Kvinner får allmenn stemmerett, rett til selvbestemt abort og rett til å avtjene verneplikt. Likestillingsloven trer i kraft, og Likestillingsombudet blir opprettet som første i verden i 1979. Like rettigheter for menn og kvinner i arbeid og utdanning innføres.

Begge foreldre får likt omsorgsansvar. Barns selv- og medbestemmelsesrett styrkes. Ektefelle kan kreve separasjon uten grunn og uten samtykke fra den andre ektefellen.

Fødselspermisjon 42 uker innføres, herav fire uker til fedrene. Lovfestet beskyttelse mot seksuell trakassering, og offentlige tiltak for å forhindre vold mot kvinner.

Kvinner får adgang til alle politiske verv, og Gro Harlem Brundtland blir Norges første kvinnelige statsminister. Krav om minst 40 prosents representasjon av begge kjønn i offentlige utvalg.

1900 Kvinner får adgang til fattigstyret i kommunene.
1901 Kvinner får begrenset stemmerett og valgbarhet i kommunene.

1906 Adjunkt Mathilde Schjødt utnevnes til første kvinnelige embetsmann.

Norges første kvinnelige matematiker Mary Ann Elizabeth (Betzy) Stephansen blir tilsatt ved Norges Landbrukshøgskole.
1907 Kvinner får inntektsbegrenset stemmerett ved stortingsvalg.
1910 Den første samiske kvinneforeningen på norsk side, Brurskanken samiske kvindeforening, blir grunnlagt av Elsa Laula Renberg (1877–1931). Forening og Renberg er sentrale aktører bak det første møtet for både nord- og sørsamer i Trondheim 6.–9. februar 1917. Dette møtet er bakgrunnen for at 6. februar er blitt samisk nasjonaldag. Kvinner får alminnelig kommunal stemmerett.
1911 Anna Rogstad tar plass i Stortinget som første kvinne. Hun blir valgt til vararepresentant.
1912 En lov gir kvinner adgang til de fleste embeter. Unntatt er de geistlige, diplomatiske og militære embeter og statsrådsembetene.

Kristine Bonnevie blir første kvinnelige professor ved Universitetet i Oslo.
1913 Kvinner får alminnelig statsborgerlig stemmerett.
1915 De Castbergske barnelover gir alle barn samme rettslige stilling enten foreldrene er gift eller ikke.
1920 «I Kvinner være eders Mænd underdanige» blir tatt ut av vielsesritualet i 1920.
1921 Karen Platou blir første valgte kvinnelige representant med fast plass på Stortinget.
1922 Kvinner får adgang til å bli statsråder.
1924 Første mødrehygienekontor opprettes i Oslo av Katti Anker Møller.
1925 Åsa Helgesen i Utsira kommune blir første kvinnelige ordfører. Kommune styret består av 11 kvinner og en mann.
1927 Ny ekteskapslov sidestiller mann og hustru økonomisk og rettslig.
1936 Arbeidervernloven gir kvinner rett til å ha fri fra arbeid seks uker før og seks uker etter fødsel og bestemmer at de kan kreve å få sitt arbeid tilbake etter fødselspermisjonen.
1937 En lov om pliktig underholdningsbidrag til ektefelle ved skilsmisse vedtas.
1938 Kvinner får samme rett som menn til alle embeter, unntatt de geistlige som er avhengig av menighets - rådetssamtykke.

Norgesmesterskapet i håndball for kvinner blir arrangert for første gang. Kvinnene får både NM og sin første landskamp før tilsvarende mesterskap blir arrangert for menn.
1939 Høyesterett slår fast ved dom at ekteskap ikke er oppsigelsesgrunn i arbeidslivet. (Kvinners rett til lønnet arbeid ble sterkt kritisert i årene med høy arbeidsledighet.)
1945 Kirsten Hansteen, fra Norges Kommunistiske Parti, blir første kvinne i en regjering, som konsultativ statsråd for fange- og flyktningsforsorg i Samlingsregjeringen.

Claudia Olsen fra Høyre blir første kvinnelige leder av en stortingskomite, helsekomiteen.
1948 Aaslaug Aasland blir sosialminister og den første kvinne som styrer et departement.
1949 Edith Carlmar blir landets første kvinnelige filmregissør.
1950 Lov om statsborgerskap endres. Kvinner beholder sitt statsborgerskap dersom de gifter seg med en utlending. Barn av norsk mor og utenlandsk far får farens statsborgerskap.
1952 Kvinner får full adgang til geistlige embeter.
1954 Første ski-NM for kvinner.
1956 Særloven om kvinners adgang til embeter oppheves.

Departementet for familie- og forbrukersaker blir opprettet.
1959 Lov om særskilt ligning av ektefeller på visse vilkår vedtas.

Norge ratifiserer ILO-konvensjon nr. 100 om likelønn. Likelønnsrådet opprettes.

Lov om Folkeskolen 10. april 1959 er den første fellesloven for skolene i byene og på landet. Den åpnet for forsøk med niårig grunnskole. Jenter og gutter i skolepliktig alder skal ha samme undervisning og pensum.
1961

LO (Landsorganisasjonen i Norge) og N.A.F (Norsk Arbeidsgiverforening) vedtar en rammeavtale for gjennomføring av likelønn.

Første kvinnelige sogneprest, Ingrid Bjerkås, ordineres.

Magnhild Hagelia fra Arbeiderpartiet blir første kvinnelige varapresident i Norges nasjonalforsamling (i Lagtinget).

1964 Ny navnelov innføres. Kvinner får anledning til å beholde etternavnet sitt ved inngåelse av ekteskap. Barnet får farens slektsnavn.
1965

Aase Lionæs fra Arbeiderpartiet blir første kvinnelige visepresident i Norges nasjonalforsamling (i Lagtinget).

For første gang er det to kvinner i regjeringen: Elisabeth Schweigaard Selmer fra Høyre er Norges første kvinnelige justisminister og Elsa Skjerven fra Kristelig Folkeparti er familieog forbrukerminister.

1966 Folketrygdloven innføres. Den gir bedre rettigheter til enslige mødre.
1968 Lilly Helen Bølviken blir første kvinnelige høysterettsdommer.
1971 Midlertidig lov om fraskilte og separerte innføres. Loven består i omlag ti år inntil den blir innarbeidet i folketrygdloven.

Mønsterplanen for grunnskolen slår fast at det skal arbeides aktivt for likestilling.

«Kvinnekupp» i kommunestyrene gir kvinnelig flertall i tre kommuner; Asker, Oslo og Trondheim.

Første uoffisielle norgesmesterskap i kvinnefotball blir arrangert av Dagbladet og Frigg på Norges idrettshøgskole.
1972 Likestillingsrådet opprettes og erstatter Likelønnsrådet. Mandatet utvides til å gjelde reell likestilling mellom menn og kvinner på alle samfunnsområder.

Først i 1975 får kvinner adgang til å delta i Holmenkollstafetten. Vinnerlaget er Tyrving, og her ser vi Gerd von der Lippe som titter frem midt i første rekke på bildet. Men dette er likevel ikke første gang hun deltok! Tre år tidligere, i 1972, løp hun og Ingrid Ellingsen under falske navn på universitetslaget «Pedistene». Gerd von der Lippe stilte til start som «Øyvind Foss». De to ble utstengt fra en uttakingskonkurranse til landslaget som straff for dette.
1973 Idrettsaksjonen -73 blir dannet med «Idrett for alle og like muligheter for begge kjønn og alle aldersgrupper» som et hovedkrav. Likestilling mellom kjønnene kommer på Arbeiderpartiets program.

Torild Skard fra SV blir første kvinnelige president i Norges nasjonalforsamling (i Lagtinget).
1974 Odelsloven endres. Gutter og jenter stiller likt i odelsrekkefølgen.
1975 Barnehageloven innføres. Kommunene blir pålagt å utarbeide utbyggingsprogram.

Berit Ås blir den første partilederen i Sosialistisk Venstreparti.

Arrangøren av Holmenkollstafetten, idrettsklubben Tjalve, sier ja til at kvinner får delta i stafetten.
1976 Tinget i Norges Fotballforbund sier ja til organisert fotball for kvinner.
1977 Arbeidsmiljøloven gir utvidede rettigheter ved svangeskapspermisjon. Folketrygdloven endres slik at lønnet svangerskapspermisjon gis i 18 uker (tidligere 12 uker).

Familie- og likestillingsavdelingen opprettes i Forbruker- og administrasjonsdepartementet.

Norges forskningsråd oppretter Sekretariatet for kvinneforskning.

Kvinner får adgang til å gjennomføre vanlig befalsutdanning.
1978 Lov om selvbestemt abort vedtas 30. mai 1978.

Lov om likestilling mellom kjønnene blir vedtatt 9. juni 1978.

Første NM i fotball for kvinner.
1979 Likestillingsloven trer i kraft. Likestillingsombudet blir opprettet, som det første i verden. Eva Kolstad er det første likestillingsombudet. Klagenemnda for likestilling blir opprettet. Bestemmelse i markedsføringloven mot kjønnsdiskriminerende reklame vedtas.

Lov om statsborgerskap endres; barn av norsk mor og utenlandsk far får norsk statsborgerskap.
1980 Endringer i navneloven: barnet får automatisk morens slektsnavn hvis det ikke blir sendt melding om annet innen seks måneder til Folkeregisteret.
1981 Gro Harlem Bruntland blir Norges første kvinnelige statsminister. Ny kvinnerekord i regjeringen med tre statsråder og statsminister. Samme år velges Harlem Brundtland til leder i Arbeiderpartiet, som første kvinne.

Likestillingsloven får ny bestemmelse (§21) om representasjon av begge kjønn i offentlige utvalg, styrer, råd og nemnder.
1982 ILO-rekommandasjon nr. 165 og konvensjon nr. 156: «Like muligheter og lik behandling av kvinner og menn i arbeidslivet: Arbeidstakere med familieforpliktelser », ratifiseres av Stortinget.

Likestillingsavtaler går inn i Hovedavtalen mellom LO og N.A.F. og i avtaleverket mellom staten/hovedsammenslutningene og Norsk Lærerlag.

Ny lov om barn og foreldre trer i kraft. Loven slår fast foreldrenes like omsorgsansvar og barnas selvog medbestemmelsesrett styrkes.
1983 Stortinget vedtar at kvinner får adgang til å avtjene verneplikt.

Arbeiderpartiets landsmøte vedtar regel om 40 prosent kvinner i alle utvalg og råd i partiet. Regelen skal også gjelde ved regjeringsdannelser.

Grete Waitz vinner friidrettshistoriens første VM-gull i maraton i Helsingfors.
1984 Stortinget vedtar å innføre full yrkesmessig likestilling mellom kvinner og menn i Forsvaret.
1985 Det innføres lik lavalder i sjømannsloven.
1986 Stortinget vedtar ny handlings plan for likestilling. (St.meld. 69, 1984–85). Gro Harlem Brundtland oppnevner en regjering der 44 prosent av statsrådene er kvinner. Siden den gang har kvinneandelen i norske regjeringer ikke vært under 40 prosent.
1987 Fødselspermisjonen utvides fra 18 til 42 uker.

Alle departementer forbereder sin egen handlingsplan for å fremme likestilling.
1988 § 21 i Likestillingsloven skjerpes, slik at det i offentlige utvalg mv. skal være minst 40 prosent av hvert kjønn.
1990 Grunnloven endres slik at kvinner gis lik arverett til Norges trone – med virkning for de som er født etter 1990.

Mette Grøtteland blir Norges første kvinnelige jagerflyger. 
1991 Ny lov om ekteskap innføres. Den ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet kan kreve separasjon uten samtykke fra den andre ektefellen og uten å henvise til særskilt grunn.

Kaci Kullmann Five blir den første kvinnelige partilederen i Høyre.

Anne Enger Lahnstein blir den første kvinnelige partilederen i Senterpartiet.
1992 Omsorgsarbeid for barn under sju år gir inntil tre pensjonspoeng i året.

Lucy Smith blir første kvinnelige universitetsrektor ved Universitetet i Oslo.
1993 Kirsti Kolle Grøndahl fra Arbeiderpartiet, blir Norges første kvinnelige stortingspresident.

Rosemarie Køhn innsettes som første kvinnelige biskop.

Flere kvinner (51 %) enn menn avlegger embetseksamen ved universitetene.

Fedrekvote innføres: fire uker av fødselspermisjonen forbeholdes fedrene.

Tidskontoordning innføres og gir adgang til forlenget uttak av fødselsog adopsjonspenger i kombinasjon med delvis gjenopptakelse av arbeidet.

Ny kommunelov skjerper kravet om at det i kommunale utvalg m.v. skal være minst 40 prosent av hvert kjønn.
1994 Lovfestet beskyttelse i arbeidsmiljøloven mot trakassering, også seksuell trakassering, innføres.

Liv Arnesen blir første kvinne i verden som går alene på ski til Sydpolen.

«De fleste mål kan nås bare motivene er ekte og sterke nok.»
Liv Arnesen, Sydpolen julaften 1994.
1995 Retten til ubetalt foreldrepermisjon utvides fra ett til tre år.

Solveig Krey er verdens første kvinnelige ubåtsjef.

Valgerd Svarstad Haugland blir første kvinnelige partileder i Kristelig Folkeparti.
1996 Regjeringen setter i verk tiltak for å forhindre vold mot kvinner, blant annet ved å gi utsatte kvinner voldsalarmer.

Nita Kapoor blir politisk rådgiver i Kulturdepartementet og er første kvinne med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i den politiske toppledelsen.
1997 Likestillingssenteret opprettes og erstatter Likestillingsrådet.
1999 Berit Ovesen er Norges første kvinnelige oberst.

Eldbjørg Løwer, Venstre, blir første kvinnelige statsråd i Forsvarsdepartementet.

Rubina Rana, Arbeiderpartipolitiker født i Pakistan, blir første ikke-vestlige innvandrer og muslim som leder hovedstadens 17. mai-komité og dermed landets største 17. mai-tog.