Kvinner får nye rettigheter innen arbeidsliv og utdanning, og blir myndige. Menn og kvinner får like rettigheter til å drive håndverk. Kvinner får samme rett til skolegang og studier som menn, men kvinner med embetseksamen får ikke adgang til de embeter de er utdannet for. Kvinner får samme myndighetsalder som menn og lik rett til arv. Gifte kvinner får myndighetsstatus og rett til særeie.

1839 Adgang til å bli håndverksmester blir gitt til

«Svagelige Kvinner over 40 aar,
som ikke kunde ernære sig på anden maade».
1842

Det blir gitt handelsrett til alle uforsørgede kvinner

«Enker, til Koner der lever atskilt fra sine Mænd og til ugifte
Fruentimmer, der ere myndig ifølge Kongelig Bevilgning».

1845

Ugifte kvinner over 25 år får samme myndighet
som mindreårige mannspersoner.

1854

Sønner og døtre får samme arverett. Før arvet brødre dobbelt så
mye som søstrene sine.

1856

Josephine Thrane er Norges første kvinnelige avisredaktør, i Arbeider-Foreningernes Blad.

1858 Telefon- og telegrafetaten blir åpnet for kvinner, som første offentlige etat.
1860 Kvinner får være lærere i folkeskolen på landsbygda. I 1869 får de den samme retten i byene.
1863 Ugifte kvinner over 25 år får samme myndighet som voksne menn,
men mister den dersom de gifter seg.
1866 Kvinner får samme rett til å drive håndverk som menn.
1869

Ugifte kvinner får samme myndighetsalder som menn, 21 år.

1874

Charlotte Lund tar middelskoleeksamen i Stavanger og to år etter uttaler departementet at

«Intet antages at være til hinder
for at unge Piger tar Middelskoleeksamen».

1875 - Den Kvinnelige industriskole åpnes i Christiania.
1882

Cecilie Thoresen blir den første kvinnelige student. Kvinner får rett til å ta artium.

1884 Kvinner får rett til å studere og avlegge eksamen ved alle fakulteter ved landets eneste universitet i Oslo. Etter endt utdanning kan kvinner åpne praksis som leger og tannleger. For øvrig har de ikke adgang til de embeter de er utdannet for.

Norsk Kvinnesaksforening blir stiftet med Gina Krog som leder.
1885 Ragna Nielsen oppretter den første fellesskolen for jenter og gutter.
1888 Ny ekteskapslov gjør gifte kvinner myndige og gir dem rett til særeie.
1889 Kvinner får adgang til skolestyret. Jentene får for første gang være med i 17. mai-toget i Oslo.

Fyrstikkarbeiderskene var blant de første i Norge til å ta streikevåpenet i bruk.
1895 Kvinner får stemme i kommunene for første gang. Temaet var brennevinssalg.
1898 Landskvinnestemmerettsforeningen stiftes med Fredrikke Marie Quam som leder.
«Ærede repræsentanter!
Denne dag, den 17 de mars 1911, vil bli en merkedag i vort lands historie, fordi det i dag er første gang, en kvinde fremmøter her i Stortinget som en av dets repræsentanter – en begivenhet, som utvilsomt vil vække opmerksomhet viden om».

Slik blir den første kvinnen ønsket velkommen av stortingspresident Magnus Halvorsen. Utenfor stortingsbygningen er det en stor folkemengde som ikke har fått plass på det overfylte publikumsgalleriet for å overvære begivenheten.