15/721 Arbeidsgiver diskriminerte på grunn av graviditet ved ansettelse

Kvinnen hadde autorisasjon og var eneste søker til stillingen. Arbeidsgiveren innkalte kvinnen til intervju og ba henne oppgi referanser. Etter intervjuet opplyste kvinnen at hun var gravid.

Ombudet mente at graviditeten fremstod som en aktuell forklaring på hvorfor kvinnen ikke ble tilbudt jobben når hun både fylte de formelle kravene i stillingsutlysningen og var eneste søker til stillingen. Ombudet viste også til at tidspunktet for når arbeidsgiver vurderte kvinnen som uaktuell for stillingen og tidspunktet hun opplyste om graviditeten var sammenfallende og at det gav grunn til å tro at arbeidsgiver hadde vektlagt søkerens graviditet.

Ombudet vurderte arbeidsgiverens anførsler om at kvinnen ikke hadde tilstrekkelige kvalifikasjoner og at det ikke ble klart før etter intervjuet, men mente disse ikke kunne føre frem.

Ombudet konkluderte med at kvinnen ble forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven § 5 da kvinnen ikke ble tilbudt stillingen som autorisert sykepleier.

• Saksnummer: 15/721
• Lovgrunnlag: Likestillingsloven § 5
• Dato for uttalelse: 25.11.2015

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

Saken gjelder spørsmål om diskriminering på grunn av graviditet og foreldrepermisjon ved tilsetting av autorisertsykepleier ved X sykehjem.

Stillingen ble utlyst med søknadsfrist 15. mars 2015. Det fremgår av utlysningen at stillingen var ved et kompetansesenter på demens. Arbeidsoppgavene bestod i kartlegging og behandling av pasienter med demens. Videre var det tillagt stillingen å utarbeide tiltaksplaner og utføre ulike veiledningsoppgaver. Det var oppstilt et krav om autorisasjon som sykepleier. Utover dette var det «ønskelig med relevant videreutdanning, erfaring og interesse for demensomsorg» og «ønskelig med erfaring fra hjemmesykepleien».

A søkte stillingen og var på intervju dagen etter søknadsfristens utløp 16. mars 2015. Intervjuet ble gjennomført av institusjonssjef B og en avdelingssykepleier. I e-post av 8. april 2015 fra B ble A meddelt at stillingen var besatt av en annen søker.

Partenes syn på saken

A:

A hevder at graviditet ble vektlagt av X sykehjem i vurderingen av hennes søknad på stillingen som sykepleier ved demenssenteret.

X sykehjem informerte om at hun var eneste kvalifiserte søker til stillingen og under intervjuet ble hun bedt om legge frem referanser. Samme dag som intervjuet sendte hun referansene i e-post, samtidig opplyste hun om at hun var gravid i 11. uke. Referansene ble aldri ringt. Deretter ble hun informert om at stillingen var besatt av en annen søker.

A mener at sykehjemmets anførsler om at hun ikke innehar de rette kvalifikasjonene ikke medfører riktighet. I stillingsutlysningen etterspørres en offentlig godkjent sykepleier og, hun mener at det er underlig at forutsetningene for utlysningen endres i ettertid slik sykehjemmet har gjort.

X sykehjem:

X sykehjem avviser As påstander om diskriminering på grunn av graviditet.

E-posten med informasjon om at stillingen var besatt av en annen ble sendt ut ved en feiltakelse. Det riktige er at stillingen aldri ble besatt.

A gav inntrykk av å være en blid og positiv søker. Etter intervjuet ble det gjort en vurdering av hennes kvalifikasjoner. A oppfylte formalkravet om å være offentlig godkjent sykepleier, men hun manglet realkompetanse som var nødvendig for stillingen, som var på en spesialavdeling for observasjon og vurdering av personer med mistanke om demens.

Da A var eneste søker til stillingen besluttet sykehjemmet å lyse ut stillingen på nytt, med søknadsfrist 2. mai 2015.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven), jf. § 26. Det følger av diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd at ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven.

Likestillingsloven

Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, jf. § 5 første ledd første punktum. Diskriminering på grunn av graviditet og permisjon ved fødsel eller adopsjon regnes også som diskriminering på grunn av kjønn, jf. § 5 første ledd andre punktum.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes kjønn, jf. § 5 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av kjønn, jf. § 5 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6. Forskjellsbehandling på grunn av graviditet, fødsel og adopsjon, samt foreldrepermisjon forbeholdt det ene kjønn omfattes ikke av unntaksbestemmelsen. Vernet mot slik forskjellsbehandling er tilnærmet absolutt.

Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. § 17. Dette omfatter blant annet utlysning av stilling, ansettelse, omplassering eller forfremmelse, opplæring og kompetanseutvikling, lønns- og arbeidsvilkår og opphør av ansettelsesforholdet.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 27. En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er «grunn til å tro» at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om X sykehjem vektla graviditet i vurderingen av A sin søknad på stillingen som autorisert sykepleier ved demenssenteret.

Ombudet legger til grunn for sin vurdering at A var eneste søker til stillingen. Videre legger ombudet til grunn at det berodde på en feil at A mottok informasjon om at stillingen var besatt av en annen søker. Det riktige var at det aldri ble tilsatt noen i stillingen.

Ombudet vil kort slå fast at det ikke å bli tilsatt i stillingen er å bli «behandlet dårligere» i lovens forstand.

Ombudet går videre til om det er grunn til å tro at diskriminering har skjedd. Slik ombudet forstår sakens opplysninger er det et sammenfall mellom tidspunktet for når A ble vurdert som ikke aktuell for stillingen og tidspunktet hun opplyste om graviditeten. Det er ingenting i arbeidsgivers handlemåter frem til tidspunktet A informerte om graviditeten som gir grunn til å tro at hun ikke var aktuell for stillingen. På bakgrunn av As søknad og CV ble hun innkalt til intervju. Ombudet legger til grunn at en arbeidsgiver normalt ikke vil innkalle personer som ikke anses kvalifisert til intervju. Dette gjelder uansett om det kun er én søker til stillingen. At A var eneste søker og fylte de formelle kravene i stillingsutlysningen gjør at graviditet fremstår som en aktuell forklaring på hvorfor hun ikke ble tilbudt jobben.

Etter dette har ombudet funnet grunn til å tro at X sykehjem vektla As graviditet. Ombudet må således konkludere med at det har funnet sted diskriminering på grunn av graviditet, med mindre X sykehjem sannsynliggjør at graviditeten likevel var uten betydning for beslutningen om å ikke tilby henne jobben.

X sykehjem har opplyst at A ikke hadde de nødvendige kvalifikasjoner for stillingen. De har vist til at avdelingen stillingen tilhører er en korttidsavdeling for observasjon og vurdering av personer med mistanke om demenssykdom. Det ble derfor tillagt avgjørende vekt at A ikke hadde denne erfaringen.

Det fremgår av utlysningsteksten at det er «ønskelig med relevant videreutdanning, erfaring og interesse for demensomsorg». Ombudet er enig med X sykehjem i at erfaring og kunnskap om demens er relevant og vil kunne tillegges vekt i vurderingen av kandidater til stillingen. Erfaring med demens er imidlertid ikke oppstilt som et ubetinget kvalifikasjonskrav. I stillingsutlysningen har sykehjemmet brukt betegnelsen «ønskelig» om det de nå anfører er nødvendige kvalifikasjoner. Ombudet legger til grunn at dersom det er avgjørende for å inneha en stilling å ha erfaring med demenspasienter ville det fremgått av stillingsutlysningen. Dersom man hadde stått overfor en situasjon der flere kandidater ble vurdert opp mot hverandre ville det vært naturlig å vektlegge til ulempe for A at hun ikke har erfaring med demenspasienter. Når så ikke er tilfelle, fremstår det som overveiende sannsynlig at det var graviditet som var årsaken til at A ikke ble tilbudet stillingen.

X sykehjems anførsel om at det først i etterkant av intervjuet ble klarlagt at A ikke hadde de nødvendige kvalifikasjoner kan ikke føre frem. Det går klart frem av både søknaden og CV-en til A at hun hadde begrenset erfaring fra hjemmesykepleien og ingen erfaring med demenspasienter. Igjen viser ombudet til at arbeidsgivere normalt ikke vil innkalle kandidater som ikke anses kvalifisert for stillingen til intervju.

Etter en samlet vurdering mener ombudet X sykehjem ikke har klart å sannsynliggjøre at As graviditet ikke ble vektlagt i forbindelse med tilsettingen.  Ombudet finner således at X sykehjem har handlet i strid med forbudet mot forskjellsbehandling på grunn av graviditet og foreldrepermisjon.

Ombudet vil ikke gå nærmere inn i en vurdering av om forskjellsbehandlingen likevel er lovlig etter likestillingsloven § 6. For ombudet er det tilstrekkelig å vise til at det fra lovgivers side er ment å være et tilnærmet absolutt forbud mot diskriminering på grunn av graviditet og foreldrepermisjon. Til dette kommer at X sykehjem heller ikke har anført at det var saklig å vektlegge graviditet ved tilsettingen.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at X sykehjem har forbigått A i strid med likestillingsloven § 5 ved ansettelse i stillingen som autorisert sykepleier ved demenssenteret.