange strever med å få tak på begrepets innhold. For mange læresteder handler det fremdeles om ‹tilrettelegging for funksjonshemmede›, i stedet for ‹tilgjengelighet for alle› Lærestedene må innse at det er normalt at en viss andel av befolkningen har ulike funksjonsnedsettelser.
Kilde: Statusrapport 07, Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne

3.6. Forskning og vitenskapelige stillinger

3.6.1. Få kvinnelige professorer

Jo høyere opp i akademia, desto færre kvinnelige ansatte i vitenskapelige stillinger. Kvinneandelen blant professorene har økt fra 2006 med ett prosentpoeng til 18 prosent i 2007. Halvparten av doktorgradsstipendiatene i 2007 var kvinner.  

Tabell 1.10 Kvinneandel i vitenskapelige stillinger Utvalgte stillinger ved universiteter og høgskoler, 2005–2007, i prosent
Kilde: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

3.6.2. Flere kvinnelige doktorander

Nesten halvparten (47 prosent) av de som avla doktorgrad i første halvår 2008, var kvinner. Det er stor forskjell på fagområdene. Kvinner utgjorde 56 prosent av de som disputerte innen det medisinske fagområdet og samfunnsvitenskap. I teknologi var én av fem kvinner. Hver fjerde doktorgrad avlegges av personer med utenlandsk statsborgerskap.  

Figur 1.11 Doktorgrader etter kjønn og fagområde, 2008
Kilde: NIFU STEP

Data i figur presentert i tabell: Figur 1.11 Doktorgrader etter kjønn og fagområde, 2008
Kilde: NIFU STEP

70 prosent av forskningsmidlene fra Norges forskningsråd går til mannsdominerte forskningsområder. 26 prosent av totalt antall søknader til Forskningsrådets programmer i 2007, var fra kvinnelige prosjektledere. Tildelingen av midler var i tråd med kjønnsfordelingen på søkerne (Norges forskningsråd).  

Kvinner vil, menn får
47 prosent av kvinnene svarte i begynnelsen av doktorgradsløpet at de ønsket en karriere innenfor universitet og høgskole, mens 40 prosent av mennene svarte det samme. Likevel får menn i større grad enn kvinner fast stilling innenfor universitet og høgskole, etter endt doktorgrad og relevant arbeid.
Kilde: NIFU STEP rapport 19/2008 Karriereløp i Akademia

Vi mener at fagstaben blir dårligere hvis man har skjev kjønnsbalanse, og at det dermed må være lov å bruke lønn for å tiltrekke seg kvinner.
Professor Victor Norman ved Norges Handelshøyskole til Dagsavisen 28. januar 2008

Gjeninnfører øremerking
Enkelte fagretninger har fremdeles langt igjen når det gjelder kvinners deltakelse innen høyere akademiske stillinger.
– Naturvitenskapene og de teknologiske fagene henger spesielt langt etter. Disse fagene er noen av de viktigste for oss i tiden framover, og vi må klare å gjøre oss nytte av all den hjernekraften vi har, sier statsråd Tora Aasland.
Statsråden lover gjeninnføring av øremerkede vitenskapelige stillinger til kvinner i 2009.
Kilde: Universitas 5. september 2008

3.7. Utdanning og sysselsetting

3.7.1. Utdanning er viktig, men ikke nok

17 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne har utdanning på høgskole- og universitetsnivå (SSB). I hele befolkningen har 25 prosent utdanning på dette nivået. Ut fra registrerte henvendelser til utdanningsinstitusjonenes rådgivningstjenester, ser det ut til at antallet studenter med nedsatt funksjonsevne øker (Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne).

Generelt er det sammenheng mellom utdanningsnivå og sysselsetting. Jo høyere utdanning en person har, desto større sannsynlighet er det for at vedkommende har arbeid. Når det gjelder personer med nedsatt funksjonsevne, er sysselsettingsprosenten dobbelt så høy for de med høy utdanning som for de med lav utdanning. Sammenhengen mellom utdanningsnivå og arbeid er sterkere for personer med nedsatt funksjonsevne enn for befolkningen som helhet. Til tross for dette, er personer med nedsatt funksjonsevne, uansett utdanningsnivå, sjeldnere i arbeid enn resten av befolkningen (SSB).  

Tabell 1.12 Sysselsatte i alt og sysselsatte med nedsatt funksjonsevne, etter utdanningsnivå Prosent av alle i hver gruppe, 2008
Kilde: SSB

3.7.2. Toppnotering

Statsråd Tora Aasland – for gjeninnføring av øremerkede vitenskapelige stillinger til kvinner i 2009. Dette er nødvendig for å få fortgang i kvinners deltagelse innen høyere akademiske stillinger.

3.7.3. Bunnotering

EF Språkreiser – som nekter å sende en student på språkreise til Tyskland. Byrået tror ikke at det klarer å finne en vertsfamilie til henne fordi hun har diabetes. Studenten har hatt diabetes i ti år, og sykdommen er under kontroll. – Det verste som skjer, er at jeg blir litt skjelven, sier hun til avisa Østlendingen.

3.8. Ombudet mener

3.8.1. Tradisjonelt utdanningsmønster bør brytes

De unge velger tradisjonelt når det gjelder utdanning. Dette bidrar til å opprettholde det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. For å bryte mønsteret, må myndighetene arbeide aktivt for å få de unge til å ta utradisjonelle utdanningsvalg.

Jenter og gutter som velger utradisjonelle fag, avbryter ofte utdanningen. Det kan tyde på at det er vanskelig for den enkelte å bryte med rådende strukturer og forventninger. Elever må ha kunnskap om likestilling og må få støtte til å ta utradisjonelle utdannings- og yrkesvalg.  

Tiltak

• Kunnskap om likestilling og problematikken i tilknytning til kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg må prioriteres i lærerutdanningen slik at lærere og utdannings- og yrkesrådgivere kan formidle kunnskapen videre til elevene.
• Kunnskapsdepartementet må kartlegge hvorfor gutter og jenter som velger utradisjonelt, faller fra, og iverksette konkrete tiltak for å hindre slikt frafall.
• Innføre positiv særbehandling ved opptak til studier.

3.8.2. Altfor mange gutter dropper ut av skolen

Det er systematiske skjevheter med hensyn til hva elevene får med seg av kunnskap gjennom skolen. Forskning viser at sosial bakgrunn og kjønn har betydning for skoleprestasjoner. Det er viktig at skolen gir elevene like muligheter. Den høye andelen gutter med innvandrerbakgrunn som ikke fullfører videregående skole, er et tegn på at undervisningen ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset den enkelte elevs eller lærlings forutsetninger og evner. Elever som er i faresonen for å droppe ut av skolen, må følges opp.

Tiltak

• Videregående skoler må ha gode rutiner og systemer for å reagere og handle på bakgrunn av faresignaler om frafall. Videre må det satses på å bringe de som allerede har droppet ut av skolen, tilbake i opplæringsløpet.
• Nyankomne flyktninger og innvandrere som begynner midt i utdanningsløpet, må få undervisning etter behov og tett individuell oppfølging.
• Alle elever må sikres like muligheter til praksisplass og lærlingplass. Det bør gis større lærlingtilskudd til bedrifter som arbeider aktivt for å gi elever med innvandrerbakgrunn lærlingplasser på linje med andre elever.  

3.8.3. Skolen skal være for alle

For personer med nedsatt funksjonsevne er det en klar sammenheng mellom utdanning og arbeid. Derfor er det viktig at personer med nedsatt funksjonsevne har de samme reelle mulighetene til utdanning som alle andre.

For at personer med nedsatt funksjonsevne skal ha lik rett til utdanning, er det viktig at utdanningsinstitusjonene er fysisk tilgjengelige. Tilfeldigheter med hensyn til lærestedets tilgjengelighet og tilrettelegging, kan ikke være avgjørende for hvilken utdanning personer med nedsatt funksjonsevne kan ta.

Mangel på fysisk tilgjengelighet, og sykdom hos den enkelte, kan føre til dårligere studieprogresjon for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er viktig med gode studiefinansieringsordninger som tar hensyn til dette.

Attføringsregelverket må tilpasses unge mennesker med nedsatt funksjonsevne i høyere utdanning. I dag gis yrkesrettet attføring kun unntaksvis til utdanning utover tre år, til tross for at dette øker sannsynligheten for å få arbeid.

Tiltak

• Myndighetene må sørge for at utdanningsinstitusjonene er tilgjengelige for alle.
• Lånekassen må bedre studiefinansieringsordningene slik at studenter som forsinkes i studiene på grunn av nedsatt funksjonsevne, ikke risikerer å sitte igjen med et høyere studielån enn andre.
• Personer med nedsatt funksjonsevne må gis rett til yrkesrettet attføring for studier med varighet utover tre år.

3.8.4. Akademia har et kvinneunderskudd

Det er få kvinner i vitenskapelige stillinger, til tross for at rekrutteringsgrunnlaget er godt. Kvinneandelen blant amanuenser og lektorer er 56 prosent. 47 prosent av doktorgrader avlagt 1. halvår 2008 er tatt av kvinner. Likevel er kun 18 prosent av professorene kvinner.

Tiltak

• Universitetene må kartlegge likestillingstilstanden når det gjelder ansettelser, lønn og karrieremuligheter og på dette grunnlaget lage en plan med tiltak for å rette opp skjevheter.
• Norges forskningsråd bør gi likestillingsføringer på forskningsmidler som tildeles, blant annet til universitetene. Det er en del av Forskningsrådets aktivitetsplikt å arbeide aktivt for likestilling i akademia. Forskningsrådet bør videre følge opp om likestillingsføringene blir fulgt.
• For å sikre kjønnsbalanse, må universiteter og høgskoler bruke mulighetene til positiv særbehandling som ligger i likestillingsloven i dag. Loven gir adgang til å oppfordre spesielt til å søke, bruke moderat kvotering samt bruke kvalifiserings- og sluttføringsstipend for både menn og kvinner der hvor det ene kjønn er underrepresentert.

4. Arbeidsliv  

De siste årene har arbeidsmarkedet vært preget av gode tider med høy etterspørsel etter arbeidskraft. Det er et uttalt politisk mål at det norske arbeidsmarkedet skal inkludere alle. Likevel er det mange som ønsker arbeid som står utenfor. Under halvparten av personer med nedsatt funksjonsevne er i arbeid. En tredjedel av disse ønsker arbeid, samtidig som andelen registrerte arbeidsledige er lav.

Flere personer med innvandrerbakgrunn er i arbeid nå enn tidligere, men det er store kjønnsforskjeller innad i de ulike innvandrergruppene.

Både kvinner og menn har høy yrkesdeltakelse i Norge. Arbeidsmarkedet er imidlertid fortsatt kjønnsdelt både horisontalt og vertikalt. Offentlig sektor er kvinnedominert. Mannlige ledere er i flertall. Deltid er først og fremst et kvinnefenomen, kvinner tar mesteparten av foreldrepermisjonen, samtidig som menn med barn gjerne jobber mer enn gjennomsnittet. Mange kvinner, spesielt i helsesektoren og varehandelen, arbeider ufrivillig deltid. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn har økt det siste året. Ni av ti minstepensjonister er kvinner.

Deler av norsk arbeidsliv er kjennetegnet av dårlige arbeidsvilkår og arbeidsmiljø, midlertidige ansettelsesforhold og manglende tilsyn. Personer med innvandrerbakgrunn, kvinner og ungdom er overrepresentert i de mest utsatte næringene.

Arbeidsplassen er ikke et trygt sted for alle ansatte. En større andel kvinner enn menn rapporterer å være utsatt for vold og trakassering samt uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen. Personer med innvandrerbakgrunn, samt lesbiske og homofile, utsettes for trakassering i høyere grad enn befolkningen generelt. Over halvparten av alle henvendelser til Likestillings- og diskrimineringsombudet gjelder arbeidsliv. Det har vært en økning i antallet henvendelser fra gravide om diskriminering i arbeidslivet.

4.1. Arbeidsliv Saldo = 7

= 9+8+8+3+8+6=42/6 = 7 poeng

4.1.1. Yrkesdeltakelse og kjønn

Tabell kvinner, menn, i prosent 2007, 2006, 2005 
Kilde: Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), SSB

Mål: Lik grad av yrkesdeltakelse for kvinner og menn
Måloppnåelse: 77 / 84 = 92%  = 9 poeng

4.1.2. Arbeidstid og  kjønn (timer per uke)

Tabell kvinner, menn, timer per uke, 2007, 2006, 2005 
Kilde: AKU, SSB

Mål: Lik lønnet arbeidstid for kvinner og menn
Måloppnåelse: 30 /38 =  79% = 8 poeng  

4.1.3. Lønn og kjønn (kr pr. måned heltidsekvivalenter)

Tabell kvinner, menn, kr pr. måned, 2007, 2006, 2005 
Kilde: AKU, SSB

Mål: Lik gjennomsnittslønn for kvinner og menn
Måloppnåelse: 29135  /34561 =  84% = 8 poeng

4.1.4. Sysselsatte i næringer med jevn kjønnsbalanse

Tabell Sysselsatte i prosent, 2007, 2006, 2005
Kilde: AKU, SSB

Mål: Jevn kjønnsbalanse i alle næringer
Måloppnåelse: 30/ 100 = 30%  = 3 poeng

4.1.5. Sysselsatte personer med innvandrerbakgrunn fra Afrika og Asia

Tabell Innvandrerbakgrunn fra Afrika og Asia,  sysselsetting i befolkning, i prosent, 2007, 2006, 2005
Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB

Mål: Lik grad av sysselsetting for personer med og uten innvandrerbakgrunn
Måloppnåelse: 56 /72 =  78% = 8 poeng

4.1.6. Sysselsatte med nedsatt funksjonsevne

Tabell nedsatt funksjonsevne, sysselsetting i befolkning, i prosent, 2008, 2007, 2006
Kilde: 2. kvartal AKU, SSB

Mål: Lik grad av sysselsetting for personer med og uten nedsatt funksjonsevne
Måloppnåelse: 45 /77  =  58% = 6 poeng  

Regjeringens visjon er at Norge skal være verdens mest inkluderende samfunn. Alle skal, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunn og arbeidsliv.
Regjeringen.no, oktober 2008

4.2. Sysselsetting

4.2.1. Kvinners yrkesaktivitet øker

Det er nesten like vanlig at kvinner er i lønnet arbeid, som at menn er det. Avstanden mellom kvinners og menns yrkesdeltakelse er liten, sammenlignet med i mange andre europeiske land. 85 prosent av menn og 78 prosent av kvinner i den mest yrkesaktive alderen 25–66 år, er med i arbeidsstyrken (SSB). Arbeidsstyrken omfatter alle sysselsatte og arbeidsledige. Kvinners yrkesaktivitet har økt mest fra begynnelsen av 1970-tallet og fram til i dag. Menns yrkesaktivitet har vært relativt stabil i samme periode.

Figur 2.1 Sysselsatte etter kjønn og utvalgte land I prosent, 15–64 år, 2007
Kilde: Eurostat

Data i figur presentert i tabell: Figur 2.1 Sysselsatte etter kjønn og utvalgte land I prosent, 15–64 år, 2007 Kilde: Eurostat

Figur 2.2 Andel personer i arbeidsstyrken 25–66 år I prosent
Kilde: SSB

Figur 2.2 viser at andel menn i arbeidsstyrken faller fra ca. 90% til ca. 85% i perioden 1980 til 2006, mens andel kvinner øker fra ca. 62% til ca. 75%.

Kvinner vil jobbe lenger
Forsker Anne Inga Hilsen ved Arbeidsforskningsinstituttet mener at kvinner over 55 i stadig sterkere grad vil følge samme jobbmønster som sine jevnaldrende menn. – Dagens seniorkvinner har både utdanning og arbeidserfaring som de ønsker å bruke. Mange har riktignok hatt perioder der de har vært hjemme med omsorgsoppgaver, men de har aldri sett på seg selv som fulltidshusmødre.
Kilde: Newswire 15. november 2007

4.2.2. Stor variasjon blant innvandrere

I løpet av de siste årene med stor etterspørsel etter arbeidskraft, har flere innvandrere kommet i arbeid. Sysselsettingen blant innvandrere har økt fra 60 prosent i 2006, til 63 prosent i 2007 (SSB). Dette betyr at innvandrerne sto for en tredjedel av veksten i sysselsettingen i denne perioden. I 2007 var seks av ti innvandrere i jobb, sammenlignet med syv av ti i hele befolkningen. En større andel av mannlige enn av kvinnelige innvandrere er sysselsatt.  

Figur 2.3 Sysselsatte etter landbakgrunn og kjønn 15–74 år, 4. kvartal 2007
Kilde: SSB

s

Data i figur presentert i tabell: Figur 2.3 Sysselsatte etter landbakgrunn og kjønn 15–74 år, 4. kvartal 2007Kilde: SSB

Sysselsettingsprosenten varierer etter landbakgrunn. I noen grupper innvandrere er andelen sysselsatte høy, som blant de fra Norden, Vest-Europa ellers og de nye EU-landene i Øst-Europa. Innvandrere fra Afrika har lavest sysselsettingsnivå. Kjønnsforskjellen er spesielt stor for personer med bakgrunn fra Pakistan og Irak. Bare to av ti kvinner fra Afghanistan, Somalia og Irak deltar i arbeidsmarkedet (SSB). Flere personer med innvandrerbakgrunn er blitt ansatt i staten. Det har vært en økning fra 5,9 prosent i 2003 til 7,5 prosent i 2007.

Lik utdannelse gir ikke samme jobbsjanser
Tross utdannelse i Norge og like gode karakterer har en afrikaner langt dårligere sjanse til å få jobb etter studiene sammenliknet med etnisk norske. Doktorgradsavhandlingen til Idunn Brekke ved Universitetet i Oslo viser at førstegenerasjons innvandrere som tar høy utdannelse i Norge, stiller langt bak i køen når de skal konkurrere om jobb, selv om de har helt lik utdannelse og like gode karakterer.
Først blir etnisk norske ansatt, så vesteuropeere, asiater og østeuropeere. Bakerst i køen står afrikanere. Selv med samme mastergrad fra et norsk universitet og like gode karakterer som «Ola fra Toten», har afrikaneren kun 30 prosent av Olas sjanse til å få jobb etter endte studier.
Kilde: Dagsavisen 27. mai 2008

Under halvparten oppfyller statens intervjuplikt
I en kartlegging gjennomført høsten 2007 oppga kun 75 av 168 statlige virksomheter at de fulgte det statlige pålegget om å innkalle minst én kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn til jobbintervju. Mange av svarene viste usikkerhet med hensyn til å identifisere innvandrerbakgrunn og hvordan pålegget i praksis skal gjennomføres.
Kilde: LDO-rapport 2008 Kartlegging av diskriminering i statlig sektor – første trinn?

4.2.3. Flere over 55 еr i arbeid

Ledere setter 54 år som en gjennomsnittsgrense for å regnes som eldre i arbeidslivet, ifølge en undersøkelse gjennomført av Synovate i 2007 på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk. Dette er ett år høyere enn året før. Arbeidstakere setter grensen noe høyere enn ledere, og oppgir i gjennomsnitt 57 år for å bli betegnet som eldre i arbeidslivet.

443 000 (18 prosent) av alle yrkesaktive i 2007 var 55 år eller eldre (SSB). Dette var en økning på ett prosentpoeng fra året før. Det er særlig kvinner som jobber lenger.

Tre av fire arbeidstakere over 60 år ønsker å fortsette å jobbe etter at de har nådd pensjonsalder. Det er en økning sammenlignet med tidligere undersøkelser (Synovate 2007).

Det er store forskjeller mellom næringene. Frafallet av ansatte i alderen 55–60 år er ni prosent høyere i industrien enn i andre næringer (NAV, 2008). Hver fjerde i denne aldersgruppen som var ansatt i industrien i 2003, hadde fire år senere forlatt arbeidslivet.

Arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering på grunn av alder både i forhold til rekruttering, omplassering og tildeling av arbeidsoppgaver. Klagene LDO mottar viser at aldersdiskriminering skjer, særlig i forbindelse med rekruttering og utlysning av stillinger.

Aldersdiskriminering i utenriksdepartementet
Da Utenriksdepartementet (UD) søkte etter aspiranter i 2008, ble følgende formulering brukt: «Erfaringsmessig har de aktuelle kandidatene vært mellom 25 og 32 år.» Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har henvendt seg til UD i samme sak i 2007, da departementet trykket annonser hvor det stod at søkere til aspirantkurset måtte være i alderen 25–32 år. LDO konkluderte da med at annonsen var i strid med arbeidsmiljølovens forbud mot aldersdiskriminering. Den nye annonsen er også i strid med loven.
Kilde: LDO, 2008

Friske seniorer
Før var seniorene den sjukeste gruppen arbeidstakere i Sørreisa. Nå er det ingen som er friskere enn dem. Rådmann Wigdis N. Andersen er svært fornøyd med utviklinga. – Alle ansatte over 62 år får 100 prosent lønn for 80 prosent arbeid. Det betyr at de får mulighet til å hente seg litt inn innimellom. Dersom de ønsker det, kan de også ta permisjon fra jobben i et år, for å prøve ut AFP. De kan også ta ut deler av AFP. Kilde: Troms Folkeblad 12.

4.2.4. Personer med nedsatt funksjonsevne ofte utenfor

Under halvparten av alle personer med nedsatt funksjonsevne er i arbeid. Andelen har vært stabil de siste årene.

555 000 personer, eller 17 prosent av befolkningen i alderen 15–66 år, oppga i 2. kvartal 2008 at de har helseproblemer som kan medføre begrensninger i det daglige liv (SSB). Av disse er 251 000 i arbeid, noe som tilsvarer en yrkesdeltakelse på 45 prosent. Blant menn med nedsatt funksjonsevne, var 48 prosent sysselsatt. Tilsvarende tall for kvinner var 43 prosent.

Av de 304 000 personene med nedsatt funksjonsevne som ikke var i arbeid eller var arbeidsledige, oppga 90 000 (30 prosent) at de ønsket arbeid. Tre prosent av personene er arbeidsledige.

Figur 2.4 Sysselsatte personer med nedsatt funksjonsevne og personer i alt I prosent av alle personer i hver gruppe, 15–66 år
Kilde: SSB

Figuren viser verdier mellom 40 oog 50% for personer med nedsatt funksjonsevne, og verdier melllom 75 og 80% for personer i alt. (2003 - 2008)

Tabell 2.5 Yrkesdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne 15–66 år, 2. kvartal 2008 Kilde: SSB

Utvidet aktivitets- og rapporteringsplikt

Fra 1. januar 2009 innføres en aktivitets- og rapporteringsplikt for offentlige myndigheter, alle arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoner når det gjelder likestilling for etniske minoriteter og personer med nedsatt funksjonsevne.

Aktivitetsplikten innebærer blant annet at de måе jobbe aktivt, målrettet og planmessig for åе sikre disse gruppene like muligheter og rettigheter i virksomheten. I loven nevnes spesielt rekruttering, lønns- og arbeidsforhold, forfremming, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Virksomhetene pålegges også å rapportere om arbeidet i årsrapporten sin.

Den nye aktivitets- og rapporteringsplikten ligner den som allerede finnes for kjønnslikestilling, med to viktige unntak.

1. Pliktene i forhold til etnisitet og nedsatt funksjonsevne omfatter ikke private arbeidsgivere med under 50 ansatte.
2. Det kreves bare rapportering på tiltak for etnisitet og nedsatt funksjonsevne, mens arbeidsgiver skal rapportere både påе tilstand og tiltak når det gjelder kjønn. LDO har veilednings- og kontrollmyndighet i forhold til aktivitets – og redegjørelsesplikten. LDOs veiledning for kommunesektoren med hensyn til kjønn: www.ldo.no/Veiledning

Hvorfor er ikke flere i arbeid?
Ut fra hypotesen om at utsatte grupper blir brukt som arbeidskraftsreserve, skulle andelen sysselsatte personer med nedsatt funksjonsevne øke i takt med økt etterspørsel etter arbeidskraft. Mulige årsaker til at den ikke gjør det, kan blant annet være:  
 - Mangel på insentiver til å komme seg ut i jobb.
 - Mangel på kompetanse, eller arbeidsgiverne vil ikke ansette personer med nedsatt funksjonsevne uansett.
 - Feil ved politikken og/eller tiltaksapparatet.
 - Høykonjunkturen har ikke vart lenge nok til at arbeidsgiverne må tenke nytt.
 - Samfunnsmessige barrierer.
Kilde: Steinar Widding og Knut Fossestøl, Annus Socialis 2007

4.3. Yrkesvalg og karrieremuligheter

4.3.1. Kjønnsdelt arbeidsmarked

Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i OECD-området. Mange av yrkene er enten kvinne- eller mannsdominerte. 69 prosent av alle som arbeider i offentlig sektor er kvinner, mens menn utgjør 63 prosent av sysselsatte i privat sektor.

Tabell 2.6 Sysselsatte etter sektor og kjønn 2007 I prosent
Kilde: SSB

Bare én av tre sysselsatte arbeider i næringer hvor det er tilnærmet kjønnsbalanse, det vil si at det er minimum 40 prosent av begge kjønn. Over en tredjedel av kvinnene arbeider i næringer hvor mer enn 60 prosent av kollegaene er av samme kjønn. Dette gjelder en lavere andel av mennene, 22 prosent.

Figur 2.7 Andel sysselsatte etter graden av kjønnsbalanse i næringen de arbeider i 2007
Kilde: SSB

Data i figuren 2.7: kvinner sysselsatte i næringer med jevn, ujevn, ekstremt ujevn kjønnsbalanse: 32% 32% 36%; menn 28%, 50%, 22%

Det har vært en liten økning i andelen mannlige førskolelærere og i andelen kvinnelige ingeniører de siste 20 årene. Blant bedriftsledere har kvinneandelen økt med rundt ti prosentpoeng de siste 20 årene, til 18 prosent i 2007 (SSB).

Figur 2.8 Sysselsatte kvinner og menn i utvalgte yrkesgrupper I prosent, 1987 og 2007
Kilde: SSB

Data i figuren presentert i tabell: Figur 2.8 Sysselsatte kvinner og menn i utvalgte yrkesgrupper I prosent, 1987 og 2007 Kilde: SSB 

Likestillingen står stille
I hjemmet er likestillingen kommet langt. Hele 90 prosent av de spurte mener det er riktig med likestilling i husarbeid, omsorg og forsørgeransvar. Men i arbeidslivet har likestillingen stått stille i 20 år. Norsk arbeidsliv er fortsatt kraftig kjønnsdelt. Menn velger industri, bygg og håndverkeryrker, mens kvinner velger helse og omsorg.
– Et overveldende flertall av dem som jobber på kvinne- og mannsdominerte arbeidsplasser, ønsker større kjønnsbalanse. Derfor er det veldig overraskende at det ikke har skjedd mer på 20 år, sier Øystein Gullvåg Holter, prosjektleder for undersøkelsen Likestilling og livskvalitet 2007 (AFI-rapport 2008:1).
Kilde: Dagsavisen 10. januar 2008

4.3.2. Innvandrere jobber oftere i serviceyrker uten utdanningskrav

Personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i yrker uten krav til utdanning. 17 prosent av innvandrere arbeider i slike yrker, sammenlignet med tre prosent av hele befolkningen (SSB, 2007).

Personer med ikke-vestlig bakgrunn utgjør fire prosent av alle sysselsatte. Nesten en tredjedel av ansatte innen renhold, er innvandrere fra ikke-vestlige land. Næringene med flest ikke-vestlige innvandrere, er alle tjenesteytende (SSB).

Innvandrere får brukt kunnskapene og ferdighetene sine i mindre grad enn befolkningen generelt. Henholdsvis elleve og fire prosent, oppgir at de ikke får brukt ferdighetene og kunnskapen sin i jobben. Minst fornøyd er personer med bakgrunn fra Sri Lanka og Somalia (SSB rapport 2008/5).

Innvandrere er oftere overkvalifisert for jobben sin enn befolkningen generelt. 39 prosent av høyskoleutdannede personer med innvandrerbakgrunn er i yrker uten krav til utdanning, sammenlignet med 19 prosent i hele befolkningen (SSB, rapport 2008/37). Det er store forskjeller mellom ulike landgrupper. Av høyskoleutdannede fra Asia og Afrika, har over 50 prosent jobber som de er overkvalifiserte for. For høyskoleutdannede fra Vest-Europa og Nord-Amerika med samme utdanning, gjelder dette kun henholdsvis 26 og 31 prosent.

Tabell 2.9 Sysselsatte med innvandrerbakgrunn i utvalgte næringer 2007, i prosent Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, SSB

Når høyt utdannede innvandrere ikke får relevant jobb, fremstår det nærmest som rasjonelt å ikke bruke tid og krefter på en utdanning. Mange gutter oppfatter det nok slik.
Sosiolog og forsker Jon Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning til Aftenposten 22. september 2008

4.4. Tilknytning til arbeidslivet

4.4.1. Mange innvandrere i midlertidige stillinger

Til sammen var 9,4 prosent av alle ansatte midlertidig ansatt i 2. kvartal 2008, noe som utgjorde 219 000 personer (SSB). Grupper med mer marginal tilknytning til arbeidslivet, er oftere midlertidig ansatt (SSB, rapport 2008/5).

Flesteparten av de midlertidig ansatte arbeider innen undervisning, helse- og sosialtjenester, og hotell- og restaurantvirksomhet. Dette er næringer hvor kvinner og personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert.

Figur 2.10 Midlertidig ansatte i prosent av alle ansatte, etter næring 2. kvartal 2008
Kilde: SSB

Data i figur presentert i tabell: Figur 2.10 Midlertidig ansatte i prosent av alle ansatte, etter næring 2. kvartal 2008 Kilde: SSB

23 prosent av sysselsatte personer med innvandrerbakgrunn er midlertidig ansatt. 28 prosent av sysselsatte innvandrerkvinner er midlertidig ansatt, sammenlignet med 18 prosent av mennene (SSB 2008). Midlertidige ansettelser er vanligst for personer med bakgrunn fra Irak og Somalia (38 prosent).

Figur 2.11 Sysselsatte etter landbakgrunn og ansettelse 2005/2006, i prosent
Kilde: SSB

Data i figur presentert i tabell: Figur 2.11 Sysselsatte etter landbakgrunn og ansettelse 2005/2006, i prosent Kilde: SSB

4.4.2. Kvinner har kortere arbeidstid enn menn

Kvinner har kortere lønnet arbeidstid enn menn. Den avtalte arbeidstiden var på 30,8 timer per uke for kvinner og 37,3 timer for menn i 2007 (SSB). Etter at fravær er trukket fra og overtid lagt til, er den faktiske arbeidstiden enda lavere for kvinner og litt høyere for menn, henholdsvis 30,4 og 37,7 timer i uka.

Tabell 2.12 Sysselsatte etter heltid/deltid 2007, i prosent
Kilde: AKU, SSB

4.4.3. Norge på deltidstoppen

43 prosent av alle sysselsatte kvinner i Norge arbeider deltid. Tilsvarende tall for menn er 13 prosent. Dette er høyere enn for de fleste andre europeiske land. Et gjennomsnitt i EU-landene viser at 33 prosent kvinner og åtte prosent av mennene er deltidssysselsatte (SSB).

Det er særlig kvinner med flere enn ett barn som arbeider deltid. Kvinnene jobber gjerne opp mot full stilling, som 80 prosent stilling. Menn arbeider deltid i mer begrensede perioder i livet, for eksempel som tillegg til studier eller mot slutten av arbeidslivet (SSB).

Figure 2.13 Deltidssysselsatte kvinner og menn i Europa 15–64 år I prosent, 2006
Kilde: SSB

Data i figur presentert i tabell: Figur 2.13 Deltidssysselsatte kvinner og menn i Europa 15–64 år I prosent, 2006 Kilde: SSB

4.4.4. Mange kvinner jobber ufrivillig deltid

Undersysselsetting, også kjent som ufrivillig eller uønsket deltid, betyr at man jobber deltid, men ønsker å jobbe mer. I definisjonen til arbeidskraftundersøkelsene, SSB, må følgende tilleggsbetingelser være oppfylt:

• en må kunne starte med lengre arbeidstid innen
• én måned en må ha forsøkt å få lengre arbeidstid

Det siste kriteriet skiller Norge fra EUs praksis, hvor det holder med at den deltidsansatte ønsker større avtalt stilling og kan starte innen en måned. Én av ti deltidssysselsatte kvinner og menn arbeider ufrivillig deltid. Siden kvinner utgjør majoriteten av deltidssysselsatte, er det langt flere undersysselsatte kvinner enn menn. Flesteparten av de undersysselsatte arbeider innen helse- og sosialtjenester og varehandel.

Definisjonen som brukes i Norge, gir trolig store mørketall. Personer som ikke aktivt har forsøkt å få lengre arbeidstid, eller ikke kan starte innen en måned, teller ikke med som undersysselsatte, selv om de ønsker mer arbeid.

Tabell 2.14 Undersysselsatte etter kjønn Antall og prosent Kilde: SSB

Skift/turnusutvalgets forslag – gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid
I dette ligger at tredelt skift/turnusarbeid gir en reduksjon i arbeidstiden i form av en fast sats pr. nattetime og søndagstime med et startpunkt pе 40 timer pr. uke. Hver nattetime regnes som 1 time og 15 minutter og hver søndagstime regnes som 1 time og 10 minutter.
Ordningen vil etter utvalgets syn fremstе som mer rettferdig enn dagens regulering. Forslaget vil føre til at helgearbeid blir mer attraktivt for arbeidstakere med tredelt turnus, noe som kan bidra til å redusere problemet med uønsket deltid.
Kilde: Regjeringen.no, 3. oktober 2008

Rå utnytting av deltidsansatte
I flere av de store butikkjedene er kun to av ti heltidsansatt. Ferske tall fra fagforbundet Handel og Kontor (HK) viser at de store kjedene innenfor detaljhandelen har under 20 prosent ansatte i heltidsstillinger. Resten er ansatte på deltid, i vikariat, midlertidig ansatte eller ekstrahjelper.
Kilde: Harstad Tidende 18. august 2008

Onsker mer arbeid
Nye kartlegginger viser at fra 35-50 prosent av de deltidsansatte i helsesektoren ønsker høyere avtalt arbeidstid. Dette er en betydelig høyere andel enn de offisielle tallene, så langt.  
Kilde: Arbeidsforskningsinstituttets nettside 3. oktober 2008

Hovedfunnet når det gjelder deltid er at det ikke først og fremst skyldes skift og turnus. Likevel er det ikke tvil om at det å arbeide skift og turnus har betydning for omfanget av deltid og ikke minst at skift- og turnusarbeid er godt egnet for deltid.
Leder av skift/turnusutvalget Steinar Holden på Regjeringen.no, 3. oktober 2008

4.4.5. Mer deltid blant innvandrere

Blant innvandrere er andelen deltidsarbeidende høyere både for menn og kvinner sammenlignet med resten av befolkningen. Den høyeste andelen av deltid finner vi blant innvandrere med bakgrunn fra Afrika. Afrikanske menn arbeider nesten like mye deltid som norske kvinner. Dette er en gruppe som i tillegg har høy arbeidsledighet (SSB).

4.4.6. Én av to med nedsatt funksjonsevne arbeider deltid

47 prosent av alle sysselsatte personer med nedsatt funksjonsevne arbeider deltid. Det er spesielt kort deltid, 1–19 timer i uka, som er vanligst for denne gruppen.

62 prosent av sysselsatte kvinner med nedsatt funksjonsevne, arbeider deltid og 30 prosent av mennene (SSB 2008). Mange velger deltidsarbeid for å oppnå fleksibilitet av hensyn til sin funksjonsnedsettelse (Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne, Statusrapport 2007).

4.5. Lønn

4.5.1. Større gap mellom kvinner og menn

Kvinners andel av menns lønn var 84,3 prosent i 2007. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn har økt med 0,3 prosentpoeng fra 2006 til 2007 (SSB).

For å kunne sammenligne heltids- og deltidsansattes lønn, omregnes de deltidsansattes lønn til heltidsekvivalenter, det vil si hva månedslønna til deltidsansatte ville vært om de jobbet heltid.

Kvinner tjener i gjennomsnitt 16 prosent mindre per time enn menn. I kroner utgjør dette 5426 brutto per mеned. Den gjennomsnittlige mеnedslønna til menn økte med 5,8 prosent fra 2006 til 2007, sammenlignet med 5,4 prosent for kvinner.

Slovenia best på likelønn
Norge havner på en 16. plass i lønnsoversikten fra EU-etaten Eurofond, og må se seg slått av land som Belgia, Italia og Slovenia. I de nordiske landene tjener kvinner om lag 85 prosent av lønna til menn, mens kvinnene i Slovenia tjener 93 prosent av menns lønn.
– Dette er en viktig nyansering av den nordiske suksesshistorien om likestilling. Vi har lagt til rette for en høy andel yrkesaktive kvinner, samtidig som vi har relativt høye fødselstall. I Sør-Europa er det annerledes: Satt på spissen må kvinner der velge mellom arbeid og familie.
Forsker Selma Lyng ved Arbeidsforskningsinstituttet kommenterer lønnsstatistikk fra Eurofound til Dagsavisen 27. september 2008

4.5.2. Større lønnsforskjell i privat sektor

Gjennomsnittlig månedslønn i privat sektor for kvinner er 28 916 kroner og for menn 34 778 kroner. Det er en forskjell pе 5862 kroner, og er en økning på 474 kroner fra året før.

Lønnsforskjellen i offentlig sektor er på 3976 kroner. Dette er en økning på 122 kroner fra året før. I offentlig sektor tjener kvinner 29 416 kroner og menn 33 392 kroner i gjennomsnitt hver måned.

Tabell 2.15 Gjennomsnittlig månedslønn* etter sektor og kjønn I prosent og kroner, 2007
Kilde: SSB
* Månedslønn består av avtalt lønn, uregelmessige tillegg, samt bonus, provisjon m.m. Overtidsgodtgjørelse holdes utenfor.

Menn tjener mer enn kvinner i alle næringer. Det er store variasjoner mellom de ulike næringene. Størst lønnsforskjell er det innen finanstjenester som inkluderer bank- og forsikringsvirksomhet, hvor kvinner tjener 68 prosent av menns lønn. Innen varehandel og statlige sykehustjenester, tjener kvinner om lag 20 prosent mindre enn menn.

Tabell 2.16 Gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte Heltidsekvivalenter, årsgjennomsnitt 2007 Kilde: SSB

Oecd: – kvinner diskrimineres i arbeidslivet
Minst 30 prosent av lønnsgapet og 8 prosent av ulikheten i tilbud om sysselsetting kan tilskrives ren diskriminering, heter det i OECDrapporten.
Kilde: NTB 2. juli 2008

4.5.3. Lønnsforskjellene øker med utdanningsnivå

Forskjellen mellom kvinners og menns lønn er størst for de med lengst utdanning. Lønnen øker med utdanningslengde, men mest for menn. Lønnsforskjellen er på over 9 000 kroner for de med universitets- og høgskoleutdanning over fire år.

Figur 2.17 Gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte etter utdanningsnivå Heltidsekvivalenter, årsgjennomsnitt 2007
Kilde: SSB

Data i figur presentert i tabell: Figur 2.17 Gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte etter utdanningsnivå Heltidsekvivalenter, årsgjennomsnitt 2007 Kilde: SSB

Likelønn har vært på den politiske dagsorden i flere tiår. Den gjennomsnittlige lønnsforskjellen på om lag 16 prosent i menns favør, har likevel vært stabil de siste 20 årene. Regjeringen Stoltenberg oppnevnte en kommisjon i 2006 for å gi en samlet beskrivelse av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn og vurdere hva som kan bidra til å redusere lønnsforskjellene. Likelønnskommisjonen leverte sin sluttrapport 21. februar 2008 i form av en NOU – 2008:6 Kjønn og lønn. Rapporten inneholdt både en omfattende analyse og en tiltakspakke.

Dette mener likelønnskommisjonen
Forklaringer pе lønnsgapet mellom kvinner og menn:
1. Forskjeller i utdanningslengde og alder forklarer svært lite av lønnsgapet i dag
2. Kvinner og menn har om lag lik lønn i samme stiling i samme virksomhet
3. Lønnsgapet følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet
4. Forhandlingssystemet opprettholder stabile lønnsrelasjoner, også mellom kvinner og menn
5. Lønnsforskjellene vokser i småbarnsfasen Kilde:
Likelønnskommisjonen, 2008

Forslagene fra likelønnskommisjonen
- Lønnsløft i offentlig sektor ved at det bevilges tre milliarder kroner over statsbudsjettet med formål å heve lønnsnivået for kvinnedominerte grupper i offentlig sektor.
- Partene i arbeidslivet anbefales å sette av midler til lavlønns- og kvinnepotter i lønnsforhandlingene.
- Endring av folketrygdlovens kapittel 14 slik at mødre og fedre deler likere på foreldrepermisjonen, etter mal av den islandske foreldrepengeordningen. Bør også henge sammen med at fedre får selvstendige opptjeningsrettigheter
- Tariffestet rett for arbeidstakere som har hatt fravær på grunn av foreldrepermisjon, til et gjennomsnittlig lønnstillegg – som et minimum – ved tilbakekomst til arbeidsplassen’
- Rekruttering av kvinner til ledelse gjennom prosjektmidler fra Regjeringen i en størrelsesorden på 10 millioner i året.
- Likestillingsloven og Likestillings- og diskrimineringsombudet styrkes for å intensivere likelønnsarbeidet i virksomhetene og å skape åpenhet om lønn.
Kilde: Likelønnskommisjonen, 2008

43 prosent av kvinner mellom 25 og 39 år tror de vil klare seg litt eller meget dårlig ved et samlivsbrudd. Altfor mange våkner for sent og opplever situasjonen som veldig dramatisk
Forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB NOR til Aftenposten 4. juni 2008

Vi kan se lønn og inntekt som et økonomisk uttrykk for hvor langt vi er kommet med likestilling i arbeidslivet. Vi må dessverre slå fast at utviklingen nærmest har stått stille de siste tjue årene.
Anne Enger, leder av Likelønnskommisjonen, på Akademikernes inntektspolitiske konferanse 7. februar 2008

Kjønnsdelt arbeidsmarked gir lønnsforskjell
Forskningsleder Torgeir Aarvaag Stokke i Fafo mener en viktig årsak til at de nordiske landene kommer dårlig ut i lønnsstatistikken til Eurofound, er at arbeidsmarkedene i Norden er kjønnsdelte.
– I mange av landene med små lønnsforskjeller, er få kvinner yrkesaktive og jobber i samme type yrker som menn. I Norge har vi klart å få mange kvinner ut i arbeid, men mange av dem jobber i offentlig sektor og tjener dårlig. I privat sektor sitter mange menn, og de tjener langt bedre.  
Kilde: Dagsavisen 27. november 2008

Milliongranskningen
I Sverige fikk Likestillingsombudet (JämO) seks millioner til å kontrollere 1245 arbeidsgivere og en million arbeidstakere i den såkalte Milliongranskningen. Det ble påvist usaklige lønnsforskjeller i over 40 prosent av virksomhetene. Om lag 3000 kvinner og 300 menn fikk justert lønna si.
Kilde: JämO

4.5.4. Personer med innvandrerbakgrunn tjener mindre

Somaliske kvinner tjener i gjennomsnitt 17 prosent av gjennomsnittslønnen til kvinner uten innvandrerbakgrunn. Kvinner fra Sverige har i gjennomsnitt lik eller høyere inntekt enn norske kvinner. De yngste innvandrerkvinnene (17–24 еr) fra land som India, Vietnam og Sri Lanka, tjener like mye eller mer enn kvinner uten innvandrerbakgrunn i samme aldersgruppe.

Figure 2.18 Innvandrerkvinners lønn i prosent av lønnen til kvinner uten innvandrerbakgrunn Alder 35–44 år, i prosent, 2006 Kilde: SSB

Data i figur presentert i tabell: Figure 2.18 Innvandrerkvinners lønn i prosent av lønnen til kvinner uten innvandrerbakgrunn Alder 35–44 år, i prosent, 2006 Kilde: SSB

4.6. Pensjon

4.6.1. Kvinnelige minstepensjonister

87 prosent av minstepensjonistene er kvinner og 13 prosent er menn. I 2008 var det drøyt 196 011 minstepensjonister, etter en økning på 16 000 fra 2007 (per 30. juni 2008, NAV). Kvinner utgjør en stadig større andel av minstepensjonistene. I 1999 var 85 prosent av minstepensjonistene kvinner.

I 2008 utgjør minstepensjonen til en enslig pensjonist 136 296 kroner. Gjennomsnittlig årlig bruttoinntekt for kvinnelige alderspensjonister er 145 039 kroner. Mannlige alderspensjonister har en årlig bruttoinntekt på 198 636 kroner. Forskjellen utgjør 53 597 kroner.

Gjennomsnittlig uførepensjon for kvinner er 145 379 kroner og for menn 185 934 kroner. Forskjellen er pе 40 555 kroner.

Tabell 2.19 Pensjonister 30. juni 2008, i prosent
Kilde: NAV

Tabell 2.20 Gjennomsnittlig årlig pensjon 30. juni 2008, i kroner
Kilde: NAV

4.7. Sosial dumping

4.7.1. Østeuropere er utsatt

Deler av norsk arbeidsliv er kjennetegnet av dårlige arbeidsvilkår og dårlig arbeidsmiljø, midlertidige ansettelsesforhold og manglende tilsyn. Renholdere, servicepersonell i hotell-, restaurant- og frisørfag, kokker og kjøkkenassistenter, oppgir høy forekomst av helseplager som muskel- og skjelettsmerter. De samme tre yrkesgruppene rapporterer også om en høy forekomst av flere arbeidsmiljøbelastninger, spesielt psykososiale og organisatoriske belastninger (Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2008).

Personer med innvandrerbakgrunn, kvinner og ungdom er overrepresentert i disse næringene. I tillegg er det økt konkurranse gjennom arbeidsinnvandring fra nye EU-land. Dette betyr en forverring av allerede dårlige lønns- og arbeidsvilkår.

Med sosial dumping menes at utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere. Det innebærer ikke bare at utenlandske arbeidstakere settes til arbeid for lavere lønn enn norske arbeidstakere for samme type arbeid, men også at de får vesentlig dårligere arbeidsvilkår for øvrig, for eksempel i form av belastende arbeidstidsordninger, dårlig ivaretakelse av arbeidstakernes sikkerhet under arbeidet, dårlige boforhold mv. (St.meld. nr. 18 (2007–2008) Arbeidsinnvandring).

En stor andel av virksomhetene innen bygg- og anlegg, hotell- og restaurant, renhold og utvalgte industribransjer, benytter, eller har benyttet, arbeidskraft fra de nye EØS-landene (Fafos bedriftsundersøkelse 2006). En betydelig andel av polske ansatte opplyser at de ble dårligere betalt enn det som er minstelønn i byggebransjen. 27 prosent av de spurte fikk utbetalt mindre enn 80 kroner pr. time etter skatt (Fafo, rapport 27/2007).

4.8. Arbeidsmiljø

Det er forbudt å diskriminere i arbeidslivet på grunnlag av kjønn, etnisitet, alder, funksjonshemning, seksuell orientering og religiøs overbevisning. I tillegg har arbeidstakere vern mot trakassering og seksuell trakassering.

Utypiske arbeidstider, midlertidige kontrakter og deltidsansettelser, karakteriserer arbeidslivet til unge arbeidstakere, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) (2008). Mer enn én av tre eldre arbeidstakere rapporterer at de sjelden får tilbakemelding fra overordnet.

61 prosent av mennene og 45 prosent av kvinnene rapporterer at de i høy grad styrer eget arbeidstempo (STAMI). I tillegg er fleksibel arbeidstid mest utbredt for menn. Dette mønsteret henger sammen med at kvinner og menn jobber i ulike yrker og sektorer (SSB).

Arbeidstakere innenfor helse- og servicearbeid rapporterer om en kombinasjon av krav og kontroll som tilsier at de befinner seg i en belastende arbeidssituasjon. Sykepleiere, flygere, skipsbefal, førere (buss/bane) og servicepersonell (hotell/restaurant/frisør) er blant yrkesgruppene som rapporterer om høy belastning på flest psykososiale forhold.

Kvinner har gjennomgående en høyere forekomst av arbeidsrelaterte plager enn menn. Spesielt gjelder dette smerter i nakke, skuldre eller øvre del av ryggen, som er den vanligste arbeidsrelaterte helseplagen. 37 prosent av kvinnene oppga at de hadde hatt slike smerter siste måned, sammenlignet med 22 prosent av mennene (STAMI).

4.8.1. Vold og trakassering i arbeidslivet

En større andel kvinner enn menn rapporterer om at de har vært utsatt for vold og trakassering, mens forekomsten av mobbing er forholdsvis jevnt fordelt i ulike grupper fordelt på kjønn, alder, utdanning og sektor (STAMI 2008).

12 prosent av unge kvinner opplever uønsket seksuell oppmerksomhet på jobben en eller flere ganger i måneden, sammenlignet med to prosent av unge menn (SSB).

Personer med innvandrerbakgrunn utsettes for trakassering i høyere grad enn befolkningen generelt. 10 prosent av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn blir utsatt for plaging eller ubehagelig erting av arbeidskollegaer. Tilsvarende tall for sysselsatte generelt er to prosent (SSB).

Én av fem lesbiske kvinner og én av fire homofile menn oppgir at de har opplevd en eller annen form for diskriminering på arbeidsplass/ studieplass på grunn av sin seksuelle orientering. De vanligste formene for diskriminering er trakassering, mobbing og baksnakking (NOVA 2005).

4.8.2. Flere henvendelser om graviditetsdiskriminering

Likestillings- og diskrimineringsombudet behandlet til sammen 1297 henvendelser i 2007. Henvendelsene resulterte i 152 juridiske klagesaker og 1145 juridiske veiledninger. Over halvparten (734) av henvendelsene gjaldt arbeidsliv.

Antallet gravide som henvender seg til Likestillings- og diskrimineringsombudet, fordi de føler seg diskriminert i arbeidslivet, har økt fra 271 saker i 2006 til 349 i 2007. Antallet klagesaker har holdt seg ganske stabilt de siste årene, på rundt 30 klager per år.

Full seier til gravid etter forskjellsbehandling
En kvinne fikk ikke forlenget sitt ansettelsesforhold hos NAV på grunn av graviditet. Ved hjelp av Likestillings- og diskrimineringsombudet og fagforeningen sin, fikk kvinnen tilbud om fast stilling, etterbetaling, feriepengerettigheter og pensjonsrettigheter. Klageren hadde vært ansatt i flere vikariater, og hadde i tillegg to engasjementsperioder ved et av NAVs kontorer.
Kilde: LDO, juli 2008

Når en ansatt forteller at hun er gravid, eller at han ønsker å ta ut større del av fødselspermisjon enn pappakvoten, blir arbeidstakeren ofte møtt med overraskelse og oppgitthet hos sjefen, i stedet for støtte.
Forsker Cathrine Egeland på Arbeidsforskningsinstituttets nettsider, 12. september 2008

Forslag om ny lov
Jeg vil styrke beskyttelsen av gravide i arbeidslivet ved å lovfeste et forbud mot å spørre om graviditet og familieplanlegging i en ansettelsesprosess. Lovforslaget skal ut på bred offentlig høring i høst. Det er helt uakseptabelt at kvinner – og for den saks skyld også menn – diskrimineres på grunn av graviditet og familieplanlegging. Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt, på Barne og  likestillingsdepartementets hjemmeside 15. august 2008

4.8.3. Toppnotering

Likelønnskommisjonen – for en grundig analyse av lønnsgapet mellom kvinner og menn, med gode og konkrete forslag til tiltak for å redusere lønnsforskjellen.

4.8.4. Bunnotering

Regjeringen – som ikke har benyttet anledningen til å gi fedre selvstendig opptjeningsrett. Det gjør det økonomisk vanskelig for mange familier å dele permisjonen jevnere. Selvstendig opptjeningsrett for fedre er vesentlig for å nå målet om jevnere fordeling av arbeid og omsorg.

4.9. Ombudet mener

4.9.1. Alle skal ha rett til heltidsarbeid

Den skjeve fordelingen av lønnet arbeid er en likestillingsutfordring. Nesten halvparten av kvinner med barn jobber deltid. Tilsvarende tall for menn er åtte prosent. Ikke all deltidsjobbing er frivillig. Mange kvinner i helse- og omsorgssektoren får små stillingsbrøker, men ønsker å jobbe mer. Deltid gir mindre lønn og lav alderspensjon. Ni av ti minstepensjonister er i dag kvinner.

Tiltak

• Lovfestet rett til heltidsarbeid.
• Arbeidsgivere i helse- og omsorgssektoren måе kartlegge ufrivillig deltid i sin virksomhet og iverksette egnete tiltak.
• Beholde besteårsregelen i pensjonsopptjeningen, slik at kvinner ikke kommer dårligere ut i den nye pensjonsreformen, enn i dag.

4.9.2. Personer med nedsatt funksjonsevne må ha samme muligheter i arbeidslivet

Mer enn halvparten av alle med nedsatt funksjonsevne står utenfor arbeidslivet. 30 prosent av disse ønsker arbeid, men bare tre prosent er registrert som arbeidsledige. Dette tydeliggjør behovet for større fleksibilitet og bedre tilrettelegging i arbeidslivet.

I Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006–2009 (IA-avtalen) er det et mål å rekruttere flere personer med nedsatt funksjonsevne. Resultatene viser at det ikke har vært en god nok innsats for å nå dette målet.

1. januar 2009 trer den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i kraft. Loven oppstiller en aktivitetsplikt for alle arbeidsgivere i offentlig sektor og for private arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte. Aktivitetsplikten innebærer blant annet at arbeidsgivere skal arbeide aktivt for å rekruttere personer med nedsatt funksjonsevne.

Tiltak

• Staten som arbeidsgiver måеgåеforan med et godt eksempel i arbeidet med å aktivt, målrettet og planmessig, fremme like muligheter og likeverd for alle, uavhengig av funksjonsevne. Alle statlige virksomheter må umiddelbart starte arbeidet med å utarbeide konkrete strategier for å nå målet om fem prosent ansatte med nedsatt funksjonsevne.
• Eksisterende virkemidler må brukes aktivt, som for eksempel å oppfordre, i utlysningsteksten, personer med nedsatt funksjonsevne til å søke stillinger, innkalle til intervju og kvotere ved ansettelse. Alle nyansatte må få tilbud om en samtale med arbeidsgiver for å få kartlagt tilretteleggingsbehov.
• Det må iverksettes en større innsats for å nå målet i IA-avtalen, blant annet må arbeidsgivere få bedre informasjon om hva det offentlige bidrar med i form av tilrettelegging på arbeidsplassene for den enkelte. I tillegg må myndighetene sørge for at kravet om universell utforming konkretiseres og gjennomføres, på områder som har betydning for deltakelse i arbeidslivet.

4.9.3. Kvinner og menn skal ha lik lønn for arbeid av lik verdi

Til tross for at likelønn har vært på den politiske dagsordenen i flere tiår, tjener kvinner i gjennomsnitt 16 prosent mindre enn menn per time. Det utgjør en forskjell pе 5000 kroner i måneden.

Tiltak

• Regjeringen må gjennomføre alle de seks forslagene fra Likelønnskommisjonen.
• Arbeidsgivers aktivitetsplikt innebærer en plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å sikre likelønn mellom kvinner og menn. Som en del av dette må arbeidsgiver arbeide aktivt for å rette opp urimelig lønnsutvikling for arbeidstakere som har vært i foreldrepermisjon.

4.9.4. Sosial dumping

I arbeidslivet i Norge forekommer sosial dumping i den forstand at mange utenlandske arbeidstakere får lavere lønn, samtidig som de har dårligere arbeidsvilkеr og -miljø, og belastende  arbeidstidsordninger. I et likestillings- og diskrimineringsperspektiv er dette et problem i seg selv, men LDO har spesielt pekt på at sosial dumping i typiske kvinneyrker ikke har fått samme oppmerksomhet som bygg- og anleggsbransjen. Det er derfor positivt at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 har lagt fram en ny handlingsplan mot sosial dumping med tiltak som også retter seg mot hotell- og restaurant- og renholdsbransjen hvor det er ansatt mange innvandrere og mange kvinner.

Tiltak

Myndighetene må sørge for at ID-kort for innleid arbeidskraft også innføres i hotell-, restaurant-, og rengjøringsbransjen slik det i dag er i bygningsbransjen.

• Offentlige myndigheter må stille krav om dokumentasjon på ryddige lønns- og arbeidsforhold ved innleie av tjenester. Dette åе også gjelde bemanningsselskaper.
• Loven om allmenngjøring av tariffavtaler må styrkes og tilpasses bransjer med lav organisasjonsgrad.
• Det er positivt at regjeringen vil innføre regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen, i tillegg til dagens ordning i bygg- og anleggsbransjen. Det må også innføres regionale verneombud i renholdsbransjen.

4.9.5. Arbeidsmiljø og diskriminering

Diskriminering og trakassering forekommer i norsk arbeidsliv i dag. Arbeidsplassen skal være et trygt sted uavhengig av arbeidstakerens kjønn, etnisitet, seksuelle orientering, funksjonsevne, alder og religiøse overbevisning.

Det er avgjørende for et godt og inkluderende arbeidsmiljø at trakassering og diskriminering forebygges og bekjempes. Arbeidsgiver må sikre og tilrettelegge for mangfold. Arbeidsplassen må ha gode rutiner for behandling av diskriminering og trakassering.

Tiltak

• Kunnskap om diskriminering og tiltak som skal motvirke dette, må inn i den lovpålagte HMS-opplæringen. Dette er nødvendig for å sikre forsvarlige rutiner for håndtering av opplevd diskriminering og trakassering på arbeidsplassen.
• Unntaksbestemmelsene i likestillingsloven og arbeidsmiljøloven må fjernes. Tros- og livssynssamfunn må gi saklig begrunnelse dersom de legger vekt på homofil samlivsform eller kjønn ved ansettelser.

5. Makt og innflytelse

Hvite menn i alderen 45–60 år er fortsatt overrepresentert på alle politiske nivåer. Menn er i flertall både på Stortinget, i Regjeringen, blant ordførerne og i kommunestyrene. Alder er også en utfordring når det gjelder politisk deltakelse. Særlig er de yngste dårlig representert, i tillegg til kvinner over 60 år. Personer med innvandrerbakgrunn er også underrepresentert.

I næringslivet er det i hovedsak menn uten innvandrerbakgrunn som sitter i sentrale posisjoner. Endringen i allmennaksjeloven har imidlertid styrket kvinnelig representasjon i styrene.

6. Del 1 Valg og politikk

6.1. Del 1 Valg og Politikk saldo=6

= 7+10+8+10+5+2+4 = 36/6 = 6 poeng

6.1.1. Poengberegning

6.1.2. Kjønnsfordeling på Stortinget

Tabell kvinner, menn, i prosent 2008, 2007, 2006 
Kilde: Stortinget

Mål: Lik kjønnsfordeling
Måloppnåelse: 34 / 50 = 68%  = 7 poeng

6.1.3. Kjønnsfordeling i regjeringen

Tabell kvinner, menn, i prosent 2008, 2007, 2006 
Kilde: Regjeringen

Mål: Lik kjønnsfordeling, dvs av 19 statsråder er 47–53 ideell kjønnsfordeling
Måloppnåelse: 47/47 = 100% = 10 poeng

6.1.4. Kjønnsfordeling i kommunestyrene

Tabell kvinner, menn, i prosent 2007, 2006, 2005 
Kilde: SSB

Mål: Lik kjønnsfordeling
Måloppnåelse: 38/50 = 76% = 8 poeng

6.1.5. Kjønnsfordeling blant ordførere

Tabell kvinner, menn, i prosent 2007, 2006, 2005 
Kilde: SSB

Mål: Lik kjønnsfordeling
Måloppnåelse: 23/50 = 46% = 5 poeng

6.1.6. Ikke-vestlige representanter i kommunestyrene

Tabell i kommunestyrene, i befolkningen, i prosent 2007, 2003 
Kilde: SSB

Mål: Lik andel i kommunestyrene som i befolkningen
Måloppnåelse: 1,3/6,6 = 20% = 2 poeng  

6.1.7. Ungdom (18–29 år) i kommunestyrene

Tabell i kommunestyrene, i befolkningen, i prosent 2007, 2003 
Kilde: SSB

Mål: Lik andel i kommunestyrene som i befolkningen
Måloppnåelse: 7/19 = 37% = 4 poeng

Regjeringen tar utgangspunkt i at folkestyret innebærer et styresett med innflytelse for de mange og spredning av makt. Et levende og desentralisert demokrati med bred deltakelse er grunnleggende for å møte samfunnsutfordringene.
Regjeringen.no, oktober 2008

6.2. Stortinget

6.2.1. Hvite menn over 50 er overrepresentert

Kvinner utgjorde 38 prosent av de 169 representantene som fikk plass på Stortinget etter valget i 2005. I mai 2008 var kvinneandelen på Stortinget 34 prosent, noe som skyldes at kvinner som har forlatt Stortinget siden 2005, er blitt erstattet av menn. Kun to stortingsrepresentanter har innvandrerbakgrunn.

Figur 3.1 Kvinneandel på Stortinget Etter parti, i prosent, 2008
Kilde Stortinget

Data i figur presentert i tabell: Figur 3.1 Kvinneandel på Stortinget Etter parti, i prosent, 2008 Kilde Stortinget

I tre av komiteene; kontroll- og konstitusjonskomiteen, finanskomiteen og forsvarskomiteen, er det nesten 90 prosent menn. I kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og familie- og kulturkomiteen er mer enn halvparten kvinner.

Figur 3.2 Kvinneandel i fagkomiteene på Stortinget I prosent, 30. mai 2008
Kilde: Stortinget

Data i figur presentert i tabell: Figur 3.2 Kvinneandel i fagkomiteene på Stortinget I prosent, 30. mai 2008 Kilde: Stortinget 

Kvinneopprør i AP
Flere Ap-kvinner reiser seg i protest mot partiledelsen som høsten 2008 fattet et vedtak som åpner for at Oslo Ap kan stille med tre menn på de fire første stortingsplassene. Stortingsrepresentant Britt Hildeng raser mot «Gutteklubben grei» i Ap og vurderer å ta gjenvalg for å sikre kvinnerepresentasjonen. Hun reagerer kraftig på at man forlater prinsippet om 50 prosent av hvert kjønn.
 – I 40 år har jeg drevet med likestillingsarbeide og vi har kommet lengre skritt for skritt. Jeg føler at dette er et enormt tilbakeskritt, sier Hildeng.  
Kilde: TV 2, 22. august 2008

Storting av blekansikter
Oslo Aps stortingsliste kan bli en liste med bare hvite kvinner og menn på sikker plass. Oslo Arbeiderparti er i så fall ikke alene om å stille med en «blendahvit» stortingsliste. Partienes nominasjonsprosesser er så vidt begynt, men allerede er det mye som tyder på at dagens stortingsrepresentanter med minoritetsbakgrunn ikke får sikker stortingsplass ved valget neste år. Hvis partiene setter opp listene slik at vi får et storting av blekansikter, svikter partiene sitt demokratiske ansvar. Folkestyret brytes ned hvis flertallet nekter en befolkningsgruppe den innflytelse den har krav på i et representativt demokrati.
Kilde: Politisk redaktør Arne Strand i Dagsavisen, 11. september 2008

Det er et stort problem at de store partiene ikke har plass til personer med minoritetsbakgrunn, særlig i Oslo hvor én av fem har minoritetsbakgrunn.
Mohammad Usman Rana til Tønsbergs Blad 10. september 2008

Litt over halvparten av stortingsrepresentantene har fylt 50 år. Overrepresentasjonen er størst i aldersgruppen 50–59 år. De over 65 år er underrepresentert, dette gjelder særlig kvinner.

Figur 3.3 Stortingsrepresentantenes alder sammenlignet med befolkningen I prosent
Kilde: Stortinget

Data i figur presentert i tabell: Figur 3.3 Stortingsrepresentantenes alder sammenlignet med befolkningen I prosent Kilde: Stortinget

6.3. Regjeringen

6.3.1. Tapt mangfold

Ni kvinnelige statsråder av totalt 19, gir en prosentandel på 47 prosent kvinner og 53 prosent menn i Stoltenberg II-regjeringen. 18 av de 44 statssekretærene er kvinner, noe som utgjør 41 prosent. Det er flere kvinner enn menn blant de politiske rådgiverne, 14 av 23. I samarbeidsregjeringen er det én statsråd og én statssekretær med samisk bakgrunn. Det er ingen med innvandrerbakgrunn i regjeringen, men to politiske rådgivere har innvandrerbakgrunn.

6.4. Sametinget

6.4.1. Kvinneflertall

Det er kvinnelig flertall for første gang i Sametinget. Kvinnene utgjør 22 av 43 representanter i inneværende periode (2005–2009), det vil si 51 prosent. Ved valget i 2005 ble det også for første gang valgt en kvinnelig sametingspresident, Aili Keskitalo. Høsten 2007 ble det endringer i Sametinget som medførte skifte av president. Sametingspresidenten heter nå Egil Olli. Sametinget ble første gang åpnet 9. oktober 1989. Sametinget er et politisk redskap som skal styrke samenes politiske stilling og bidra til en rettferdig behandling av det samiske folket.

Naturlig med blondiner på toppen
På politikktoppen troner damene. Men ute i den harde virkeligheten, der folk flest driver med politikk, er det fortsatt menn som regjerer. I de kommunene som arrangerte direkte ordførervalg, ble bare 8 av 50 ordførere kvinner. (…) Som den første kvinneregjeringens mor sa: Alt henger sammen med alt. Derfor trenger vi flere blondiner med ordførerkjede.
Kilde: Kaia Storvik i en kommentar i Dagsavisen 29. september 2007

Sametinget
Sametinget er en representativ folkevalgt forsamling for samene i Norge. 43 representanter velges fra 13 valgkretser hvert fjerde år, samtidig med Stortingsvalget. Det var 12 538 personer som hadde stemmerett ved valget til Sametinget i 2005.
Kilde: SSB

6.5. Fylkeskommunestyrene

45 prosent av representantene i fylkestingene er kvinner. Dette er en økning på 2,4 prosentpoeng siden valget i 2003. I Nordland og Hedmark fylkeskommuner er halvparten av representantene kvinner. I Østfold og Oppland sank kvinneandelen med nesten seks prosent. Fylkestinget i Østfold har den laveste kvinneandelen med 37 prosent (SBB).

6.6. Kommunestyrene

6.6.1. Speiler ikke befolkningen

Kommunevalget i 2007 ga ny kvinnerekord med 37,5 prosent kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Det er en økning på to prosentpoeng fra forrige valg.

Kjønns- og aldersfordelingen i kommunestyrene er likevel skjev i forhold til befolkningen. Menn i alderen 40–59 år utgjør 37 prosent av de innvalgte og er dermed overrepresentert. Kvinner over 60 år er minst representert sammen med unge under 30 år.

Av 3 190 representanter som ble valgt til formannskap i kommunene, var 42 prosent kvinner.

Figur 3.4 Kvinneandel i kommunestyrene
Kilde: SSB 2007

Data i figur presentert i tabell: Figur 3.4 Kvinneandel i kommunestyrene
Kilde: SSB 2007  

Personer med innvandrerbakgrunn er underrepresentert i kommunestyrene. I 2007 utgjorde de to prosent av kommunestyrerepresentantene (223 personer), mens det er ti prosent i befolkningen som har innvandrerbakgrunn. 1,3 prosent av kommunestyrerepresentantene har ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, sammenlignet med 6,6 prosent i befolkningen.

Nesten halvparten av alle ikke-vestlige innvandrere bor i Oslo og Drammen. I disse kommunene er denne gruppen godt representert i kommunestyrene. Likevel bor over halvparten av ikke-vestlige innvandrere i kommuner hvor de er underrepresentert i lokalpolitikken (SSB, 2005).

Før kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2007, oppfordret Likestillings- og diskrimineringsombudet velgerne til å gjøre endringer på stemmesedlene og stemme inn mer mangfold. Bakgrunnen var at to av tre kommunestyrerepresentanter var menn, bare én av seks ordførere var kvinner, færre enn én av 100 representanter hadde ikke-vestlig bakgrunn, få lesbiske og homofile var synlige i lokalpolitikken og ungdom og funksjonshemmede var underrepresentert i kommunestyrene. Dette var en valgkampanje i samarbeid med alle partiene, betalt av KRD.

Stem ut hvite heterofile menn
Aftenpostens fremstilling av LDOs kampanje «Kryss en kvinne – stem mangfold» skapte debatt. Er dette diskriminering av hvite, heterofile menn uten nedsatt funksjonsevne? Eller er oppfordringen på sin plass fordi hvite menn hittil er blitt indirekte kvotert på bekostning av underrepresenterte grupper? Også partilederdebatten siste kveld før valget ga oppmerksomhet til dette spørsmålet.
 – Hele poenget med å krysse, er å sikre demokratiet. Når de politiske partiene ikke selv greier å sørge for at kommunestyrene blir representative for befolkningen, får vi oppfordre velgerne til å gjøre det, sier likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.
Kilde: LDO

6.6.2. Menn blir oftere gjenvalgt enn kvinner

Nesten halvparten, 46 prosent, av kommunestyrerepresentantene ble gjenvalgt. Det er mer vanlig at menn gjenvelges, enn kvinner. 50 prosent av mennene velges på nytt, mens kun 39 prosent av kvinnene gjenvelges. Denne forskjellen går igjen i alle partiene.

6.6.3. Flere kvinnelige ordførere, men menn dominerer

Kvinneandelen blant ordførere har økt, fra 17 prosent i 2003 til 23 prosent i 2007. Dette innebærer at det ble 24 nye kvinnelige ordførere etter valget i 2007. Mer enn syv av ti ordførere (77 prosent) er menn.

I de 50 kommunene som gjennomførte direktevalg av ordførere er nesten ni av ti ordførere menn (86 prosent).

Figur 3.5 Ordførere etter kommunestyrevalget Etter kjønn og politisk parti, i prosent, 2007 Kilde: SSB

Data i figur presentert i tabell: Figur 3.5 Ordførere etter kommunestyrevalget Etter kjønn og politisk parti, i prosent, 2007 Kilde: SSB

Menn stoler på menn
Unge menn synes mannlige politikere er mer troverdige enn kvinnelige. Resultatene kommer fram i en undersøkelse blant førstegangsvelgere i Trondheim, og er omtalt i forskningstidsskriftet Gemini. De mannlige politikerne ble oppfattet som mer kunnskapsrike, overbevisende og troverdige enn de kvinnelige. De kvinnelige førstegangsvelgerne vurderte på sin side mannlige og kvinnelige politikere omtrent likt.
Kilde: NRK 4. september 2007

KRD sponser kvinner
Kvinner er underrepresentert i lokalpolitikken. I Skien, Porsgrunn, Siljan og Bamble ligger kvinneandelen rundt 35 prosent i samtlige by- og kommunestyrer. Gjennom prosjektet Kvinner i politikken, sponser Kommunal- og regionaldepartementet de nevnte kommunene med 480 000 kroner i året fram til valget i 2011 for at de skal jobbe for økt likestilling i lokaldemokratiene.
Kilde: Varden 8. mars 2008

7. Del 2 Makt og Ledelse

7.1. Del 2 Makt og Ledelse saldo=5

= 4+1+8+5 = 18/4 = 5 poeng

7.1.1. Poengberegning

7.1.2. Kjønnsfordeling toppleder stillinger i privat sektor

Tabell kvinner, menn, i prosent, 2007, 2006, 2005
Kilde SSB

Mål = Lik kjønnsfordeling
Måloppnåelse: 18/50 = 36% = 4 poeng

7.1.3. Kjønnsfordeling styreledere i allmennaksjeselskaper

Tabell kvinner, menn, i prosent, 01.07.08, 2007, 2006
Kilde SSB

Mål = Lik kjønnsfordeling
Måloppnåelse: 7/50 = 14% = 1 poeng

7.1.4. Kjønnsfordeling styremedlemmer i allmennaksjeselskaper

Tabell kvinner, menn, i prosent, 01.07.08, 2007, 2006
Kilde SSB

Mål = Lik kjønnsfordeling
Måloppnåelse: 40/50 = 80% = 8 poeng

7.1.5. Kjønnsfordeling redaktører

Tabell kvinner, menn, i prosent, 2007, 2006, 2005
Kilde Reaktørforeningen

Mål = Lik kjønnsfordeling
Måloppnåelse: 25/50 = 50% = 5 poeng

Målet er at flere kvinner blir entreprenører, og at de utgjør minst 40 prosent av nye entreprenører innen fem år. Kvinner har en høy yrkesdeltakelse, og tre av fem studenter ved universitetet er kvinner, og nå er det på tide at kvinner også får en større rolle som entreprenører.
Kilde: Regjeringen.no, februar 2008

7.2. Ledere

7.2.1. To av tre sjefer er menn

Nesten like mange kvinner som menn er i jobb, men likevel er bare én av tre ledere kvinner. Andelen kvinnelige topp- og mellomledere gikk ned fra 2006 til 2007. Størst nedgang var det blant toppledere, der kvinneandelen sank fra 21 til 17 prosent.

Litt over halvparten av lederne i offentlig sektor er kvinner (51 prosent). Kvinner utgjør 69 prosent av alle ansatte i denne sektoren. Privat sektor er dominert av menn (63 prosent) og 76 prosent av lederne er menn.

Figur 3.6 Ledere etter sektor, nivå og kjønn I prosent
Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen, SSB 2007

Data i figur presentert i tabell: Figur 3.6 Ledere etter sektor, nivå og kjønn I prosent
Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen, SSB 2007

27 prosent av topplederne i staten er kvinner. Kvinneandelen blant ledere i departementene og deres ytre etater er 38 prosent, noe som er en økning på ett prosentpoeng fra i fjor. Det er store forskjeller mellom departementene. Det er få kvinner i ledelsen på departementsområder som forsvar, justis og politi, kultur og kirke og olje og energi. Ved statsministerens kontor har kvinneandelen gått ned med 5 prosent poeng fra 2006. Barne- og likestillingsdepartementet er det eneste departementet hvor godt over halvparten av lederne er kvinner.

Figure 3.7 Ledere i statlig sektor etter kjønn Med statlig sektor menes departementene og deres ytre etater, i prosent
Kilde: Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Statens sentrale tjenestemannsregister 2007

Data i figur presentert i tabell: Figure 3.7 Ledere i statlig sektor etter kjønn Med statlig sektor menes departementene og deres ytre etater, i prosent Kilde: Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Statens sentrale tjenestemannsregister 2007

Sjokkert over kvinnemangel
Av 238 børsnoterte selskaper er det bare tre selskaper som har kvinnelige ledere. To selskap ledes av samme kvinne. De fire siste årene har det kommet 58 nye selskaper på børsen, men statistikken over hvor mange som ledes av kvinner er uforandret. – Er det virkelig sant? Det er ikke mulig. Jeg er virkelig sjokkert, sier toppsjef Åse Aulie Michelet i oppdrettsselskapet Marine Harvest til Dagens Næringsliv. Aulie Michelet har tidligere avvist kjønnskvotering som virkemiddel. Nå mener hun det kan være et riktig grep.
Kilde: Hegnar.no 18. juli 2008

Færre kvinnelige sjefer
Andelen kvinnelige topp- og mellomledere gikk ned fra 33 til 31 prosent i fjor. Størst nedgang var det blant toppledere, der kvinneandelen sank fra 21 til 17 prosent. – Denne nedgangen er en kraftig påminnelse om at den positive utviklingen med flere kvinner på tradisjonelt mannsdominerte områder, ikke kommer av seg selv. Bedriftene må gjøre mer for å rekruttere og beholde kvinnelige ledere. Det nytter ikke å tro at dette kommer automatisk, sier likestillings og diskrimineringsombud Beate Gangås.
Kilde: LDO

7.2.2. Kvinnelige rådmenn kommer sjelden og går ofte

Knapt én av tre av de øverste administrative lederne i kommunene er kvinner.

Kvinneandelen blant rådmenn i norske kommuner øker, men svært langsomt. I fjor var 16 prosent av rådmennene kvinner, mens andelen var 14 prosent i 2004. Det er derfor svært langt igjen til målet om lik fordeling av kvinner og menn innen 2015, et mål kommunene selv satte seg i 2005.

Tall fra Kommunenes Sentralforbund viser videre at de kvinnelige rådmennene slutter raskere enn sine mannlige kolleger. Under halvparten (44 prosent) av de kvinnelige rådmennene som ble ansatt i perioden 2002–2003 var fortsatt i stillingen ett år senere. For menn var andelen 65 prosent.

Tabell 3.8 Administrative ledere i kommunen Etter kjønn og stilling
Kilde: KS 2007  

Staten er blendahvit
Den norske staten har nesten ingen ledere med ikke-vestlig bakgrunn. Unntaket er Integrerings og mangfolds-direktoratet der hele 35,7 prosent av ledergruppen har ikke-vestlig bakgrunn. Det vil si 5 av 14 ledere. Utlendingsdirektoratet er nest best med sine skarve 1,6 prosent. Det er bare én av 60 ledere.
I følge regjeringens handlingsplan for økt inkludering av innvandrerbefolkningen i arbeidslivet skal Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) jobbe med aktiv rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til statsforvaltningen. Dette har ikke resultert i en eneste leder med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i ledergruppen i AID.
Kilde: Utrop nr. 13, 2008

Kvinnelige rådmenn tjener i gjennomsnitt seks prosent mindre enn menn
Det er uakseptabelt at kvinnelige rådmenn tjener mindre enn menn. Forskjellen er merkelig og uakseptabel. Ansvaret er jo det samme.
Fylkesordfører i Hedmark og hovedstyremedlem i KS, Gunn Marit Helgesen til Aftenposten 21. september 2008

7.3. Domstolene

7.3.1. Kvinnene inntar Høyesterett

Det har blitt flere kvinnelige høyesterettsdommere fra 2006 til 2007. Kvinneandelen blant høyesterettsdommere økte fra 26 prosent i 2006 til 42 prosent i 2007.

Syv av ti dommere i Tingretten og Lagmannsretten er menn. Slik var det også i 2006.

Tabell 3.9 Dommere etter kjønn I prosent, 2007
Kilde: Domstoladministrasjonen

7.4. ASA-styrene

7.4.1. Kvinner blir styremedlemmer, men ikke styreledere

I 2003 vedtok et bredt flertall i Stortinget en endring i allmennaksjeloven. Begge kjønn skal i utganspunktet være representert med minst 40 prosent i styrene til privateide allmennaksjeselskaper (ASA) og offentlig heleide foretak.

Andelen kvinner blant styrerepresentantene i ASA-ene har økt fra syv prosent i 2003 til 40 prosent per 1. juli 2008. Samtidig har kvinneandelen blant styrelederne økt til syv prosent, fra to prosent i 2005.

95 prosent av ASA-ene oppfyller lovens krav per 1. juli 2008. Seks foretak har fortsatt ingen kvinner i styret. Til sammen mangler styrene 28 kvinner for at likestillingskravet skal være oppfylt.

Tabell 3.10 Kvinnelige styremedlemmer i allmennaksjeselskap Etter styreroller og år, i prosent Kilde: SSB

Kravet om kjønnsbalanse i styrer
Kravet gjelder alle offentlig heleide foretak og privateide allmennaksjeselskaper (ASA). Det gjelder ikke privateide aksjeselskaper (AS). Loven stiller følgende krav til kjønnsfordeling blant eiervalgte styremedlemmer:
- Har styret to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert.
- Har styret fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to.
- Har styret seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre.
- Har styret ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har styret flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent.
Kilde: Barne- og likestillingsdepartementet

Staten dropper kvinnene
Mange bedrifter der staten er inne som en vesentlig eier, har ingen kvinnelige aksjonærvalgte styremedlemmer. Ifølge leder for Center for Corporate Diversity (CCD), Marit Hoel, er økningen i kvinneandelen de siste tre årene ubetydelig i de selskapene som ikke er lovregulert. Den nye oversikten fra CCD viser at 340 av 645 norske aksjeselskaper med mer enn 200 ansatte, ikke har et eneste kvinnelig aksjonærvalgt styremedlem.
Kilde: NTB 29. september 2007

Truer med å tvangsoppløse
140 selskaper Ett av fem allmennaksjeselskaper har ikke nok kvinner i styrene. Fra nyttår krever loven nemlig at det skal være 40 prosent kvinner i ASA-enes styrer. – De som ikke har skaffet nok kvinner i styret innen fristen blir tvangsoppløst, sier likestillingsminister Karita Bekkemellem til Aftenposten.
Kilde: NA24 12. oktober 2007

7.5. Statlige styrer, råd og utvalg

47 prosent av representantene i statlige styrer, råd og utvalg var kvinner i 2007, i følge Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). Dette var en økning av kvinneandelen på ett prosentpoeng fra året før. Kvinner og menn skal være representert med minst 40 prosent i offentlige styrer, råd og utvalg, ifølge likestillingsloven.

7.5.1. Store forskjeller i departementene

Forsvarsdepartementet har om lag en tredjedel kvinner (32 prosent) i styrer, råd og utvalg samlet sett, noe som er en økning fra 27 prosent i 2006. Forsvarsdepartementet er det eneste departementet som ikke har minst 40 prosent representasjon av begge kjønn. Olje- og energidepartementet har økt kvinneandelen med fire prosentpoeng fra året før. Kunnskapsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet har høyest kvinneandel (FAD).

Figur 3.11 Kjønnsfordeling i statlige styrer, råd og utvalg I prosent Kilde: Fornyings- og administrasjonsdepartementet 2007

Data i figur presentert i tabell: Figur 3.11 Kjønnsfordeling i statlige styrer, råd og utvalg I prosent Kilde: Fornyings- og administrasjonsdepartementet 2007

7.5.2. Unge er underrepresentert

Om lag halvparten av medlemmene i statlige styrer, råd og utvalg er i alderen 50–64 år. Denne aldersgruppen er dermed overrepresentert i forhold til alderssammensetningen i befolkningen. De yngste er underrepresentert, og utgjør bare fem prosent i statlige styrer, råd og utvalg.

Figur 3.12 Alderssammensetningen i statlige styrer, utvalg og råd I prosent
Kilde: Fornyings- og administrasjonsdepartementet og SSB 2007

Data i figur presentert i tabell: Figur 3.12 Alderssammensetningen i statlige styrer, utvalg og råd I prosent Kilde: Fornyings- og administrasjonsdepartementet og SSB 2007 

7.6. Entreprenørskap

7.6.1. To av tre gründere er menn

32 prosent av de drøyt 30 000 nye personlig eide selskapene i 2007 ble etablert av kvinner. Andelen kvinner blant gründere med ikke-vestlig bakgrunn var 31 prosent.

Mange innvandrere starter egen bedrift. Ti prosent av nye selskaper i 2007 ble etablert av personer med ikke-vestlig bakgrunn.

Tabell 3.13 Kvinnelige eiere av nye personlig eide selskaper Etter landbakgrunn, i prosent
Kilde: SSB

Tabell 3.14 Nye personlig eide selskaper etter eierens bakgrunn I antall, 2007
Kilde: SSB

Norge var på 26. plass på listen over andelen kvinnelige entreprenører av 42 land i 2006, ifølge en rapport fra Global Entrepreneurship Monitor (GEM).

Kvinner går sjeldnere konkurs enn menn. Bare åtte prosent av innehaverne av enkeltpersonforetak som gikk konkurs i 2007, var kvinner. Kvinner driver en fjerdedel av alle enkeltpersonforetak.

7.7. Media

7.7.1. Flere kvinnelige redaktører enn før

De siste årene har andelen kvinnelige redaktører økt. Likevel er tre av fire redaktører menn. I september 2008 var 204 av Norsk Redaktørforenings 807 medlemmer kvinner. Dette gir en kvinneandel på 25 prosent. I 2006 og 2007 var henholdsvis 20 og 21 prosent av redaktørene kvinner. Den høyeste kvinneandelen finnes i ukepressen, der nesten 70 prosent av redaktørene er kvinner. Lavest kvinneandel er det i fjernsyn, med fem prosent, radio med 13 prosent og avisbransjen med 18 prosent kvinnelige redaktører.

Kjønnsfordelingen blant journalistene er jevnere. Norsk Journalistlag hadde ved årsskiftet 9 553 medlemmer, 4 052 kvinner (42 prosent) og 5 501 menn (58 prosent).

Figur 3.15 Kjønnsfordeling i media Antall Kilde: Norsk journalistlag, 2008, og Norsk redaktørforening 2008

pressens menn stort sett menn
I Stortingets presselosje er mannsdominansen massiv. Da utenriksminister Jonas Gahr Støre i mai holdt sin utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget, satt det, ifølge stortingsrepresentant Trine Skei Grandes undersøkelser, 14 menn og én kvinne og lyttet i den fine, lille innhegningen som er forbeholdt journalister.
Kilde: Aftenposten 31. mai 2008

– Ethvert tenkende menneske vil jo være enig i at det er urimelig at det bare sitter én kvinne i Presseforbundets styre. Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i en kommentar til det faktum at det sitter 10 menn og én kvinne i styret.
Kilde: Aftenposten 17. september 2008

Toppnotering

Regjeringen – for sitt historiske kvinneflertall. I perioden 21. september 2007 til 20. juni 2008, var ti av 19 statsråder kvinner. Kvinneandelen på 53 prosent, varte i ni måneder.

Bunnotering

Arbeiderpartiet – for å gå bort fra prinsippet om at det på valglistene skal være 50–50 fordeling mellom kvinner og menn, og at det skal være annenhver kvinne og mann. Ap mener nå at det ikke trenger å være annenhver, bare fordelingen på hele listen er 50–50. All erfaring fra valg i Norge viser at rekkefølgen på valglistene har avgjørende betydning for resultatet.

7.8. Ombudet mener

7.8.1. Folkevalgte organer skal speile befolkningen

Det er et demokratisk problem at folkevalgte organer som Stortinget, regjeringen og kommunestyrene ikke speiler mangfoldet i befolkningen, verken når det gjelder kjønn, alder, etnisitet, funksjonsevne eller seksuell orientering. Spesielt i lokalpolitikken er det viktig å oppnå en bedre representativitet. Det er uakseptabelt at mer enn seks av ti kommunestyrerepresentanter og mer enn tre av fire ordførere er menn.

Ombudet mener det må stilles krav til kjønnsfordelingen på partienes valglister. I tillegg bør forsøkene med direktevalg av ordførere revurderes. Direktevalg gir lavere kvinneandel både blant ordførere og i kommunestyrer, samtidig som målet om økt valgdeltakelse ikke er oppfylt.

Høyere kvinneandel i kommunestyrene vil også gjøre det mindre aktuelt for partiene å benytte seg av «smutthull» i kommuneloven, ved etablering av formannskap og utvalg. I dag kan et parti med få kvinner i kommunestyret forlange at formannskap og utvalg konstitueres gjennom såkalt forholdsvalg. Da går balansen mellom de ulike partiene foran kravet om 40 prosent representasjon av hvert kjønn. Noen kommunestyrer omgår kjønnsbalansekravet ved å vedta såkalt «gjennomgående representasjon». Da bruker kommunestyret kun egne representanter i utvalg og råd, i stedet for å hente inn kvinner utenfra for å fylle lovens krav.

Tiltak

• Hver valgliste må ha annenhver kvinne og mann på lista for å bli godkjent. Dette gjelder både stortingsvalg og kommunestyrevalg.
• LDO oppfordrer partiene til å ha en bedre kjønnsbalanse enn i dag på førsteplassene på partiets lister på landsbasis.
• Kommunal- og Regionaldepartementet (KRD) må presisere dagens regler om bruk av «gjennomgående representasjon» ved konstituering av formannskap, råd og utvalg.
• KRD må utrede:
  • om det bør innføres krav til kjønnsrepresentasjon blant ordførere.
  • om direktevalgmetoden ved ordførervalg bør avskaffes, eller om det finnes tiltak og virkemidler som kan brukes for å gi bedre kjønnsbalanse også innenfor denne valgmetoden.
  • hvordan «smutthullene» i kommuneloven kan tettes.
• Partiene og KRD må legge til rette for aktive lokale rekrutteringstiltak for å få flere kvinner og mer mangfold inn i lokalpolitikken.
• For å sikre større mangfold i politikken, må de politiske partiene sette måltall for kjønnsbalanse, alder og etnisk bakgrunn. I tillegg må de ta ansvar for å sikre representativitet også med hensyn til funksjonsevne og seksuell orientering. For å oppnå dette må partiene ha en langsiktig rekrutterings- og likestillingsstrategi.

7.8.2. Maktstillinger- og verv må kartlegges og fordeles jevnere

Makt i form av ledelse og representasjon er skjevt fordelt. Dette gjelder både offentlig og privat sektor. Kvinner blir sjelden ledere, spesielt topplederstillinger er dominert av menn. Personer med innvandrerbakgrunn er så å si fraværende i lederposisjoner.

Myndighetene har ansvar for å sikre at stillinger og verv som gir makt i samfunnet besittes av et representativt utvalg av befolkningen, spesielt når de utnevnes av staten selv.

Tiltak

• Regjeringen må følge opp Likelønnskommisjonens forslag om å etablere en økonomisk støtteordning som skal gjøre det attraktivt for bedrifter å sette i gang målrettede prosjekter for rekruttering av kvinner til lederstillinger i offentlig og privat sektor. Også andre underrepresenterte grupper som personer med nedsatt funksjonsevne og innvandrerbakgrunn må inkluderes i denne målgruppen.
• Myndighetene må iverksette aktive tiltak for å rekruttere flere med innvandrerbakgrunn, etniske og religiøse minoriteter, ungdom, lesbiske, homofile og personer med nedsatt funksjonsevne i styrer, råd og utvalg. Måloppnåelse av tiltakene evalueres etter en periode på fire år.

7.8.3. Kravet om kjønnsbalanse i styrene må gjelde flere selskaper

Endringen i allmennaksjeloven har vist at det er mulig i løpet av kort tid å få kjønnsbalanse på arenaer som tradisjonelt har vært forbeholdt menn. Utviklingen i andel kvinnelige styrerepresentanter i både statseide og private selskaper går imidlertid for sakte.

Tiltak

• Kravet om 40 prosent representasjon av begge kjønn i styrer må utvides til å omfatte alle selskaper hvor det offentlige har en eierandel.

8. Vold og Hatkriminalitet

Åtte av de 17 kvinnene som ble drept i 2007, ble drept av sin ektefelle eller tidligere samboer. Gjerningspersonene domineres av menn i alderen 21–40 år. Antall voldtekter er av Voldtektsutvalget anslått til å være et sted mellom 8000 og 16 000 i året. Utvalget mener det er et konservativt anslag. Bare ytterst få anmeldte voldtekter ender med en dom. Av til sammen 945 anmeldte voldtekter i 2007, endte 87 med en straffereaksjon.

Alle har rett til frihet fra vold. Vold i nære relasjoner og seksualisert vold er et alvorlig samfunnsproblem og et hinder for reell kjønnslikestilling. Vold og trusler om vold begrenser kontroll over eget liv i tillegg til mulighet til deltakelse og innflytelse i samfunnet. Hatkriminalitet og rasistiske ytringer hindrer også likestilling mellom ulike grupper.

Vi vet at volden som skjer hjemme sjelden blir tatt tak i. Til tross for at den rammer oss der vi skal være aller tryggest – i hjemmet. Vold i nære relasjoner er kriminalitet. Kriminalitet er et samfunnsansvar. Debatten må dreies mot det som virker. Regjeringen vil gjøre møtet med det offentlige til et vendepunkt for den enkelte.
Justisminister Knut Storberget i regjeringens rapport «Likestilling 2009?» oktober 2008

8.1. Vold i nære relasjoner

I halvparten av voldstilfellene menn er utsatt for, er gjerningspersonen ukjent for den voldsutsatte. For to av tre voldsutsatte kvinner var gjerningspersonen et familiemedlem eller en nær bekjent. Menn og kvinner er like mye utsatt for vold (12 tilfeller per 100 personer per år), ifølge Levekårsundersøkelsen 2007 utført av Statistisk Sentralbyrå (SSB). Denne spørreundersøkelsen viser også at 69 prosent av voldsepisodene der menn var offer og 77 prosent av voldsepisodene der kvinner var offer, verken ble anmeldt eller på annen måte gjort kjent for politiet.

Figur 4.1 Voldstilfeller etter offerets kjønn og relasjon til gjerningsperson
Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen 2007

Data i figur presentert i tabell: Figur 4.1 Voldstilfeller etter offerets kjønn og relasjon til gjerningsperson Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsen 2007 

Tabell 4.2 Mishandling i familieforhold, anmeldt, hele landet
Kilde: SSB 2007 2006

Tabell 4.3 Anmeldte lovbrudd, hele landet
Kilde: Politidirektoratet, 2008
*Foreløpige tall

Lesbisk og homofil ungdom utsatt for vold
Én av 20 lesbiske/bifile og én av fem homofile/bifile tenåringer oppgir at de har blitt utsatt for daglig mobbing det siste året i Oslo. To av ti lesbiske/bifile og fire av ti homofile/bifile oppgir å ha vært utsatt for vold som krevde legebehandling siste året. Andelen er fire ganger større enn blant heterofile tenåringer. 12 prosent av jentene og 16 prosent av guttene oppgir at de har vært utsatt for vold fra egne foreldre. Tilsvarende tall for heterofile jenter er tre prosent og for gutter to prosent. Informantene er blant 11 519 elever i alderen 14-16 år fra skoler i Oslo. Materiale i NOVArapporten gir ikke grunnlag for å si noe om volden er motivert av offerets seksuelle orientering.
Kilde: Norsk institutt for oppvekst og aldring (NOVA), rapport 19/07, Vold mot lesbiske og homofile tenåringer – en representativ undersøkelse av omfang, risiko og beskyttelse

Barn og unge utsatt for vold
NOVA har gjennomført en undersøkelse om opplevd vold blant barn og unge. Undersøkelsen omfatter 7033 avgangselever ved 67 videregående skoler. Åtte prosent av de spurte oppga at de har opplevd grov vold fra minst én forelder, to prosent grov vold fra begge foreldrene. Hver tiende oppga at de hadde sett eller hørt minst én forelder bli utsatt for fysisk vold i løpet av oppveksten. 15 prosent av jentene og sju prosent av guttene oppga at de er blitt utsatt for mer alvorlige seksuelle krenkelser. Ni prosent av jentene rapporterte om erfaringer med voldtekt eller voldtektsforsøk.
Kilde: Norsk institutt for oppvekst og aldring (NOVA), rapport 20/07, Vold og overgrep blant barn og unge

8.2. Drap

Den mest alvorlige formen for vold er drap. I 2007 ble 17 kvinner drept i Norge. Åtte av drapene ble begått av ektefelle/tidligere ektefelle eller tidligere samboer. Siden 2000 er til sammen 142 kvinner drept. 66 av kvinnene (46 prosent) ble drept av menn de hadde hatt en nær relasjon til.

I 2007 ble 15 menn drept. De drepte mennene hadde ingen nær relasjon til gjerningspersonene. Siden 2000 er 150 menn drept. Fem av disse (3 prosent) ble drept av tidligere ektefelle eller samboer.

Tabell 4.4 Antall drepte kvinner og deres relasjon til gjerningsperson
Kilde: Kripos, 2008

Tabell 4.5 Antall drepte menn og deres relasjon til gjerningsperson
Kilde: Kripos, 2008

I drapssakene fra 2007 har Kripos registrert 37 gjerningspersoner. Av disse er 31 menn. 22 er norske statsborgere. Fire av de mannlige gjerningspersonene har tidligere hatt utenlandsk statsborgerskap. Seks kvinner begikk drap i 2007, alle har norsk statsborgerskap. En av kvinnene har tidligere hatt utenlandsk statsborgerskap.

Tabell 4.6 Drap i Norge, statsborgerskap og kjønn, 2007
Kilde: Kripos, 2008 Norske - utenlandske Drepte Gjerningsperson

Vi vil ha prøveprosjekter med «omvendte voldsalarmer» fordi vi mener det er overgriper som må bære byrden med bevegelsesinnskrenkninger. Hvis vi lykkes med denne typen alarmer, vil det kunne skape en større trygghet for ofrene.
Justisminister Knut Storberget til Dagbladet 3. juli 2008

Færre overnatter på krisesentrene
1800 personer overnattet på et krisesenter i 2007. Til sammen hadde disse personene 2230 opphold der de overnattet minst ett døgn på krisesenteret. Dette er 100 færre personer enn i 2006. Nedgangen i antall overnattinger er sterkere for beboere uten innvandrerbakgrunn enn for beboere med innvandrerbakgrunn. Nedgangen var på henholdsvis åtte og to prosent.
Kilde: Rapportering fra krisesentrene 2007, SSB

Det er ganske typisk for disse sakene at drap kommer etter en lang rekke tilfeller med vold i familien. Ofte får vi høre hvor overrasket naboer og andre blir, men de er som regel ikke kjent med volden i familien.
Psykolog Ragnar Kværness, Alternativ til Vold, til Dagbladet 15. august 2008

8.3. Voldtekt

Hvert år opplever mellom 8000 og 16 000 personer voldtekt eller voldtektsforsøk i Norge. Det slår Voldtektsutvalget fast i sin NOU 2008:4, «Fra ord til handling. Bekjempelse av voldtekt krever handling» som ble overlevert justisministeren i januar i 2008. Utvalget hevder i tillegg at dette er et konservativt anslag.

945 voldtekter og 116 voldtektsforsøk ble anmeldt i 2007. Dette er en økning på 13 prosent for anmeldte voldtekter og en nedgang på 13 prosent for anmeldte voldtektsforsøk sammenliknet med året før. Ikke alle anmeldte voldtekter blir etterforsket eller ender med tiltale. Av 798 anmeldte voldtekter (2005) ble 704 etterforsket. I 139 av sakene ble det tatt ut tiltale (17 prosent). Antallet tiltaler for voldtekt har økt med 60 prosent fra 2004 til 2005. 435 saker ble henlagt på grunn av bevisets stilling og 95 fordi gjerningsmannen var ukjent. En sak ble henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. Ti saker endte som uoppklarte. I de resterende 24 sakene var gjerningsmannen ikke strafferettslig ansvarlig eller det ble gitt påtaleunnlatelse (SSB).

Figur 4.7 Anmeldelser og straffereaksjoner Kilde: SSB anmeldelser straffereaksjoner

Data i figur presentert i tabell: Figur 4.7 Anmeldelser og straffereaksjoner Kilde: SSB anmeldelser straffereaksjoner

Få straffes for voldtekt
Utvalget vil peke på at frifinnelsesprosenten er meget høy i voldtektssaker. Når tiltale er tatt ut, så ender disse sakene med frifinnelse tre ganger så ofte som i andre typer lovbrudd. Utvalget anslår at under 1 prosent av alle gjerningsmenn blir domfelt. FNs kvinnekommisjon har kritisert Norge fordi så få voldtektsanmeldelser ender med domfellelse.
Kilde: «Fra ord til handling. Bekjempelse av voldtekt krever handling», NOU 2008:4

Voldtekt dømmes som utnyttelse
En undersøkelse av 69 overgrepssaker viser at voldtekter mot kvinner med psykisk utviklingshemning eller psykiske lidelser i enkelte tilfeller ikke ble dømt som voldtekt. Overgriper ble isteden dømt for utnyttelse, som har en lavere strafferamme. Denne feilaktige bruken av loven kan ha sammenheng med at voldtekter mot personer med nedsatt funksjonsevne ofte begås uten bruk av vold og av personer fornærmede står i en relasjon til, ifølge rapporten. Mange har en oppfatning av at denne type overgrep ikke er voldtekt, til tross for at voldtektsbestemmelsen også rammer seksuell omgang med forsvarsløs person.
Kilde: Anne Jorun Ballangrud, «Seksuelle overgrep mot kvinner med funksjonsnedsettelser. En analyse av straffelovens paragrafer 192 og 193 og den tilhørende rettspraksis.» Masteroppgave i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo, 2007

Skal ta flere overgripere Bergen skal bli motoren i arbeidet for å sikre overgrepsofre bedre rettsvern og bedre oppfølging. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin i Bergen skal bygge opp kompetansen hos ansatte ved voldtektsmottak i hele landet. De ansatte skal blant annet bli eksperter i å sikre spor på en slik måte at de oppfyller kravene til bevis i en rettssak. Arbeidet skal gjøres i nært samarbeid med voldtektsmottakene i Oslo og Bergen.
Kilde: bt.no, 25. mai 2008

Tabell 4.8 Oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, hele landet
Saksbehandlingstid er oppgitt i arbeidsdager og omfatter kun oppklarte saker.
Kilde: Politidirektoratet, 2008
* Foreløpige tall.
** Voldtekt etter 1. ledd straffes med fengsel inntil ti år. Voldtekt etter 2. ledd straffes med fengsel i minimum to år og inntil ti år.
*** Voldtekt etter 3. ledd straffes med fengsel inntil 21 år.
**** Grov uaktsom voldtekt etter 4. ledd straffes som utgangspunkt med fengsel inntil fem år.

8.4. Menneskehandel

I 2007 mottok ROSA-prosjektet telefonhenvendelser på vegne av 90 kvinner fra 23 forskjellige land, som antas å være utsatt for menneskehandel. Av disse tok 35 imot tilbud om trygt bosted. Over halvparten (54 kvinner) som henvendte seg, kommer fra Nigeria. Kvinner kommer også fra Bangladesh, Nepal, Polen, Brasil, Burundi, Kongo, Ghana, Kenya og Liberia. 86 kvinner har fått opphold på trygt bosted via ROSA-prosjektet i perioden 2005–2007. I denne perioden har det vært en jevn økning av kvinner som har mottatt hjelp, fra 25 prosent av henvendelsene i 2005, til 39 prosent i 2007. ROSA-prosjektet skal koordinere bistand og gi beskyttelse til kvinner utsatt for menneskehandel (ROSA-prosjektet, 2008).

Menneskehandel vil si å utnytte andre enten i prostitusjon eller for andre seksuelle formål, i tvangsarbeid, krigstjeneste i fremmed land eller gjennom fjerning av en persons organer, ved hjelp av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd. I Norge har ofre for menneskehandel i hovedsak vært knyttet til utnyttelse i prostitusjon. Dette er i ferd med å endre seg. Den 4. juli 2008 ble Norges første dom for menneskehandel og utnytting av menn i tvangsarbeid avsagt i Jæren tingrett. I denne saken handlet det om unge britiske menn i en sårbar situasjon, som var blitt rekruttert fra gaten i Storbritannia til asfalterings og steinleggerarbeid i Norge under tvangsforhold. En britisk mann ble dømt for overtredelse av straffelovens § 224 om menneskehandel (Politidirektoratet, 2008).

Etter lovendringen i 2003 er det avsagt til sammen fem rettskraftige dommer for menneskehandel i Norge. Elleve personer er dømt for menneskehandel og utnyttelse til prostitusjon. I tillegg kommer ytterligere to saker med dom i første instans, hvorav altså йn gjelder dom for grov utnyttelse i tvangsarbeid og den andre for utnyttelse i prostitusjon (Politidirektoratet).

Ofre for menneskehandel kan i Norge få en refleksjonsperiode på inntil seks måneder. Refleksjonsperioden gis i form av en midlertidig oppholdstillatelse. Hensikten er å legge til rette for at ofre for menneskehandel skal kunne bryte med de kriminelle nettverkene som står bak menneskehandel. 15. mai 2008 ble ordningen utvidet til også å omfatte EU/EØS-borgere. I 2007 fikk 33 personer innvilget refleksjonsperiode av Utenriksdirektoratet (Arbeids- og inkluderingsdepartementet).

Antallet anmeldelser for menneskehandel har økt fra elleve i 2005 til 28 både i 2006 og 2007. Av disse er flest i Oslo, Hordaland, Sør-Trøndelag og Rogaland, mens de resterende fordeler seg over ytterligere 12 distrikter (Politidirektoratet, 2008).

Tabell 4.9 Anmeldte lovbrudd, hele landet
Kilde: Politidirektoratet, 2008

Forbereder seg på forbud av sexkjøp
Kvinner i prostitusjon forbereder seg til at det snart blir forbudt å kjøpe sex i Norge. Rekordmange oppsøker yrkeskurs for å finne jobb. Afrikanske Caroline (39) fant jobb på restaurant.
– Det er jo ikke lett å finne jobb i Norge. Særlig ikke når du går rundt og banker på dører. Du kan banke på døra til den ramler ned. Det du trenger er nettverk og kontakter, sier Caroline. Noe av utfordringen kvinner med prostitusjonserfaring må forholde seg til når de søker jobber, er at de har «hull» i CV-en.
Kilde: Dagsavisen 30. juli 2008

Ny konvensjon mot menneskehandel
Europarådets konvensjon mot menneskehandel trådte i kraft 1. februar i år og omfatter alle former for utnytting av mennesker. Konvensjonen har konkrete krav til statene når det gjelder assistanse og beskyttelse av ofre for menneskehandel. I tillegg skal det etableres en overvåkningsmekanisme, GRETA. Den nye konvensjonen omfatter 47 land.
Kilde: Europarådet mai 2008

Oslo-politiets operasjon benin
I juni 2008 slo politiet i Oslo til mot et stort antall leiligheter og innbrakte flere enn 60 nigerianske kvinner som kan være ofre for menneskehandel. En mann og 16 kvinner ble varetektsfengslet, siktet for menneskehandel. I forbindelse med etterforskningen har italiensk politi, på oppdrag fra Norge, arrestert en mann. Dette er første gang Oslo-politiet har fått pågrepet en menneskehandler utenfor Norge.
Kilde: VG 15. august 2008

Situasjonen er så alvorlig at jeg vil si vi er ved en skillevei. Uten ekstra midler til tolkeutgifter, så er jeg i tvil om STOP-prosjektets muligheter til å bekjempe menneskehandel i 2009.
Fungerende leder Øyvind Nordgaren for STOP-prosjektet til Oslo politidistrikt til Dagsavisen 6. oktober 2008.

Identifisere ofre for menneskehandel
Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) har utarbeidet en liste over generelle indikatorer for identifisering av ofre for menneskehandel. Veiledningen kan bestilles fra KOM.pod@politiet.no.
Kilde: Politidirektoratet 2008

8.5. Kjønnslemlestelse

Det er påvist 15 tilfeller av kjønnslemlestelse, fem tilfeller i 2006 og ti i 2007. Det er noe av konklusjonen til Institutt for samfunnsforskning (ISF), som har kartlagt utbredelsen av kjønnslemlestelse i Norge. ISF påpeker at antallet er lite i forhold til størrelsen på den aktuelle risikogruppen. Om lag 3800 jenter er i en alder hvor det er vanlig med omskjæring i opprinnelseslandet. ISF har mottatt 111 bekymringsmeldinger i løpet av de to siste årene fra barnevernet og fra helsestasjoner, skoler, barnehager og sykehusavdelinger. Flertallet av bekymringene gjelder avverging av overgrep. Bekymring med etterfølgende samtale med foreldre, kan ha virket preventivt. Med få unntak er sakene henlagt etter nærmere undersøkelser, fordi bekymringene var grunnløse.

De berørte og organisasjonene som ISF har intervjuet, mener omfanget av kjønnslemlestelser er langt mindre enn den offentlige debatten gir inntrykk av. Informantene sier det er vanskelig å anslå hvor mange som viderefører praksisen med kjønnslemlestelse. De færreste kjenner til tilfeller selv, men kan ikke se bort fra at det skjer. To av informantene framhever at det fremdeles skjer.

ISF har også sett på regelverk og veiledningsmateriell om opplysningsplikten til barnevernet og avvergelsesplikten. Helsestasjonene er de som i størst grad opplever at bestemmelsen om avvergelsesplikt er klar, mens barnehagene er de som opplever bestemmelsen mest uklar. Opplysningsplikten til barnevernet oppfattes klarere enn avvergelsesplikten, av samtlige instanser.

ISF konkluderer med at i arbeidet mot kjønnslemlestelse virker opplysningsarbeid, kunnskap om helse og anatomi, mobilisering i miljøene, utdanning, teologisk kompetanse og lovverket (Kjønnslemlestelse i Norge, ISF-rapport 2008:8).

8.6. Tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap (IMDi) har siden starten i 2004 mottatt 450 henvendelser om tvangsekteskap. Oslo Røde Kors opprettet i 2000 en informasjonstelefon mot tvangsekteskap. I 2007 mottok Røde Kors 460 henvendelser om tvangsekteskap, som er det høyeste antall henvendelser siden opprettelsen av tjenesten. Antall saker med oppfølging har gått kraftig ned de to siste årene. I 2007 var det kun ti prosent av sakene som fikk oppfølging. Årsaken er at andelen under 18 år har vært økende, og Oslo Røde Kors henviser disse direkte til barnevernet. I 2007 mottok Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) 254 henvendelser vedrørende tvangsekteskap/æresrelatert vold. SEIF rapporterer også at de i 2007 fikk henvendelser om bistand fra unge lesbiske og homofile med innvandrerbakgrunn, med hensyn til blant annet tvangsgifte.

Regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap for perioden 2008–2011 inneholder 40 tiltak med fokus på forebygging og beskyttelse av dem som utsettes for overgrep. I utviklingen av tiltak er det lagt særlig vekt på skolens rolle, utenriksstasjonene, behovet for trygge bosteder og styrket offentlig samhandling og kompetanse. I alt åtte departementer er involvert i arbeidet med handlingsplanen.

Tvangsekteskap har vært forbudt i Norge siden 2003. Straffen for tvangsekteskap er fengsel inntil seks år. Medvirkning straffes på samme måte.

Det er positivt å få kartlagt at holdningsendringer er på gang og at utbredelsen av kjønnslemlestelse i Norge antas å gå ned. Vi må støtte opp om de berørte gruppers arbeid og motivasjon for endring, og jeg vil berømme ildsjeler i miljøene og blant faggruppene som arbeider for at denne utviklingen skjer.
Daværende helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad, 29. mai 2008 på Regjeringen.no

Ektepar siktet for kjønnslemlestelse
Et ektepar som begge er norske statsborgere med gambisk bakgrunn, er siktet mistenkt for kjønnslemlestelse av fem døtre i alderen 7–14 år. Døtrene er alle født i Norge. De fire eldste barna er ved tiltaletidspunktet bosatt i Gambia. Dette er den første siktelsen av denne typen i Norge siden forbudet mot kjønnslemlestelse trådte i kraft i 1996.
Kilde: Østlandssendingen, NRK Nyheter 18. juli 2008

Jeg kan ikke dra hjem igjen… Min bror er etter meg hele tiden, kontrollerer alt jeg gjør og slår. Mamma og pappa lar han holde på. Han er gal! I går sa han at han ville voldta meg for å finne ut om jeg fremdeles er jomfru… Da visste jeg at jeg måtte flykte… Jente 20 år, på flukt fra tvangsekteskap og æresrelatert vold.
Kilde: SEIF, Mellom Barken og Veden. En videreføring av arbeidet blant ungdom. Rapport om arbeidet i 2007

Tabell 4.10 Henvendelser til informasjonstelefonen om tvangsekteskap, Oslo Røde Kors
Kilde: Oslo Røde Kors, 2008
* Informasjonstelefonen ble etablert 3. april 2000. Oppfølging startet ikke før 2. halvår 2001.

Rådgivere mot tvangsekteskap
30 statlige «minoritetsrådgivere» skal arbeide mot tvangsekteskap i norske videregående skoler. Rådgiverne ble utplassert på skolene i juni 2008. I tillegg ble seks integreringsrådgivere utplassert ved norske utenriksstasjoner. Samtlige er ansatt ved IMDi og skal samarbeide tett med Kompetanseteamet mot tvangsekteskap.

Kunnskap om tvangsekteskap
«Integreringskart 2008 – Tvangsekteskap – en kunnskapsstatus» er en rapport om tvangsekteskap, utgitt av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi-rapport 6-2008).
Kilde: www.imdi.no

Jeg er stolt av å si at vi har vært med på et ungdomsopprør i Norge. Vi kan bare få bukt med tvangsekteskap og annen æresrelatert vold når de unge selv setter foten ned og sier nei. Stadig flere unge gjør det.
Daglig leder Gerd Fleischer i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger til Aftenposten 20. juni 2008

Tvangsgifting av utviklingshemmede
Tvangsgifting av psykisk utviklingshemmede foregår også i Norge, ifølge Primærmedisinsk Verksted (PMV). Psykiske lidelser og psykisk utviklingshemning er ukjente begreper i mange miljøer. Familier hvor dette forekommer, føler skam. PMV har anmeldt flere til Utlendingsdirektoratet i forbindelse med søknader om familiegjenforening. Alle kommer fra land i Asia.
– Dette er vanskelig når det ikke er stilt diagnose. Enkelte menn blir gift flere ganger, mishandler kvinnen og skiller seg før det er gått tre år. Dermed kan kvinnen miste oppholdstillatelsen. Familien som gifter bort mannen, vil ikke innse at de har problemer. De sier det er kvinnens feil når det ikke går, sier Tahira Iqbal ved PMV.
Kilde: Fontene 17. juli 2008

De må ha fulgt etter oss, for plutselig dukket de opp da vi gikk inn i en mørk bakgate. Vi ble slått rett ned. Jeg tror de hadde trening i kampsport, for de var svært effektive. Trolig mistet jeg bevisstheten for en stund. Da jeg våknet opp, så jeg kameraten min ligge i en blodpøl. Først trodde jeg han var død, men det var han heldigvis ikke.»
Grand Prix-artisten Knut-Øyvind Hagen til Dagbladet 22. juni 2008.
Overfallsmennene pratet først hyggelig med Hagen og kameraten hans og spurt blant annet om de var homofile.

8.7. Hatkriminalitet

Hatkriminalitet er kriminelle handlinger mot personer, organisasjoner eller eiendom, motivert ut fra en ideologisk overbevisning eller fiendtlig innstilling mot offeret, med bakgrunn i nasjonal eller etnisk opprinnelse, hudfarge, seksuell orientering, nedsatt funksjonsevne eller tro. Hatkriminalitet er lite dokumentert i Norge.

For to år siden bestemte regjeringen at kriminalitet mot homofile og innvandrere skal kartlegges. I november 2006 endret politiet sitt eget datasystem, i den hensikt å registrere all vold motivert ut fra offerets legning, etnisitet eller religion. Nå viser det seg at registreringen er så dårlig at flere politidistrikt ikke stoler på sin egen statistikk. I Hordaland nekter politiet å offentliggjøre tallene. Politidirektoratet og Oslo politidistrikt skal gjennomgå alle saker som er merket som hatkriminalitet. Oslo-politiet har allerede undersøkt saker registrert som hatkriminalitet mot homofile i hovedstaden. I første halvår 2008 var det fem slike saker i Oslo, like mange som ble registrert i hele 2007. Tre av sakene er fortsatt under etterforskning. To er henlagt på grunn av ukjent gjerningsperson (Bergens Tidende, 24. juli 2008).

I løpet av 2007 og 2008 har det vært flere medieoppslag der asylsøkere og personer med ikke-vestlig utseende har rapportert om opplevde trusler og vold på åpen gate. Innvandrerorganisasjoner og organisasjoner som jobber mot rasisme og diskriminering har også i mange år påpekt at etniske og religiøse minoriteter i Norge utsettes for både trakassering og vold på grunn av sin etniske bakgrunn eller religion. Det meldes også om personer som utsettes for trakassering og vold på grunn av sin seksuelle orientering eller sin funksjonsevne. Folkehelseinstituttets rapport «Voldsutsatt ungdom i Norge» dokumenterer sammenheng mellom vold og individuelle forhold. Hørselshemmede og bevegelseshemmede er blant de som er ekstra utsatt.

I juli 2008 ble det avfyrt flere skudd mot Hvalstad mottakssenter i Asker. En 16-årig gutt fra Somalia ble truffet mens han lå i sengen sin og sov. Han fikk livstruende skader. I august ble en advokat arrestert og siktet for drapsforsøk. Mannen har i politiavhør innrømmet at det var han som skjøt, men erkjenner ikke straffeskyld for drapsforsøk. Kriminalsjef Einar Aas i Asker og Bærum politidistrikt opplyser at politiets hovedteori er at skuddene var rasistisk motivert (adressa.no 26. august 2008). Det er ikke falt dom i saken.

Tabell 4.11 Diskriminerende eller hatefull ytring (§ 135a) Antall anmeldelser
Kilde: Politidirektoratet

Det er ingen tvil om homofile og lesbiske er overrepresentert på voldsofferstatistikken. Paradoksalt nok er det knyttet opp til at det er mer åpenhet i samfunnet om homofili. Nå er det flere homofile som tør leie hender på gata, men dermed blir de også mer synlige for folk som misliker deres legning.
Seniorrådgiver Bera Ulstein Moseng ved Helseutvalget for homofile til Dagbladet.no, 24. juni 2008

Registreringen har nok vært mangelfull, på grunn av usikkerhet rundt begrepet. Det tar som regel litt tid når man innfører en ny registreringspraksis i politiet. Det forutsetter at alle forstår dette riktig.
Seniorrådgiver Pål Meland i Oslo politidistrikt kommenterer politiets forståelse av begrepet «hatkriminalitet» til Bergens Tidende 24. juli 2008

8.7.1. Toppnotering

Krisesenterbevegelsen – som i 30 år har jobbet uavbrutt og utrettelig for å sikre kvinner retten til et liv uten vold. I år er det 30 år siden det første krisesenteret i Norden åpnet i Oslo. I dag er 51 krisesenter spredt over hele landet.

8.7.2. Bunnotering

Politiet – for ikke å avsette nok midler til bruk av tolk i saker som omhandler menneskehandel.

8.8. Ombudet mener

8.8.1. Kvinner blir drept av noen de kjente

Den største trusselen for mange kvinner i Norge er deres egne samlivspartnere og familiemedlemmer. Den kjønnsbaserte volden fratar kvinner fundamental frihet og den gir også mange barn uakseptable oppvekstvilkår. De fleste drepte kvinner ble drept av noen de kjente. Et spørsmål her er hvor mange av drapene var «varslet». I hvor mange tilfeller hadde politiet kjennskap til at kvinnene var utsatt for risiko?

Tiltak

• Politiet må foreta en systematisk kartlegging av de aktuelle sakene og skaffe oversikt over hvorvidt de drepte kvinnene hadde anmeldt gjerningsmennene tidligere for vold eller trusler om vold, samt hvorvidt det var iverksatt former for beskyttelsestiltak (som voldsalarm, besøksforbud).
• Politiet må holde et konstant fokus på at ordningen med voldsalarmer fungerer etter hensikten. Kvinner utstyrt med alarm må være sikre på å få rask hjelp når de utløser alarmen.

8.8.2. Voldtekt og seksualisert vold må tas mer på alvor

Norge har fortsatt en stor utfordring når det gjelder å ta voldtekt mer på alvor. Altfor mange saker blir henlagt av politiet. Voldtektsutvalget anslår at under йn prosent av voldtektsmennene blir domfelt. Gjennom media har det i 2008 blitt kjent at kvinner i asylmottak kan være utsatt for seksuelle overgrep fra mannlige beboere. Personer i mottak er i en særlig sårbar situasjon, og myndighetene må sørge for rutiner og tiltak som beskytter både kvinner og menn mot vold og seksuelle overgrep. Ofre for slike overgrep må få den hjelpen de trenger.

Tiltak

• Det må opprettes spesialenheter for sedelighetssaker med spisskompetanse på seksualisert vold i samtlige politidistrikt. Slike SO-team (Seksualiserte overgrep) vil kunne gjøre politiets arbeid med denne formen for kriminalitet mindre sårbart.
• Myndighetenes innsats mot seksualisert vold må styrkes. Blant annet bør det innføres obligatorisk undervisning i kjønn, seksualitet og makt i skolen. Temaet seksualiserte overgrep må inkorporeres i undervisningen om samliv og seksualitet på barne- og ungdomstrinnet. Koordinert og styrket hjelpeapparat rettet mot alle former for vold i nære relasjoner er viktig her. Dette er også foreslått av Voldtektsutvalget.
• Regjeringen bør gjennomføre en landsdekkende omfangsundersøkelse når det gjelder voldtekt, slik Voldtektsutvalget foreslår.

8.8.3. Ofre for menneskehandel må få bedre hjelp

Menneskehandel er et stort problem også i Norge. De fleste ofrene er kvinner og de fleste overgripere er menn. Til nå har ofre for menneskehandel i hovedsak vært kvinner utnyttet i prostitusjon. Noen få mannlige ofre for menneskehandel utnyttet i prostitusjon har også tatt kontakt med hjelpeapparatet i år. Nye tiltak fra regjeringen er påkrevet.

Tiltak

• Regjeringen må finne nye bostedsløsninger for ofre for menneskehandel. I dag blir kvinner plassert på krisesentre. Krisesentrene er ikke et egnet botilbud for disse kvinnene og har dessuten ofte ikke plass.
• I arbeidet med å hjelpe ofre for menneskehandel er det nødvendig å ha fokus på forskjellen i kjønnsmakt mellom kvinner og menn i samfunnet generelt. Kvinner og menn som er ofre for menneskehandel trenger ulike tilbud. En som er utsatt for tvangsarbeid har ikke samme stigma i samfunnet som en med prostitusjonserfaring.
• Regjeringen må opprette et hjelpetilbud for menn utsatt for menneskehandel, tilsvarende ROSA-prosjektet som bistår kvinnelige ofre for menneskehandel.

8.8.4. Kjønnslemlestelse forekommer

Selv om det ikke finnes noen sikker dokumentasjon på omfanget av kjønnslemlestelse i Norge, er det ingen tvil om at slike overgrep skjer. Lovforbudet kom i 1996, regjeringens første handlingsplan kom i 2003 og i år kom første siktelse for kjønnslemlestelse. Et ektepar er siktet for å ha kjønnslemlestet døtrene sine.

Tiltak

• Regjeringen må stille tilstrekkelig med ressurser til rådighet for et systematisk informasjonsarbeid i skolene og blant barnehageansatte. Dette vil kunne synliggjøre og gi status til endringsagenter og helsepersonell som gjør en jobb med forebygging og behandling av kjønnslemlestelse.
• Arbeidet mot kjønnslemlestelse må bli en integrert del av det ordinære helsearbeidet. Aktuelle instanser bør samarbeide tverrfaglig for å styrke arbeidet med forebygging.

8.8.5. Hatkriminalitet må dokumenteres

Det er bra at politiet nå skal gjennomgå alle saker som er registrert som hatkriminalitet. Troverdig dokumentasjon i form av statistikk er nødvendig. Det er ikke akseptabelt at mennesker er spesielt utsatt for vold fordi de tilhører minoritetsgrupper. Vi må ha nulltoleranse for hatkriminalitet. Det må satses på langsiktig holdningsskapende arbeid.

Tiltak

• I forslaget til ny straffelov er det foreslått å gi personer med nedsatt funksjonsevne et strafferettslig vern mot hatefulle ytringer og diskriminering. I dagens straffelov er ikke personer med nedsatt funksjonsevne beskyttet mot slike lovbrudd. Selv om forslaget innebærer en utvidelse av definisjonen av hatkriminalitet, er definisjonen fortsatt for snever. Den bør utvides til også å omfatte kjønn.
• Hatkriminalitet må registreres særskilt. Politiet må ta i bruk eksisterende metoder for slik registrering. Politiet i Norge kan for eksempel trekke erfaringer fra politiet i Sverige, som har etablerte rutiner for registrering av hatkriminalitet.
• Myndighetene må sørge for forebyggende holdningsarbeid i samfunnet, blant annet på skoler og i HMS-arbeidet på arbeidsplassene.

9. Årets tilleggspost - Levekår

Diskriminering finner sted på alle samfunnsområder. Tall og analyser viser at enkelte grupper i samfunnet er mer utsatt for diskriminering enn andre.

Omsorgsoppgaver og husarbeid er fortsatt skjevt fordelt mellom kvinner og menn. Kvinner bruker over dobbelt så mye tid som menn på husarbeid, og tar nesten 90 prosent av foreldrepermisjonen. Fedres permisjonsrettigheter er fortsatt avhengig av mødrenes yrkestilknytning.

Kvinner lever lenger enn menn. Menn har til gjengjeld flere friske år. Menn og kvinner rammes til dels av ulike sykdommer. Det er også forskjeller mellom hele befolkningen og innvandrerbefolkningen når det gjelder sykdom og helse. Stereotypier og fordommer hos helsepersonell kan gjøre det vanskelig for mange lesbiske og homofile å få god helsehjelp.

Organisert idrett har en sentral rolle i samfunnet og mottar betydelige midler. Idrett er både sosialt og helsefremmende, men ikke alle nyter godt av tilbudene. Personer med nedsatt funksjonsevne og personer med innvandrerbakgrunn deltar mindre i organisert idrett enn andre. I tillegg bidrar mobbing og homohets til at det er vanskelig for mange lesbiske og homofile å være åpen om sin seksuelle orientering innen idretten.

Regjeringen vil bekjempe all diskriminering. Alle skal ha krav på å få de samme mulighetene til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering, funksjonshemning eller etniske tilhørighet.
Regjeringen.no, oktober 2008

9.1. Diskriminering

9.1.1. Synlig innvandrerbakgrunn – økt diskriminering

Nesten halvparten av personer med innvandrerbakgrunn i SSBs levekårsundersøkelse oppgir at de har opplevd diskriminering på et eller flere områder som boligmarkedet, i arbeidslivet, innenfor utdanning, i helsevesenet eller på utesteder. Innvandrere fra Somalia og Iran har opplevd diskriminering oftest og på flest områder. Bare en tredjedel av de spurte fra disse landene har ikke opplevd diskriminering. Menn har opplevd mer negativ forskjellsbehandling enn kvinner (SSB, rapport 2008/5).

Figur 5.1 Opplevd diskriminering etter landbakgrunn 2005/2006, i prosent
Kilde: SSB

Data i figur presentert i tabell: Figur 5.1 Opplevd diskriminering etter landbakgrunn 2005/2006, i prosent Kilde: SSB

Synlig innvandrerbakgrunn som mørk hudfarge eller et utseende som signaliserer etnisk bakgrunn utenfor Norden, øker sannsynligheten for diskriminering, ifølge en undersøkelse fra IMDi (rapport 2-2008). Innvandrere opplever oftest diskriminering i det offentlige rom. Mange opplever også diskriminering i arbeidslivet. Nesten en femtedel sier at de har opplevd diskriminering når de har søkt ny jobb i løpet av det siste året.

Afrikanere kommer gjennomgående dårligst ut, ifølge undersøkelsen, særlig ved jobbsøking og på boligmarkedet. Muslimer er også en spesielt sårbar gruppe. Åtte av ti spurte var helt eller delvis enig i at muslimer er spesielt utsatt for etnisk diskriminering.

På enkelte områder, som ved jobbsøking, kjøp og leie av bolig og på arbeids- og studiested, synker graden av opplevd diskriminering i takt med økende botid. Botid har ikke samme positive virkning når det gjelder omfanget av diskriminerende episoder i det offentlige rom som ved kontakt med politiet, på offentlige steder og transportmidler, i bank/ postkontor og på utesteder/restauranter.

Personer med synlig innvandrerbakgrunn er mindre tilfredse med, og har mindre tillit til, norske offentlige kontorer, enn personer med mindre synlig innvandrerbakgrunn (IMDi 2008).

Rasisme i mediene
Én av fire journalister mente at de i løpet av det siste halvåret hadde hørt rasistiske ytringer fra kolleger. Norske journalister opplever rasistiske holdninger blant kollegene, og mediene forskjellsbehandler vestlige og ikke-vestlige innvandrere. Det mener journalistene selv, ifølge en ny undersøkelse som ble gjennomført på oppdrag fra Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP).
Undersøkelsen er gjort blant 1163 norske journalister. Det utgjør omtrent ti prosent av hele yrkesgruppen.
Kilde: Aftenposten 11. april 2008

Minoritetselever opplever mest vold
Minoritetselever i Oslo-skolen blir oftere utsatt for vold og mobbing av medelever enn hva etnisk norske elever blir, viser en rapport fra Utdanningsforbundet. I den nye undersøkelsen kommer det frem at minoritetselever blir utsatt for vold på skolen nesten dobbelt så ofte som de etnisk norske elevene. Minoritetselevene opplever også oftere mobbing, både fra medelever og lærere, og de føler seg mindre trygge på skolen.
Kilde: NRK 7. mai 2008

Innvandrerungdom oppfatter seg som norske
Stadig flere ungdommer med innvandrerbakgrunn ser seg selv som norske, viser en undersøkelse blant ungdom i Oslo. I 1996 regnet 46 prosent av ungdom med innvandrerbakgrunn som er født i Norge seg som norske. I 2006 var tallet hele 70 prosent.
– En betydelig andel av de unge med innvandrerbakgrunn ser ut til å identifisere seg med det større fellesskapet gjennom det å oppleve seg selv som norsk, sier forsker Viggo Vestel.
Kilde: Nova.no 31. januar 2008

9.2. Diskriminering i offentlig sektor

6. august 2007 ble Ali Farah slått ned i Sofienbergparken i Oslo. Ambulansefolkene som kom, forlot parken etter få minutter, uten å ta med seg Farah. Denne hendelsen og den påfølgende debatten om rasisme og diskriminering utøvd av det offentlige var bakgrunnen for at Regjeringen lovet en kartlegging av etnisk diskriminering i statlig sektor. Kartleggingen ble oppsummert av LDO. Rapporten fra LDO omhandler statens arbeid mot, og kjennskap til, etnisk diskriminering utøvd av staten.

16 departementer og 152 underliggende etater leverte redegjørelser. En tredjedel av de statlige virksomhetene leverte ikke redegjørelser. Hovedkonklusjonen i rapporten fra LDO er at staten ikke tar rasisme og diskriminering på alvor. Rapporten inneholder en rekke anbefalinger (Kartlegging av diskriminering i statlig sektor – første trinn? LDO, 2008).

Staten og religion
– Flertallets livssyn påvirker lovgivning. Derfor er det behov for sikring av særordninger for minoriteter. Både Norge og Frankrike er land med helligdagslover preget av den kristne majoriteten. Dermed trengs egne regler for at religiøse minoriteter kan få fri til å feire egne høytider, sier forsker Ingvill Thorson Plesner.
Når skillet mellom stat og religion tolkes slik at religiøse ytringer utestenges fra offentlige arenaer og debatter, kan religiøse mennesker i praksis diskrimineres. Tyrkia og Frankrikes forbud mot skaut i skolen er et eksempel på dette.
Kilde: Aftenposten, A-magasinet 17.oktober 2008

9.3. Samer

Samene er et urfolk som har sine tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland. Fordi det ikke foretas offisiell registrering av hvem som har samisk identitet/bakgrunn, er det ingen som vet nøyaktig hvor mange samene er. I Norge bor det samer over hele landet, men de mest konsentrerte samiske bosettingsområdene finnes nord for Saltfjellet.

I 2007 bodde det om lag 38 000 personer i det norske kjerneområdet for samer (SSB). Det har vært en nedgang i folketallet siden 1990. Kjerneområdet for samer er her definert som det geografiske virkeområdet for Samisk utviklingsfond (SUF) nord for Saltfjellet. Det bor mange samer utenfor og det bor mange uten samisk bakgrunn innenfor kjerneområdet.

I en undersøkelse fra 2006 av selvopplevd diskriminering blant samer, oppga en tredjedel at de hadde opplevd diskriminering, og en fjerdedel mente at de var blitt diskriminert fordi de var samer. Diskrimineringen det ble meldt om forekom hovedsakelig i arbeidslivet, på utesteder og i møte med det offentlige. Diskriminering fra det offentlige forekommer blant annet i form av mangel på språklig tilrettelegging (Selvopplevd diskriminering blant samer. Norut NIBR Finnmark-rapport 2006:3/4).

Diskriminering av samer på andre grunnlag som seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne er ikke kartlagt. I stortingsmelding nr. 28 Samepolitikken (2007–2008) fremkommer det at homofili hittil har blitt fortiet i det samiske samfunnet.

Figur 5.2 Folketallet i SUF-området SUF: Det geografiske virkeområdet for Samisk utviklingsfond nord for Saltfjellet
Kilde: SSB

Figuren viser at folketallet i SUF området, i perioden 1990-2007, faller fra ca. 44 000 til ca. 38 000.

Skal styrke samisk hverdag
Gjennom den nye stortingsmeldingen Samepolitikken vil regjeringen gjøre møtet mellom det offentlige Norge og samene lettere; mer samisk i skolen, bedre samiske lærebøker, mer forståelse for samisk språk og kultur i alle offentlige etater. Alle direktorater får krav om å oversette aktuelle dokumenter til samisk.
Kilde: Aftenposten.no 30. mai 2008

9.4. Nasjonale minoriteter

Enkelte befolkningsgrupper med langvarig tilknytning til Norge defineres som nasjonale minoriteter. Dette er kvener, jøder, skogfinner, rom/sigøyner og romanifolk/tatere. Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter ble utarbeidet og vedtatt for å styrke menneskerettighetsvernet i Europa. Norge ratifiserte rammekonvensjonen i 1999.

De fleste jøder i Norge er medlemmer av de mosaiske trossamfunnene i Oslo og Trondheim, som til sammen har ca. 1100 medlemmer. Det er i dag trolig mellom 10 000 og 15 000 personer som regner seg som kvener eller personer av kvensk/finsk ætt i Norge. Den tradisjonelle gruppen av rom/sigøyner i Norge omfatter trolig 300 til 400 personer, og er i hovedsak bosatt i Oslo-området. Det finnes ingen sikre tall på hvor mange som tilhører romanifolk/tatere i Norge i dag. Det er trolig noen tusen personer. En regner med at det finnes flere hundre personer i Norge som identifiserer seg som skogfinner (St.meld. nr. 15, 2000–2001, Nasjonale minoritetar i Noreg).

LDO mottar årlig flere henvendelser fra personer med rombakgrunn og med romanibakgrunn om at de diskrimineres på campingplasser. Henvendelsene gjelder avslag på campingplass selv om det tilsynelatende er ledige plasser, og bortvisning fra campingplasser etter kort tid. Det klages også på at politiet som regel tar parti med campingplasseier når slike konfliktsituasjoner oppstår.

LDO inviterte representanter fra NHO-reiseliv, politiet og organisasjonene til rom/sigøynere og romani/tatere til et møte før campingsesongen våren 2008. Hensikten med møtet var å utveksle erfaringer og påpeke diskrimineringslovverket.

Barn med rom- og romanibakgrunn har også krav på tilpasset opplæring i grunnskolen. Det at familier kan være på reise i deler av året er en utfordring for skolene. Enkelte skoler har i dialog med foreldrene funnet fram til ordninger som fungerer, mens andre ikke har det.

Pinlig kunnskapsmangel
Det er få minoriteter det er så stille rundt i Norge som jødene. Kunnskapen om de 1500 jødene som lever i Norge i dag, deres liv, historie, kultur og samfunnsinnsats, er uansett pinlig og forsvinnende liten.
Kilde: Debatt- og kronikkredaktør Knut Olav Åmås på A ftenposten.no 6. september 2008 i anledning åpningen av Jødisk Museum i Oslo

Vår praksis for tiden er å avvise reisende følger. Kun enkelte ganger slippes små familier inn, men vi har tidligere hatt noe problemer med ro, orden og betaling av leie.
Daglig leder ved Larkollen til VG 1. juli 2008

9.5. Det nytter å klage

Opplevd diskriminering er ikke det samme som diskriminering i juridisk forstand. Ved opplevd diskriminering er den subjektive oppfatningen av årsaken til forskjellsbehandlingen sentral.

Personer som har opplevd diskriminering kan henvende seg til LDO for å få veiledning om sine rettigheter. LDO ga 1007 juridiske veiledninger i 2007. Av disse handlet 545 saker om kjønn. 169 saker var knyttet til etnisitet, hudfarge, nasjonal opprinnelse eller avstamning.

LDO mottok 152 klagesaker i 2007. Også her var kjønn og etnisitet de to vanligste diskrimineringsårsakene.

I 2007 konkluderte LDO med lovbrudd i litt over halvparten av klagesakene knyttet til kjønn. Det ble også konkludert med lovbrudd i fire av ti saker knyttet til etnisitet og seks av ti knyttet til alder (for mer informasjon om LDOs saker, se rapporten Praksis 2007 på LDOs hjemmeside).

Figur 5.3 Juridiske klagesaker etter diskrimineringsgrunnlag I antall, 2007
Kilde: LDO

Data i figur presentert i tabell: Figur 5.3 Juridiske klagesaker etter diskrimineringsgrunnlag I antall, 2007 Kilde: LDO

Figur 5.4 Juridiske veiledningssaker etter diskrimineringsgrunnlag I antall, 2007 Kilde: LDO

Data i figur presentert i tabell: Figur 5.4 Juridiske veiledningssaker etter diskrimineringsgrunnlag I antall, 2007 Kilde: LDO

9.6. Lover mot trakassering og diskriminering

Likestillings- og diskrimineringsombudet håndhever disse lovene:

• Likestillingsloven som forbyr diskriminering og trakassering på grunn av kjønn. Gjelder alle samfunnsområder.
• Diskrimineringsloven som forbyr diskriminering og trakassering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, språk, hudfarge, religion og livssyn. Gjelder alle samfunnsområder.
• Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som forbyr diskriminering og trakassering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Gjelder alle samfunnsområder. Trer i kraft 1. januar 2009.
• Arbeidsmiljøloven kapittel 13 som forbyr diskriminering og trakassering på grunn av seksuell orientering, alder, politisk syn og medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. Gjelder kun arbeidslivet.
• Boliglovene som forbyr diskriminering på grunn av homofil orientering. Bestemmelsen endres til å gi vern på grunn av seksuell orientering fra 1. januar 2009.

I tillegg finnes det blant annet bestemmelser i straffeloven som forbyr:

• Diskriminerende eller hatefulle ytringer på grunn av hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn samt seksuell orientering eller leveform.
• Diskriminerende handlinger på grunn av religion eller livssyn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse og seksuell orientering eller leveform.

Disse bestemmelsene håndheves av politiet, ikke av LDO.

9.7. Felles ekteskapslov

Stortinget vedtok i juni 2008 å erstatte partnerskapsloven og ekteskapsloven med en felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par. Norge har siden 1993 hatt loven om registrert partnerskap. Det nye vedtaket innebærer at lesbiske og homofile får rettigheter på lik linje med heterofile i forhold til adopsjon. Lesbiske får også rettigheter på lik linje med heterofile med hensyn til assistert befruktning. Loven trer i kraft 1. januar 2009.

Historisk vedtak
Norge er det sjette landet i verden som innfører en felles, kjønnsnøytral ekteskapslovgivning.
– Det er et historisk vedtak, ingen tvil om det, sier NRKs politiske kommentator Magnus Takvam. Kilde: nrk.no 11. juni 2008

Folkefest på operataket
Rundt 2000 mennesker feiret den nye felles ekteskapsloven på operataket.
– Dette er det sterkeste jeg har opplevd som politiker, og det er svært få som har muligheten til å være med på noe sånt. Jeg kjemper for å holde tårene tilbake, sier Karita Bekkemellem (Ap).
Kilde: Dagbladet.no 20. juni 2008

9.8. Likestilling i hjemmet

9.8.1. Høye fødselstall

Norge har høye fødselstall sammenlignet med andre vestlige land, 1,9 barn per kvinne i 2007. Fødselsraten for OECD-landene er i gjennomsnitt 1,6 barn per kvinne. Norske fødselstall sank markant på begynnelsen av 1970-tallet, på samme tidspunkt som flere kvinner gikk inn i arbeidslivet. Siden begynnelsen av 1980-tallet har fødselstallet steget noe igjen.

Kombinasjonen av høy yrkesaktivitet og høye fødselstall blant norske kvinner henger sammen med gode svangerskaps- og omsorgsordninger og et bredt barnehagetilbud som gjør det enklere å kombinere yrkesaktivitet og barn (SSB).

Figur 5.5 Antall fødte barn per kvinne
Kilde: SSB

Figuren viser antall fødte barn i perioden 1975-2007: litt under 2 i 1975, faller til ca. 1.7 i 1985, stiger opp mot 1,9 i 1991, faller til ca. 1,75 i 2002 og stiger igjen til ca. 1,9 i 2007.

9.8.2. Foreldrepenger og Foreldrepermisjon

Foreldrepenger gis i 44 uker med 100 prosent lønnskompensasjon eller 54 uker med 80 prosent, begrenset oppad til seks ganger folketrygdens grunnbeløp, som utgjør 421 536 kroner pr. mai 2008. Foreldrepengene kan fordeles over tid, men må tas ut før barnet er fylt tre år. Gradert uttak av foreldrepenger kan kombineres med arbeid.

Tre uker før og seks uker etter fødselen er forbeholdt mor. Seks uker av permisjonen er forbeholdt far (fedrekvoten). Resten av tiden kan foreldrene dele seg imellom.

Fra 1. juli 2008 har selvstendig næringsdrivende fulle rettigheter til foreldrepenger.

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2009 foreslått å utvide fedrekvoten til ti uker for barn født fra og med 1. juli 2009. To uker legges til den totale stønadsperioden, mens to uker tas fra den delen foreldrene tidligere har kunnet fordele selv.

9.8.3. Far tar lite foreldrepermisjon

I 2007 tok mødre ut 89 prosent av foreldrepengedagene. Fedre tok ut 11 prosent og økte dermed andelen med ett prosentpoeng fra året før.

Fire av ti fedre benytter seg ikke av hele fedrekvoten. Seks av ti fedre med rett til foreldrepenger tok ut seks uker eller mer i første halvår 2008. Lengden på foreldrepermisjonen for fedre varierer både med alder og geografisk beliggenhet. I gjennomsnitt øker menns foreldrepermisjon med alderen. I aldersgruppa 50 år og over, tar 67 prosent av fedrene foreldrepermisjon i seks uker eller mer. I aldersgruppa under 25 år tar 48 prosent av fedrene seks uker eller mer.

I Oslo og Sør-Trøndelag tar 66 prosent av fedrene i fylket foreldrepermisjon på seks uker eller mer, sammenlignet med 43 prosent i Vest-Agder.

Syv av ti foreldre velger foreldrepenger med 80 prosent lønn (NAV 2008).

Tabell 5.6 Fordeling av foreldrepengedager I prosent
Kilde: NAV

Figur 5.7 Menn med foreldrepenger etter antall permisjonsdager I prosent Kilde: NAV

Figuren viser at 11-20 dagers permisjon er mest vanlig for menn i perioden 2000-2006. Antall permisjonsdager øker fra 2006: 21-25 er mest vanlig i 2007, og 26-30 i 2008.

Fars rettigheter
Fedres rett til betalt fedrekvote er avhengig av at mor har vært yrkesaktiv i minimum seks av de ti siste månedene før fødselen, i minst 50 prosent stilling. Om lag 15 prosent eller 8000 av fedrene har ifølge reglene ikke rett til betalt fedrekvote (NOU 2008:6, Kjønn og lønn).
Fars rett til betalt foreldrepermisjon utover fedrekvoten er avhengig av at mor er yrkesaktiv eller student på heltid. Mødres rett til foreldrepermisjon er ikke tilsvarende avhengig av hva far gjør.
Kilde: LDO 2008

Det er flott og viktig at pappa får ti uker sammen med barnet sitt. Men det kan ikke kalles likestilling når det fortsatt er mors yrkesaktivitet som avgjør om far får permisjon.
Arve Juritzen til Dagbladet.no 9. oktober 2008

På bronseplass i pappaperm
På Island tar fedrene ut 32,6 prosent av den totale foreldrepermisjonen. Svenske menn tar ut 21,2 prosent. Norske fedre havner midt på treet med 11,4 prosent av foreldrepermisjonen. Danske og finske menn ligger langt etter, med henholdsvis 6,2 og 6,1 prosent av permisjonen. Det viser ny statistikk utgitt av Nordisk Ministerråd.
Kilde: Aftenposten 12. oktober 2008

Mange av mennene sier at mamma vil ha permisjonen selv. Den gevinsten mor får ved å være hjemme i permisjon lenge, har en høy pris. Det gjelder ikke bare økonomi, men også at menn som får mye tid alene med barnet blir mer delaktige i omsorgsarbeidet seinere.
Forsker Helge Svare ved Arbeidsforskningsinstituttet til Dagbladet 23. februar 2008

9.8.4. Bedre barnehagedekning

Et viktig virkemiddel for økt likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet, er full barnehagedekning. Barnehagedekningen for barn i alderen 1–5 år har økt fra 80 prosent i 2006 til 84 prosent i 2007.

Figur 5.8 Andel barn 1-5 år med barnehageplass, i prosent av alle barn
Kilde: SSB

Figuren viser at andel barn med barnehageplass øker fra ca. 60% i 2001 til over 80% i 2007.

Minoritetsspråklige barn utgjør i underkant av åtte prosent av alle barn i barnehage (SSB). Det har vært en økning fra 2006 til 2007 på 3160 minoritetsspråklige barn. Litt over halvparten (51 prosent) av alle minoritetsspråklige barn i alderen 0–5 år har barnehageplass, sammenlignet med 71 prosent av alle barn i samme aldersgruppe.

9.8.5. Husarbeid

Kvinner bruker betydelig mindre tid på vanlig husarbeid i dag enn på begynnelsen av 1970-tallet. I gjennomsnitt har kvinners tidsbruk på husarbeid gått ned fra fire timer og et kvarter om dagen til to timer om dagen i denne perioden. Menn bruker derimot noe mer tid på husarbeid enn tidligere. I 1971 brukte menn i gjennomsnitt 38 minutter på husarbeid daglig, mens de i 2000 brukte 51 minutter. Kvinner bruker likevel over dobbelt så mye tid som menn på husarbeid.

Ifølge undersøkelsen Likestilling og livskvalitet 2007 (AFI) er handling av dagligvarer den arbeidsoppgaven som parene deler mest på, etterfulgt av rydding, gjøre rent i huset, betale felles regninger, lage mat og vedlikehold. Klesvask er den minst likestilte aktiviteten.

Tabell 5.9 Tid brukt på arbeid i hjemmet I timer og minutter
Kilde: SSB

Likestilling gir superforhold
Menn og kvinner som lever mer likestilt, definert som det at partene i hovedsak deler likt på husarbeid og/eller omsorg for barn, har bedre livsforhold på en rekke områder. I tillegg til at forhold mellom likestilte parter er mer stabile, har også mennesker i denne typen forhold bedre livskvalitet.
Kilde: Likestilling og livskvalitet 2007, Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning og Arbeidsforskningsinstituttet

Nordiske menn til topps i husarbeid
Mens gifte eller samboende menn i Norge og Sverige gjør nær 40 prosent av husholdningsarbeidet, er innsatsen under 25 prosent i Italia og Spania. Forskjellene er der også størst for familier med små barn, og der begge foreldre er i inntektsgivende arbeid. De nordiske mennene gjør en større del av det typiske husarbeidet, slik som å lage mat og vaske opp, rengjøre bolig, vaske og stryke tøy.
Kilde: SSB 2008

Klesvask overlates ikke til menn
Fordelingen av husarbeidet er i endring. Menn og kvinner deler på stadig mer. Men klesvasken utmerker seg. Den er stadig – og i stor grad – kvinnenes arena. – Jeg er ikke overrasket, nei. Klesvaskens stilling bekreftes i de fleste land i Europa, og jeg tror ikke dette vil bli endret. Arbeidsfordelingen fremstår som statisk, sier forsker Ingun Grimstad Klepp ved SIFO.
Kilde: Aftenposten 17. mars 2008

9.9. Helse

9.9.1. Kvinner lever lenger, men har flere sykdommer

Levealderen i Norge er blant de høyeste i verden og øker fortsatt. Kvinner lever i gjennomsnitt fire og et halvt år lenger enn menn. Jenter født i 2007 kan forvente å leve i nesten 83 år og nyfødte gutter vel 78 år. Forskjellen i forventet levealder er redusert med en tredel de siste 20 årene. For 20 år siden var de tilsvarende tallene 79 og 73 år.

Figur 5.10 Forventet levealder for nyfødte gutter og jenter 1846–2007
Kilde: SSB

Figuren viser at forventet levealder for nyfødte gutter stiger fra ca. 45 år i 1850 til 78 år i 2007. Forventet levealder for jenter stiger fra ca. 50 år i 1850 til 83 år i 2007.

Beregninger av forventede leveår med god helse viser at menn lever kortere, men får flere friske leveår sammenlignet med kvinner. Til tross for at kvinner lever lenger enn menn, har kvinner i gjennomsnitt flere sykdommer og helseplager. Flere kvinner enn menn har varig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. Det er flere kvinner enn menn som sier de har et helseproblem som påvirker hverdagen (SSB 2007).

Figur 5.11 Andel med helseproblemer som påvirker hverdagen i stor og ganske stor grad I prosent, 2005
Kilde: SSB

Data i figuren presentert i tabell: Figur 5.11 Andel med helseproblemer som påvirker hverdagen i stor og ganske stor grad I prosent, 2005 Kilde: SSB 

Menn oppsøker lege i noe mindre grad enn kvinner. Om lag 65 prosent av menn og 75 prosent av kvinner går til allmennlegen i løpet av et år.

Kvinner går til legen med gikt og revmatiske sykdommer, mens hjerteforstyrrelser og diabetes er mer vanlig blant menn. Høyt blodtrykk er den vanligste sykdommen for både kvinner og menn som oppsøker legen (SSB 2005).

Tabell 5.12 Andel som har vært hos allmennlege siste år I prosent, 2005
Kilde: SSB

Kvinner har større risiko enn menn for å dø av hjertesykdom, de kan ha andre symptomer, kommer seinere inn til undersøkelser og får annen behandling enn menn. Dessuten er bare 30 prosent av deltakerne i hjertestudier kvinner.
Hjertespesialist Anne Grete Semb ved Diakonhjemmet sykehus til Dagbladet 14. februar 2008

9.9.2. 30 år med abortlov

I 2008 er det 30 år siden Stortinget vedtok loven om selvbestemt abort. Siden 1979 har kvinner i Norge selv kunnet bestemme om de vil avbryte svangerskapet i løpet av de 12 første ukene.

Antall svangerskapsavbrudd har falt siden 1980-tallet, og var på 14 417 aborter i 2006. Spesielt har antall aborter blant tenåringer blitt færre. De siste årene har tallene vært stabile. Aborttallene i Norge er samlet sett på nivå med gjennomsnittet for Norden (Folkehelseinstituttet).

Etnisk norske kvinner med lav utdannelse har to ganger så høy sannsynlighet for abort som kvinner med høyere utdannelse, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet og sykehusene i Oslo (Folkehelsa 2008). Det er ikke tilsvarende sammenheng mellom utdannelse og aborttall hos kvinner med innvandrerbakgrunn. Andelen som tar abort øker tvert imot for kvinner med innvandrerbakgrunn som har høy utdanning. Det å være ugift fordobler sjansen for abort for kvinner uten innvandrerbakgrunn, mens sivil status har liten eller ingen effekt på aborttallene for flyktninger eller arbeidsinnvandrere.

Antallet aborter er høyest blant flyktninger
Blant 10 000 flyktningekvinner tok mer enn 1100 abort. Blant mer enn 100 000 norske kvinner ble det tatt 6000 aborter. Antallet aborter er også høyere blant arbeidsinnvandrere enn blant etnisk norske kvinner, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet og sykehusene i Oslo.
– Usikkerhet om framtiden og dårlig økonomi kan være noen av mekanismene bak disse tallene. Andre viktige faktorer er manglende informasjon om bruk av prevensjon, Kommunikasjonsproblemer og vansker med å finne fram i helsevesenet, sier forsker Siri Vangen ved Folkehelseinstituttet.
Kilde: Folkehelsa.no

9.9.3. Arbeidsrelatert sykdom

37 prosent av kvinnene oppgir at de føler seg fysisk utmattet minst én gang i uka når de kommer hjem fra jobben, sammenlignet med 29 prosent av mennene (Levekårsundersøkelsen 2003, SSB).

Arbeidsrelaterte lidelser er ulikt fordelt, både i forhold til sosial status og kjønn, ifølge en undersøkelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Nesten halvparten av alle arbeidstakere oppgir å ha hatt vondt i ryggen den siste måneden. Blant menn i overordnet stilling med akademisk arbeid hadde 35 prosent smerter i korsryggen, sammenlignet med 66 prosent av mennene som arbeidet som ufaglærte arbeidere. Forskjellene var større blant menn enn blant kvinner (STAMI).

Tabell 5.13 Andel av sysselsatte med ulike helseplager som helt eller delvis skyldes jobben I prosent, 2003
Kilde: SSB

Sykefraværet for menn er i overkant av fire prosent av det totale antall dagsverk sammenlignet med åtte prosent for kvinner. Kvinner har generelt høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper, men den største forskjellen er i fruktbar alder (SSB).

Figur 5.14 Legemeldt sykefravær blant arbeidstakere Etter alder, i prosent
Kilde: SSB

Data i figur presentert i tabell: Figur 5.14 Legemeldt sykefravær blant arbeidstakere Etter alder, i prosent Kilde: SSB 

Skade og sykdom som forårsakes av en arbeidsulykke gir rett til yrkesskade, ifølge dagens regler for yrkesskadeerstatning. Yrkessykdommer som følge av påvirkning av kjemikalier, støy og andre skadelige faktorer i arbeidsmiljøet kan også gi rett til erstatning. Belastningsskader er ikke omfattet av regelverket.

Dagens regler for yrkesskadeerstatning innebærer at det er lettere å få erstatning i for eksempel industrisektoren enn i helsesektoren. Belastningsskader er særlig utbredt i kvinnedominerte yrker som helse og omsorgsyrker og renhold. Yrkesskader som gir erstatning, er vanligst i mannsdominerte yrker innen industrien og innen bygg- og anlegg.

Konklusjonen er klar: Folk blir ‹straffet› for å være nederst på den sosiale og yrkesmessige rangstigen, i form av rygglidelser knyttet til den jobben de har.
Forsker Ingrid Sivesind Mehlum ved STAMI til Aftenposten 11. oktober 2008

9.9.4. Uførepensjon

Stadig flere faller utenfor arbeidsmarkedet av helsemessige årsaker. Fra midten av 1990-tallet og fram til i dag har det vært en jevn vekst i antall mottakere av uføreytelser. Det er flere kvinner enn menn som har mistet tilnytningen til arbeidsmarkedet på grunn av «sykdom, skade eller lyte» de siste ti årene, og det er forskjeller mellom kjønnene med hensyn til uføreårsak og uføregrad. Blant kvinner er sykdommer i muskel- og skjelettsystemet den vanligste årsaken til uførepensjonering, mens den vanligste årsaken blant menn er psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Flere kvinner enn menn har gradert uførhet (NAV).

Figur 5.15 Mottakere av varig uførepensjon I antall
Kilde: NAV menn i alt kvinner i alt

Figuren viser at antall kvinner som mottar uførepensjon i perioden 1999-2008 er større (150 000 - 170 000) enn antall menn (115 000 - 120 000).

Tre nye sykdommer kan gi yrkesskadeerstatning Muskel- og skjelettsykdommer i kne, skuldre, arm og håndledd, posttraumatisk stresslidelse og skader på foster bør kunne gi rett til yrkesskadeerstatning, foreslår et medisinsk ekspertutvalg som leverte sin innstilling til regjeringen i juni. Det foreslås også et «sikkerhetsnett» som innebærer at sykdommer som ikke står på lista over sykdommer som gir yrkesskadeerstatning, på visse vilkår kan godkjennes som yrkessykdom.
Kilde: NRK 26. juni 2008

Det nye forslaget får kritikk
Lisbeth Normann i Norsk Sykepleierforbund er skuffet over at utbredte belastningslidelser hos kvinner ikke er tatt inn på lista over sykdommer som kan gi yrkesskadeerstatning, som for eksempel nakke- og ryggplager.
– Jeg er redd vi vil få flere og flere kvinner som opplever å ha jobbrelaterte sykdommer som de ikke får anerkjennelse for av arbeidsgiveren sin. De vil oppleve at de ikke har samme rettigheter som menn i spørsmålet om yrkesskade. Regjeringen har en stor likestillingspolitisk utfordring her, for vi vet at ni av ti som får tilkjent yrkesskade, er menn.
Kilde: NRK 24. juni 2008

Vil kjønnsteste reform
«Det er meget alvorlig at flertallet av kvinnene ikke vil få anledning til å ta ut tidligpensjon. Før pensjonsreformen iverksettes i 2010, trengs det en full gjennomgang av hvordan reformen vil slå ut for kvinner.»
Leder Anders Folkestad i Unio, til Dagens Næringsliv 24. juni 2008

9.9.5. Innvandrere vurderer helsen sin som dårligere

Personer med innvandrerbakgrunn vurderer sin helse som noe dårligere enn befolkningen som helhet. Mens 86 prosent av hele befolkningen oppfatter sin helse som god eller meget god, er i gjennomsnitt 67 prosent av innvandrerbefolkningen av samme oppfatning.

Særlig kvinner med innvandrerbakgrunn vurderer sin helse mindre positivt. Oppfatningen av helsen som god synker sterkere med alder i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen generelt.

Personer med innvandrerbakgrunn var i gjennomsnitt nesten fem ganger hos legen på grunn av egen sykdom i løpet av de siste tolv månedene. Antall legebesøk i befolkningen som helhet, var under det halve av dette. I aldersgruppen 55–70 år har nesten halvparten av innvandrerkvinnene behov for tolk når de er hos lege.

Ni prosent av hele befolkningen og 27 prosent av innvandrerbefolkningen har psykiske plager. Én av tre kvinner med innvandrerbakgrunn oppgir at de har psykiske plager, sammenlignet med én av fire av mennene (SSB rapport 2008/35).

Underforbruk av tolking
En landsdekkende undersøkelse blant fastleger viser at pårørende ofte opptrer istedenfor tolk. Dette svekker medvirkning for pasientene og fører til at pasientene utelater informasjon av hensyn til pårørende.
Kilde: «Fastleger og tolketjenester», 2007, IMDi og Sosial- og helsedirektoratet

Rasisme i helsesystemet?
Det er viktig at vi som helsepersonell våger å ta opp og stille spørsmål ved egne holdninger og atferd og om mer skjulte former for rasisme kan være tilstede i systemet.
Kilde: Den norske legeforeningens statusrapport 2008

Vanskelig integrering for kvinner
Innvandrerkvinner som tar aktivt del i det norske samfunnet, har økt risiko for psykiske plager. Kvinner fra ikke-vestlige land risikerer lidelser som lettere depresjon og angst ved sosial integrasjon i det norske samfunnet. En mulig forklaring kan være at sosial integrasjon i vestlige land i større grad utfordrer tradisjonelle kvinnelige kjønnsroller fra ikke-vestlige land, enn de utfordrer tradisjonelle mannlige kjønnsroller.
Hos ikke-vestlige menn finner forskerne derimot en klart positiv sammenheng mellom integrasjon og god psykisk helse.
Kilde: Forskning.no, 10. april 2008

9.9.6. Lesbiske og homofile med innvandrerbakgrunn

Mange lesbiske og homofile med innvandrerbakgrunn opplever livssituasjonen som dobbelt belastende, både i forhold til sine respektive etniske og religiøse miljøer og i forhold til homofile miljøer. De har ofte kryssende forventninger knyttet til seg, både fra det norske samfunnet, familien og krav man stiller til seg selv blant annet ut fra religiøs overbevisning. Dette gjelder uavhengig av hvilken religion de har tilhørighet til. Situasjonen kan for enkelte føre til alvorlige identitetskriser (NOVArapport 14/03 Lesbiske og homofile med innvandrerbakgrunn, 2003).

9.9.7. Lesbiske og homofile i møte med helsevesenet

Støtte fra helsevesenet kan være en viktig motvekt til undertrykking og bidra til styrking og mobilisering av egne krefter når identitet og seksualitet utformes og konsolideres. På den annen side kan stereotypier og fordommer formidles i møte med helsetjenesten på en måte som bidrar til å forverre helseproblemer. Det er for eksempel viktig at helsepersonell ikke tar for gitt at alle pasienter er heterofile. Jo sterkere de heteronormative signalene er, desto mindre plass får den lesbiske eller homofile pasienten til å være seg selv. Stereotypier og fordommer om lesbiske og homofile er utbredte i helsevesenet, som hos folk flest (Kirsti Malterud, seniorforsker ved Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, og Hanne Børke-Fykse, sosionom og prosjektleder for Rosa Kompetanse, 2008).

å bli møtt som den man er
Forskningsresultater kan tyde på at marginalisering og diskriminering av homofile og lesbiske fortsatt skjer i Norge, og at det sosiale trykket kan bidra til psykisk lidelse og økt selvmordsrisiko i denne befolkningsgruppen. Å bli møtt som den man er, kan gjøre en stor forskjell for den som søker hjelp for helseproblemer.
Kilde: Norsk Forening for allmennmedisin under Primærmedisinsk uke 2008

9.10. Idrett

9.10.1. Kvinner er fysisk mer aktive enn menn

Flere kvinner enn menn trener eller mosjonerer én til flere ganger i uka. De siste 20 årene har forskjellen i aktivitet mellom kvinner og menn økt noe. Størst forskjell er det i aldersgruppen 51–65 år hvor 68 prosent av mennene og 80 prosent av kvinnene er aktive, ifølge en undersøkelse fra Norges Idrettshøgskole (NIH) i 2008.

Figur 5.16 Fysisk aktivitet én til flere ganger i uken
Kilde: Norsk Monitor

Data i figuren presentert i tabell: Figur 5.16 Fysisk aktivitet én til flere ganger i uken
Kilde: Norsk Monitor

Kvinner er i mindretall i organisert idrett, viser tall fra Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) som er landets største frivillige organisasjon med totalt 1 556 281 medlemmer i 2007.

Menn utgjør 61 prosent av medlemmene til NIF i 2007, og kvinner 39 prosent. Sett ut fra tallene for fysisk aktivitet i befolkningen, er det svært mange fysisk aktive kvinner som ikke er medlemmer i et idrettslag. Andelen som er medlemmer i et idrettslag, synker i større grad for kvinner enn for menn med økende alder.

Flere kvinner enn menn sier at de trener på treningsstudio (Norsk Monitor 2007).

Figur 5.17 Fysisk aktivitet én til flere ganger i uken I prosent, etter alder 2007
Kilde: NIF

Data i figuren presentert i tabell:  Figur 5.17 Fysisk aktivitet én til flere ganger i uken I prosent, etter alder 2007 Kilde: NIF

Fotball er den største idretten i Norge. Fotball er også den største kvinneidretten, med 106 754 aktive kvinner. Disse utgjør 29 prosent av alle fotballspillere. Andre idretter som har mange mannlige medlemmer er ski, golf og håndball. Håndball, ski, gymnastikk og turn er de nest største kvinneidrettene. Menn er spredt på flere idretter enn kvinner.

Tabell 5.18 Aktive kvinner og menn i de ti største idrettene i Norge
Kilde: NIF

17 av 56 særforbund har jevn kjønnsbalanse med minst 40 prosent aktive medlemmer av hvert kjønn. Ti forbund har ekstremt ujevn kjønnsbalanse; over 80 prosent av medlemmene er av samme kjønn. Nesten 60 prosent av kvinnene er med i idretter med jevn kjønnsbalanse, sammenlignet med 29 prosent av mennene.

Tabell 5.19 Andel aktive som er medlem i et særforbund som har jevn kjønnsbalanse I prosent
Kilde: NIF

Det er altfor mange kjerringer i fotballen. Det er mye sladder og sånt. Mye mer enn jeg trodde. Mye prat. Jeg pleier å si det, her er det mye prat.
Statssekretær og styreleder Raymond Johansen i Vålerenga Fotball til NRK 1. februar 2008

9.10.2. Flest mannlige trenere og ledere

Kvinneandelen i styrene til særforbundene i NIF er 38 prosent i 2008. Det har vært en økning fra 22 prosent i 1990. Andelen kvinnelige presidenter er 18 prosent i 2008.

I 2006 var totalt 2541 tillitsverv fordelt på 256 utvalg i særforbundene. 27 prosent av tillitsvervinnehaverne var kvinner, og 21 prosent av komitélederne var kvinner.

Andelen kvinnelige medlemmer av valgkomiteene er 34 prosent i 2008. 19 prosent av valgkomitélederne er kvinner.

Kvinnelige eliteidrettsutøvere har vanligvis mannlige trenere. Blant 265 trenere i 2006, var 22 kvinner (åtte prosent). De kvinnelige trenerne var fordelt på 12 idretter. I 1984 var 14 prosent av forbundstrenerne kvinner (Fasting 1984).

Selvpålagt krav om kjønnsrepresentasjon
Ved valg/oppnevning av representanter til årsmøte/ting, samt medlemmer til styre, råd og utvalg mv. i NIF skal det velges representanter fra begge kjønn.
Sammensetningen skal være forholdsmessig i forhold til kjønnsfordelingen i medlemsmassen, dog slik at det skal være minst to representanter fra hvert kjønn i styre, råd og utvalg mv. med mer enn to medlemmer. Idrettsstyret kan når det foreligger særlige forhold gjøre unntak fra denne bestemmelsen.
Kilde: NIFs Lovhefte 1. januar 2008

Kun én kvinnelig trener i ol-troppen
Ni av ti ansatte trenere i idretten er menn. Kvinneandelen var høyere for 25 år siden. Håndballtrener Marit Breivik er eneste kvinnelige trener i OL-troppen. Blant utøverne er situasjonen motsatt: Troppen består av 53 kvinner og 32 menn.
Kilde: NIH og LDO 2008

9.10.3. Idretten for alle?

Forskning viser at kvinner utsettes for seksuell trakassering, og at både jenter og gutter, kvinner og menn er utsatt for homohets og mobbing innen organisert idrett. Det er generelt lite åpenhet rundt homofili i den organiserte idretten på alle nivåer, og det gjøres relativt lite for å forebygge homohets (LDO og NIH 2008).

På bakgrunn av en undersøkelse blant kvinnelige eliteidrettsutøvere, som viste at 28 prosent av utøverne hadde opplevd én eller flere former for seksuell trakassering, utga idrettsstyret informasjonsbrosjyren med tittelen Retningslinjer mot seksuell trakassering i idretten.

Prosjektet Med idretten mot homohets ble startet i 2007 av NIF i samarbeid med Norsk Folkehjelp og Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH). Målet er å utvikle toleranse og forståelse, og å skape erkjennelse av menneskers likeverd, for å unngå diskriminering, trakassering og hets. Prosjektet skal forebygge og bekjempe diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, gjennom å forebygge og bekjempe homohets og homofobi i organisert idrett.

De fleste lesbiske, homofile og bifile personer i idretten mener ifølge en undersøkelse fra 2003, at det er umulig å være åpen om sin seksuelle orientering og samtidig ha en idrettskarriere. Idrettsmiljøet blir oppfattet som svært homofobisk (Heidi Eng, Sporting Sexuality: Doing Sex and Sexuality in a Norwegian Sport Context, 2003). Inntil nylig har det vært svært få åpne mannlige homofile toppidrettsutøvere, og idretten har også i media blitt kritisert både for å være homofobisk og for ikke å ha villet ta tak i problemet.

Hvis det er spillere, trenere eller andre som går ut med det som kan oppfattes som homohets, må vi som forbundsstyre si at dette aksepterer vi ikke og slå ned på det. Nå sitter vi kanskje bittelitt sånn musestille og håper at det går over.
Visepresident i Fotballforbundet Eirin Sund til NRK 26. september 2008

Hammerseng utfordrer «machomenn»
Landslagsspillerne i håndball Gro Hammerseng og Katja Nyberg har lenge vært åpne om sitt forhold. Hammerseng har tidligere spesielt oppfordret homofile menn innen såkalte ‹macho›-idretter om å stå fram.
Kilde: ABC Nyheter 27. november 2007

Jeg har aldri vært så nervøs i hele mitt liv. Men reaksjonene jeg fikk var utelukkende positive. Alle har kommet bort til meg og sagt at det er tøft at jeg tør å stå fram, og det gjør også at jeg er trygg nok til å ta et steg videre. Jeg er i et miljø som består nesten kun av heterofile menn, og da er det også vanskelig å vite hvordan de vil reagere. Jeg har vært redd for reaksjonene, jeg har grudd meg for å fortelle det, og jeg har følt at jeg ikke har kunnet være meg selv 100 prosent.
Håndballspiller Are Grongstad til Østlendingen 19. september 2008, etter at han sto frem som homofil.

Undersøkelsen til NIH viser at det er manglende kunnskap om disse problemstillingene på alle nivåer i den organiserte idretten.

Unge med to utenlandsfødte foreldre, er underrepresentert som medlemmer i idrettslag, viser en spørreundersøkelse blant 11 500 Oslo-ungdommer i alderen 14–17 år (Nova-rapport 2/07). En fjerdedel av ungdommene med innvandrerbakgrunn var med i et idrettslag på undersøkelsestidspunktet, sammenlignet med halvparten av ungdommene for øvrig. Frafallet blant de som har vært innom idrett, var langt høyere blant ungdommer med innvandrerbakgrunn.

Jenter er generelt mindre aktive enn gutter når det gjelder organisert idrett. Blant ungdom med innvandrerbakgrunn er kjønnsforskjellene større. Blant ungdommene med innvandrerbakgrunn som deltok i Oslo-undersøkelsen, var 16 prosent av jentene med i organisert idrett og 42 prosent av guttene.

Antall aktive medlemmer med nedsatt funksjonsevne i idrettslagene har økt fra 6200 i 2002 til nærmere 10 000 i 2007 (NIF, Årsberetning 2007).

Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund ble oppløst 1. september 2007, etter at særforbundene hadde fattet vedtak om å overta ansvaret for idrett for personer med nedsatt funksjonsevne. Det mangler kunnskap om hvordan denne integreringspolitikken har fungert i praksis, ifølge NIH (2008).

Det er store forskjeller mellom særforbundene når det gjelder tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne. Et generelt inntrykk ifølge NIH, er at tilrettelegging og inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne oppfattes som vanskeligere for voksne utøvere, enn når det gjelder barn.

9.10.4. Toppnotering

Regjeringen – for å ha vedtatt to viktige lover: Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som gir personer med nedsatt funksjonsevne et rettslig vern mot diskriminering. Loven inneholder også en tilgjengelighetsdel som gir en plikt til universell utforming av samfunnets felles fysiske møteplasser og omgivelser.

9.10.5. Bunnotering

Regjeringen – for å legge Likelønnskommisjonens forslag om tredeling av foreldrepermisjon dødt før det ble sendt ut på høring.

9.11. Ombudet mener

9.11.1. Diskriminering

Det er nødvendig med kontinuerlig innsats i arbeidet mot rasisme og diskriminering. Rutiner og tiltak for å fremme like muligheter og mangfold, og bekjempe rasisme og diskriminering, må inngå som en del av alle virksomheters ordinære drift og tjenesteyting. Diskrimineringsrisiko må vurderes på lik linje med annen arbeidsmiljørisiko. Rutiner for behandling av trakasseringssaker skal være kjent og skal følges opp i hele virksomheten.

Myndighetene har et ansvar for å sikre et godt vern mot alle former for diskriminering. Forbud mot diskriminering på grunn av alder er i dag begrenset til arbeidslivet, og diskriminering på grunn av seksuell orientering er kun lovregulert på to samfunnsområder: i arbeidslivet og på boligmarkedet.

Tiltak

• Lovverket må endres slik at diskriminering og trakassering på grunn av seksuell orientering og alder blir forbudt på alle samfunnsområder, i likhet med diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, religion og nedsatt funksjonsevne.
• Regjeringens nye handlingsplan mot rasisme og diskriminering må ha konkrete og målbare tiltak mot diskriminering i offentlige virksomheter. Det må sikres ressurser til å iverksette planen når den trer i kraft i 2009.
• Kommuner bør utarbeide lokale handlingsplaner for å fremme mangfold og likeverd og forebygge diskriminering.
• NHO og politiet må i dialog med organisasjoner som representerer rom- og romanibefolkningen sette i gang tiltak for å hindre diskriminering blant annet på campingplasser.
• Myndighetene må sørge for mer forskning om diskriminering av samer.

9.11.2. Likestilling i hjemmet

Menn må få selvstendig opptjeningsrett til fedrekvote og foreldrepermisjon på lik linje med kvinner. Foreldrepermisjonen bør tredeles. En jevnere fordeling av foreldrepermisjonen vil gi mer likestilling, både hjemme og på jobben.

Evalueringer viser at kontantstøtteordningen er en bremsekloss for likestilling. Det er hovedsaklig kvinner som benytter seg av ordningen. Yrkesandelen blant kvinner med barn i alderen 1–3 år har gått noe ned. Kontantstøtteordningen bidrar til å sementere den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom kvinner og menn.

Tiltak

• Tredeling av foreldrepermisjonen, med en del til mor, en til far og en som foreldrene kan dele seg imellom.
• Selvstendig opptjeningsrett til fedrekvote og foreldrepermisjon for menn.
• Folketrygdens ytelser må økes til 8G, slik at færre familier vil tape på at fedre tar ut mer av permisjonen.
• Kontantstøtten må fjernes.

9.11.3. Helse

Helsetjenesten skal sikre alle pasienter et likeverdig tilbud uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, alder, funksjonsevne eller seksuell orientering. Helsetjenesten må ha rutiner som sikrer god kommunikasjon, også med pasienter som har mangelfulle norskkunnskaper og behov for tolk.

Yrkesskaderegelverket må i større grad ta hensyn til at kvinner ofte får andre typer helseskader gjennom sitt arbeid enn menn. I dag omfatter yrkesskaderegelverket i større grad skader som er mest utbredt i mannsdominerte yrker.

Tiltak

• Yrkesskaderegelverket må utvides. Belastningsskader som er utbredt i kvinnedominerte omsorgsyrker, må i større grad omfattes av ordningen.
• Helsepersonellutdanningen må gi kunnskap om hvordan helse og sykdom oppfattes og utrykkes i ulike befolkningsgrupper.
• Helsepersonell må ha kunnskap om lesbiske og homofiles utfordringer i møte med helsevesenet.
• Helsevesenet må sørge for å ha kvalifiserte tolker tilgjengelig, slik at alle pasienter sikres god kommunikasjon med helsevesenet. Retningslinjene for bruk av tolk i offentlig sektor må gjøres bedre kjent, og all skriftlig informasjon må oversettes til et språk pasienten forstår.

9.11.4. Idrett

Idretten må tilby aktiviteter som inkluderer alle. Idrett er helsefremmende og fungerer samtidig som sosial møteplass. Betydelige offentlige midler blir overført til idretten hvert år. I dag er det mangel på kunnskap om hvem som deltar i organisert idrett og hvem som får tilbud om aktiviteter.

Vi vet at det er systematiske skjevheter når det gjelder deltakelse. Personer med ikke-vestlig bakgrunn, og særlig jentene, deltar i mindre grad enn etnisk norske i idrettslagenes aktiviteter. Det er viktig at lagene tar ansvar når det gjelder integrering og rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne. Kunnskap om tilbud og deltakelse er nødvendig, fordi tilskuddet til integrering av personer med nedsatt funksjonsevne er lagt inn i tilskuddsrammen for særforbundene.

Til tross for at det har blitt arbeidet aktivt for å redusere trakassering og hets i idretten, er det store variasjoner særforbundene imellom. Idretten må skape mer åpenhet rundt seksuell orientering og i større grad forebygge homohets.

Tiltak

• Myndighetene må legge føringer på bruk av midler til integrering av personer som er underrepresenterte i den organiserte idretten. Dette må inkludere krav om rapportering i forhold til måloppnåelse. I tillegg må forbundene ha målrettede aktiviteter, formidle erfaringer og evaluere tiltak som har til hensikt å fange opp grupper som i liten grad deltar.
• NIF må bidra til økt bevissthet på alle nivå om likestilling og mangfoldsproblematikk. I tillegg må de sørge for at alle særforbund innfører skriftlige etiske retningslinjer som uttrykker nulltoleranse for alle former for trakassering og hets.

9.12. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Ombudet skal bekjempe diskriminering og fremme likestilling uavhengig av blant annet kjønn, etnisitet, funksjonshemning, språk, religion, seksuell orientering og alder. Ombudet er faglig uavhengig, men administrativt underlagt Barne- og likestillingsdepartementet.

Ombudet ble opprettet 1. januar 2006. Likestillingssenteret, Likestillingsombudet og Senter mot etnisk diskriminering (SMED) er gått inn i det nye ombudet.

Ombudets pådriverarbeid skal bidra til økt likestilling. Det innebærer blant annet å:

• avdekke og påpeke forhold som motvirker likestilling og likebehandling
• bidra til bevisstgjøring og være en pådriver for endring i holdninger og atferd
• gi informasjon, støtte og veiledning i arbeidet for å fremme likestilling og motarbeide diskriminering
• gi råd og veiledning om etnisk mangfold i arbeidslivet til arbeidsgivere i offentlig og privat sektor
• formidle kunnskap og utvikle dokumentasjon om likestilling og overvåke art og omfang av diskriminering
• være et møtested og informasjonssentrum som tilrettelegger for samarbeid mellom aktuelle aktører

Ombudet skal håndheve:

• lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven)
• lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven)
• arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel
• diskrimineringsforbudene i boliglovene
• lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) (gjelder fra 1.1.09.)

Ombudets lovhåndheverrolle innebærer å avgi uttalelser i klager om brudd på lover og bestemmelser underlagt ombudet. I tillegg gir vi råd og veiledning om dette regelverket.

Alle som mener seg diskriminert skal kunne legge fram saken for ombudet. Ombudet vil be om opplysninger fra begge parter, foreta en objektiv vurdering av saken og avgi en uttalelse om hvorvidt diskriminering har funnet sted. Ombudets uttalelse kan klages inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Ombudet har dessuten plikt til å gi veiledning i diskrimineringssaker som omfattes av andre regler enn de ombudet håndhever. For eksempel i forbindelse med anmeldelse av rasistisk motivert kriminalitet, oppsigelsessaker som behandles etter andre bestemmelser enn arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel, eller ved søknad om fri sakførsel.

ISSN 1890-8586

Utgitt av Likestillings- og diskrimineringsombudet i 2008

Saldo er gratis og kan bestilles fra:
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Grensen 5
Postboks 8048
Dep N-0031 Oslo  
Tlf: 24 05 59 50
Faks: 24 05 59 60
post@Ldo.no

eller lastes ned fra www.Ldo.no