Samehets, sinne og Stoltenberg

«Joik i vei, men ikke prøv å kuppe Tromsøs navn». Det var en av kommentarene på nordlys.no under debatten om Tromsø skulle innlemmes i det samiske språkforvaltningsområdet i fjor. Samer følte seg mobbet, uthengt og trakassert, både i Tromsøs gater og på nett.

Blir jeg overrasket? Nei. Som ombud hører jeg ofte historier om fordommer, hets og negative stereotypier. Fra samer, fra innvandrere, fra personer med nedsatt funksjonsevne, fra homofile og mange andre.

Blir jeg opprørt? Ja. Hets i den offentlige debatten rammer den enkelte hardt, men det er også et angrep på samfunnet som helhet. Nett-trollene skaper et bilde av samfunnet vårt som vi ikke kjenner også igjen i, som lukket, uvennlig, skeptisk og hatefullt. Hets kan også føre til at viktige stemmer i samfunnsdebatten blir tiet i hjel. Det blir for tøft å engasjere seg når man får hets og sjikane tilbake. For mange blir den eneste løsning å la være.

I nyttårstalen sin oppfordret statsminister Jens Stoltenberg til kamp mot ekstreme ytringer. Kampen må kjempes på mange ulike måter. Hatefulle meldinger må politianmeldes og straffes. Redaktører, journalister, politikere og debattanter må ta ansvar for hvordan debatter føres. Vi som blir opprørte og sinte, må si ifra.  Det er nettopp det de fire samiske ungdomsorganisasjonene som arrangerer konferansen “Digitale nabokjerringer” denne uken gjør. De tar til motmæle mot rasisme, diskriminering og manglende kunnskap.

Vi er mange som har tatt oppfordringen fra Stoltenberg på alvor. Nå håper jeg regjeringen selv tar sitt ansvar. FNs rasediskrimineringskomite har flere ganger kritisert norske myndigheter for mangelfullt vern mot rasistiske ytringer. Stoltenberg må stå sammen med de digitale nabokjerringene i kampen mot samehets, homofobi, islamofobi og andre ekstreme ytringer.