1. Forord

I 2014 fikk Norge en egen diskrimineringslov mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (SKK-loven). Vi fikk for første gang et samlet og helhetlig vern mot diskriminering for LHBTI-personer på alle områder, med unntak av familieliv og rent personlige forhold. I 2017 ble Norge kåret til nest best i Europa på LHBTI-rettigheter av International Lesbian, Gay, Bisexual, Trans & Intersex Association (ILGA) Europe [1]. Dette skyldtes i stor grad at lov om endring av juridisk kjønn trådte i kraft i 2016, og at personer som ønsker det dermed kan endre juridisk kjønn uten å måtte gjennomgå noen form for medisinske inngrep. ILGA trakk også fram Norges handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, som for første gang omtaler utfordringer for personer som er interkjønn.

På tross av den gode utviklingen på feltet erfarer ombudet, både gjennom veiledningssakene og klagesakene at LHBTI-personer fortsatt er utsatt for diskriminering og trakassering. Seksuell orientering og kjønnsidentitet er for mange noe svært personlig. Å oppleve diskriminering og trakassering for noe du «er», eller på grunn av den du elsker, oppleves derfor som svært alvorlig for den som utsettes for det. Diskriminering og trakassering innebærer for mange redusert livskvalitet og redusert mulighet for deltakelse i samfunnet.

Det er mange ulike årsaker til hvorfor diskriminering skjer, men ombudet opplever at mangel på kunnskap generelt i samfunnet ofte er en medvirkende faktor til diskriminering av LHBTI-personer. Samtidig ligger mye av ansvaret for å sikre likeverd og ikke-diskriminering for LHBTI-personer hos myndighetene [2]. For eksempel er det myndighetenes ansvar å sørge for at LHBTI-flyktninger er trygge på mottak. Det er myndighetene som må sørge for at likekjønnede par er likestilt med ulikekjønnede par, både i regelverk og praksis. Etablering av nasjonale faglige anbefalinger for helsehjelp til transpersoner, slik at de kan sikres et godt helsetilbud er det også myndighetene som er ansvarlig for. Det er myndighetene som må sikre at menneskerettighetene til interkjønnbarn ikke brytes i Norge. Flere av disse utfordringene er reelle for LHBTI-personer i dag, og trekkes frem i denne fagoppsummeringen.

Ombudets rolle er å påvirke til endring på de områdene LHBTI-personer opplever utfordringer. Vi skal arbeide for å fremme reell likestilling uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Det er også ombudets rolle å veilede om det gjeldende regelverket, og ombudet har fremdeles ansvaret for å behandle klagesaker etter diskrimineringsloven om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk [3]. I denne fagoppsummeringen fremheves flere utfordringer og uavklarte spørsmål for LHBTI-personer. Dette er problemstillinger ombudet vil fortsette å arbeide med i årene som kommer.

1.1 Formålet med fagoppsummeringen

Formålet med denne oppsummeringen er å gi en oversikt over diskrimineringsvernet når det gjelder seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Dette har vi gjort ved å gjennomgå diskrimineringslovverket i lys av internasjonale konvensjoner vi er forpliktet av, internasjonal og norsk rettspraksis, samt praksis fra Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Vi omtaler både saker vi har behandlet før og etter at diskrimineringsloven om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk trådte i kraft i 2014. Målet med oppsummeringen er derfor å gi et godt bilde over gjeldende rett etter diskrimineringsloven om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Siden SKK-loven trådte i kraft har ombudet mottatt 26 klagesaker. Dette utgjør en beskjeden andel av klagesakene ombudet behandler totalt. Klagesakene til ombudet etter SKK-loven, og utfallet av disse kan derfor ikke ennå brukes som en målestokk på hvor, og i hvilket omfang diskriminering av LHBTI-personer skjer. Informasjonen om gjeldende rett, som kommer frem av denne oppsummeringen, må i tilfelle underbygges med funn fra forskning på LHBTI-feltet.

Ombudet mottar i tillegg til klagesakene, en rekke saker på veiledningsnivå, der enkeltpersoner, organisasjoner og arbeidsgivere ønsker veiledning om diskrimineringsvernet og betydningen for deres sak. Klagesakene gir, i større grad enn veiledningssakene, uttrykk for de rettslige vurderingene av betydning for LHBTI-personer. Veiledningssakene gir imidlertid et bedre bilde av aktuelle problemstillinger som rører seg på feltet, og innenfor et bredere spekter enn klagesakene. Det er langt flere veiledningssaker enn klagesaker. Av kapasitets- og plasshensyn er imidlertid veiledningssakene i liten grad omtalt i denne fagoppsummeringen. Ved en senere revidering og oppdatering av rapporten kan det bli aktuelt å ta inn omtale av aktuelle veiledningssaker.

Omtalen av ombudet- og nemndas klagesaker er en tilnærmet fullstendig gjennomgang av alle sakene som er behandlet fra 2007 og frem til i dag. I tillegg omtaler vi utvalgt praksis fra EU-domstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Omtalen av praksis fra EU-domstolen og EMD er ikke uttømmende, og gir ikke en fullstendig oversikt over rettstilstanden.

1.2 Struktur

Innledningsvis i fagoppsummeringen presenteres det nasjonale diskrimineringsvernet for LHBTI-personer, og vi gjør en gjennomgang av hva diskriminering er. Deretter omtales andre relevante rettskilder, som internasjonale konvensjoner. Forbudet mot trakassering presenteres i et eget kapittel. Hoveddelen av oppsummeringen er omtalen av konkrete spørsmål etter ulike samfunnsområder. Ombudet- og nemndas saker, og annen rettspraksis er sortert under disse områdene. På denne måten kan fagoppsummeringen brukes som et oppslagsverk der relevante rettskilder er presentert under de ulike samfunnsområdene.

1.3 Nærmere om begrepsbruk

I diskrimineringsloven om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (SKK-loven) er de beskyttede diskrimineringsgrunnlagene seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. I denne fagoppsummeringen er det likevel også behov for å omtale personene som er omfattet av diskrimineringsgrunnlagene, så som for eksempel homofile, lesbiske, LHBTI-personer eller transpersoner [4]. På LHBTI-området er det ikke nødvendigvis en unison oppfatning av rett begrepsbruk, og ikke alle er komfortable med de ulike begreper. Dette gjelder særlig benevnelsen transpersoner.

Forarbeidene til loven bruker begrepet transpersoner, og viser til at det er et samlebegrep for ulike personer. Transpersoner kan ikke karakteriseres som én gruppe, fordi de er ulike, og oppfatter seg selv ulikt. I forarbeidene blir en bred forståelse av transpersoner lagt til grunn, slik det er brukt både nasjonalt og internasjonalt [5]. Også ombudet bruker begrepet transpersoner som en samlebetegnelse i flere sammenhenger i denne fagoppsummeringen. Begrunnelsen er at det er dette begrepet som har blitt etablert som et kjent begrep, og brukes av flere av LHBTI-organisasjonene, nasjonalt og internasjonalt, og av myndighetene i politikkutforming på feltet. Vi kjenner likevel godt til at flere grupper ikke er komfortable med begrepet transperson, ikke ønsker å bruke det, og ikke identifiserer seg som transpersoner. Det er en utfordring å finne begreper som alle kan identifisere seg med. Det er imidlertid viktig å understreke at hvilke begreper en person identifiserer seg med, ikke har betydning for diskrimineringsvernet, se nærmere under omtalen av grunnlagene. I behandlingen av enkeltsaker hos ombudet, bestreber vi oss på å bruke begreper som personen det gjelder identifiserer seg med. Når vi likevel omtaler flere ulike personer i denne fagoppsummeringen, bruker vi flere steder begrepet i transpersoner av de ovennevnte grunnene. I enkelte av sakene vi omtaler i fagoppsummeringen som ble behandlet før SKK-loven trådte i kraft, var det avgjørende for saken om klageren(e) hadde diagnosen transseksuell, eller at de var under, eller skulle starte kjønnsbekreftende behandling. Noen steder vil vi derfor også bruke begrepet transseksuell.

Diskrimineringsloven om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk omtales flere steder i sin fulle tittel. Den har også den offisielle korttittelen «Diskrimineringsloven om seksuell orientering». Vi omtaler også loven med den uoffisielle korttittelen, SKK-loven i denne fagoppsummeringen.

[1] ILGA-Europe, Annual Review of the Human Rights Situation of Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex People in Europe 2017: http://www.ilga-europe.org/sites/default/files/Attachments/annual_review_2017_online.pdf

[2] Se tiltakene i Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (2017-2020).

[3] Stortinget har fattet vedtak om å endre diskrimineringsombudsloven. I framtiden vil klagesaker behandles av Diskrimineringsnemnda, se Prop. 80 L (2016-2017).

[4] Samlebetegnelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner.

[5] Prop. 88 L (2012.2013) s. 110.