Om konvensjonen
FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1965. Den forkortes CERD på engelsk. Norge ratifiserte konvensjonen i 1970 og forpliktet seg dermed til å følge den. I 2005 ble den tatt inn i norsk lovgivning gjennom diskrimineringsloven. Denne loven ble erstattet i 2018 av likestillings- og diskrimineringsloven som også har tatt inn konvensjonen.
Konvensjonen slår fast at alle har de samme menneskerettighetene uavhengig av rase, hudfarge, avstamning eller opprinnelse. Stater som har ratifisert konvensjonen skal sørge for at ingen blir diskriminert eller utsatt for fordommer eller hat på grunn av dette, og skal fremme forståelse mellom grupper. CERD definerer rasediskriminering som:
«(…) enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse hvis formål eller virkning er å oppheve eller begrense anerkjennelsen av, nytelsen eller utøvelsen på like fot av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller hvilket som helst annet område av det offentlige liv».
Rapportering til FN
Norge må rapportere jevnlig til FNs rasediskrimineringekomité om status for arbeidet med å oppfylle konvensjonen, og myndighetene sender dem en rapport hvert fjerde år. Likestillings- og diskrimineringsombudet fører tilsyn med om norsk lov og forvaltningspraksis stemmer overens med konvensjonen og sender en tilsynsrapport til komiteen også hvert fjerde år.
Det er i tillegg mulig for organisasjoner å sende egne rapporter. Basert på rapportene fra staten, ombudet og organisasjoner gjennomfører FN-komiteen en muntlig utspørring av norske myndigheter før de gir skriftlige kommentarer og anbefalinger til tiltak der komiteen mener at myndighetene bør endre norsk lov eller forvaltningspraksis for å oppfylle konvensjonen.
FNs generelle anbefalinger
Ombudet melder fra til norske myndigheter når de ikke oppfyller eller bryter konvensjonen, og gir råd om hva de kan gjøre for å oppfylle den.
I tillegg til å behandle rapporter fra enkeltland, gir FNs rasediskrimineringskomité ut uttalelser om ulike temaer, såkalte «general recommendations».
Konvensjonen er et dynamisk regelverk og komiteen kommer derfor ved behov med kommentarer som redegjør for komiteens forståelse av ulike artikler eller viktige temaer. Uttalelsene fra komiteen er ikke juridisk bindende, men gir et viktig bidrag ved tolkningen av konvensjonen.
Individklager
Norge har siden 1976 akseptert at Rasediskrimineringskomiteen kan behandle klager fra enkeltpersoner og grupper som mener at staten ikke oppfyller eller bryter med deres rettigheter i konvensjonen. Dette kalles individklager. Saken må være prøvd for alle instanser i norske domstoler før komiteen kan vurdere den.
FN-komiteen har også anledning til å starte undersøkelser på eget initiativ der det foreligger en mistanke om alvorlige eller systematiske brudd på rettighetene.