Hannes presentasjon av rapporten

Dette er en skriftlig gjengivelse av hovedpoengene i likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøms presentasjon av ombudets CEDAW-rapport 2017.

Likestillings- og diskrimineringsombudet rapporterer til FN om hvordan Norge etterlever sine forpliktelser etter FN-konvensjonen om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner (kvinnekonvensjonen/CEDAW). Ombudet har et lovfestet ansvar for å føre tilsyn med om norsk lov, politikk og forvaltningspraksis er i samsvar med CEDAW.

Norge er anerkjent som et ledende land på kjønnslikestilling. Faren ved å ha oppnådd gode resultater generelt, er at man ikke tar tilstrekkelig tak i de gjenværende utfordringene og problemene som måtte foreligge.

Ombudet er i sin rapport særlig opptatt av å løfte to utviklingstrekk som går i feil retning: At forventingene og forståelsen av kjønnsrollene fortsatt er tradisjonelle og trange, og slik fortsatt følger stereotypisk tankegang og handlingsmønster. Dette bidrar blant annet til å begrense jenter og gutters valgmuligheter, noe vi ser i valg av utdanning, arbeid og organisering av omsorgsoppgaver i familien, med mer.

Ombudet har også særlig fokus på digitale og sosiale medier som en voksende arena for trakassering og overgrep mot jenter og kvinner.

Et tredje forhold i rapporten handler om å sikre likestillingshensyn. Ombudet mener å se en tendens til at likestillingshensyn viker når det utformes ny politikk, lovforslag og forvaltningspraksis ved at det skjer en kjønnsnøytralisering som ikke tar hensyn til ulikestilling mellom kvinner og menn.

Et aktuelt eksempel er forslaget til ny diskrimineringslov, som regjeringen la frem i fjor, der formålsparagrafen fra likestillingsloven om særlig å bedre kvinners stilling er tatt bort. Et annet eksempel er at arbeidsgiveres redegjørelsesplikt er foreslått fjernet.

Flere områder som blir omtalt i ombudets rapport er dessverre gjengangere, som fortsatt vil prege ombudets strategiske arbeid de neste årene. Disse er:

  • Seksuell trakassering: Gjennom ombudets sakstilfang, blant annet fra politi- og brannvesen, og i nylig fremlagt dokumentasjon, blant annet fra hotell- og restaurantbransjen, fremgår det at mange, og særlig unge jenter, utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet og kommentarer knyttet til utseende og kropp i yrkeslivet.
  • Vold i nære relasjoner: Ombudet har i flere år samarbeidet med Krisesentersekretariatet om kampanjen Taushet Tar Liv. Den siste kampanjen handler om å få frem at byrden etter overgrep og vold må bæres av overgriperne, ikke de utsatte. Nesten tusen kvinner og barn i Norge er i dag på flukt fra voldelige menn, og lever i konstant frykt, der de må gjemmer seg mens mennene går fri. Det er helt nødvendig å få på plass et krisesentertilbud som er åpent og tilgjengelig for alle, over hele landet.
  • Seksualisert vold og voldtekt: Det er fortsatt et behov for å følge opp det FN-komitèen selv tok opp i siste rapport om at, blant annet, forutinntatte holdninger fører til at relativt få anmelder voldtekt og at svært få anmeldelser ender med fellende dom.
  • Prostitusjon og menneskehandel: Ombudet er opptatt av oppfyllelsen av intensjonen i sexkjøpsloven, samt få på plass effektive virkemidler for å beskytte kvinner mot menneskehandel.

På disse områdene har ombudet blant andre følgende anbefalinger:

  • Det må opprettes et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering. Slike saker er i dag henvist til domstolen, i motsetning til andre diskrimineringssaker hvor ombudet og likestillings- og diskrimineringsnemnda har kompetanse. Nesten ingen slike saker bringes i dag for inn for domstolen.
  • Arbeidet mot seksuell trakassering tas inn i HMS-bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og i HMS-arbeidet ellers.
  • En helhetlig og koordinert innsats mot vold i nære relasjoner, som sikrer forebyggende arbeid og assistanse over hele landet.
  • Den, av justisministeren, bebudede ekspertgruppe om partnerdrap bør etableres snarest mulig.
  • Ordningen med omvendt voldsalarm brukes lite og bruken må derfor utvides.
  • Et relevant og godt tilbud til de som utøver vold, basert på kunnskap om hvem som utover vold og motivene bak volden, må komme på plass. Sammenhengen mellom rus og partnervold mot unge jenter er nylig dokumentert. Dette må følges opp med konkrete tiltak.
  • Politiet må være i stand til å utøve effektiv beskyttelse gjennom utbygging av familievoldskoordinatorer og SARA i alle politidistrikter (SARA-prosjektet gir politiet et risikovurderingsverktøy for en individuell og systematisk tilnærming i partnervoldssaker), samt bygge ned terskelen for å anmelde vold i nære relasjoner.
  • I forhold til seksualisert vold og voldtekt er det nødvendig å sikre godt og gjennomgående arbeid i hele straffesakspleien. Dette forutsetter tilstrekkelig ressurser til godt etterforskningsarbeid og sikring av bevis, noe som igjen kan føre til flere domfellelser. I tråd med tidligere anbefaling fra CEDAW belyses også behovet for mer kunnskap og kompetanseheving om voldtekt i alle ledd i rettspleien.
  • Et enhetlig nasjonalt system for identifisering og oppfølging av mulige ofre for menneskehandel må sikres, samt retningslinjer for hvilken informasjon mulige ofre for menneskehandel har behov for.
  • Arbeidet mot menneskehandel må prioriteres i alle relevante etater.

Likestillingsutfordringene i arbeidslivet er et sentralt område i rapporten. Norge har en av verdens høyeste yrkesdeltakelser for kvinner, men kvinner er å finne særlig innenfor service- og omsorgsyrkene, de har redusert arbeidstid, og de tjener gjennomgående mindre enn menn. Også korrigert for at de jobber mindre. Disse forholdene er alvorlige og har sin bakgrunn i underliggende ulikestilling mellom kjønnene.

Blant ombudets viktigste anbefalinger er:

  • Å sikre at arbeidsgivere jobber systematisk og dokumenterbart med likestilling på arbeidsplassen.
  • På alle ledelsesnivåer må det arbeide systematisk med å rekruttere kvinner til ledende stilinger, herunder sørge for at lønnsgapet mellom kvinner og menn utjevnes.
  • Å lovfeste et pålegg om at arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud skal gjennomføre opplæring i hvordan jobbe for å fremme likestilling og hindre diskriminering og trakassering på arbeidsplassen.
  • Å ta initiativ til et forpliktende trepartssamarbeid, der staten finansierer utviklingsprosjekter og sikrer at gode resultater og erfaringer spres på en hensiktsmessig måte til hele arbeidslivet. Herunder følge opp Stortingets vedtak om likelønnssatsning i samarbeid med partene i arbeidslivet.
  • Å sørge for at den tidligere fortrinnsretten for deltidsansatte blir reell.

Det må også legges til rette for relevant og arbeidsrettet språkopplæring, samt kompetanseheving der det er nødvendig, slik at innvandrerkvinner har mulighet for faste, hele stillinger og sørge for å gjøre det mulig å kombinere muligheten for utbytte av deltakelse i introduksjonsprogrammet med det å være gravid og å ha omsorg for små barn. Det bør også innføres ordninger som motiverer til likere fordeling av omsorgsansvaret mellom foreldrene der en eller begge er i introduksjonsprogrammet.

Med fremveksten av digitale og sosiale medier har man fått nye arenaer for å utøve trakassering og overgrep mot kvinner.

Dette er en bred og sammensatt problemstilling hvor ombudets hovedagenda er å få frem behovet for oppmerksomhet, kunnskap og relevant innsats.

Regjeringen la nylig frem en strategi for hatefulle ytringer. De hatefulle ytringene, som ofte skjer digitalt, kan i sin natur omfatte både straffbare ytringer og lovlige ytringer som er vernet av ytringsfriheten. Ombudet ønsker ikke å utvide området for ytringer som er straffbare, men at de straffbare hatefulle ytringene faktisk forfølges av politi og påtalemyndighet. Ombudet er også bekymret for konsekvensen av de lovlige hatefulle ytringene fordi undersøkelser viser at disse kan oppfattes som sterk belastende og bidra til å holde kvinner borte fra den offentlige debatten.

I tillegg til hatefulle ytringer omtaler rapporten såkalt «digital trakassering og vold». Dette er sammensatt begrep og omfatter blant annet spredning av nakenbilder, hevnporno, digital forfølgelse, kollektiv trakassering, trusler og tvang, med mer. Ved å bruke betegnelsen digital trakassering og vold ønsker vi å få frem hvor alvorlig disse handlingene kan være innholdsmessig, og hvilke skadelige konsekvenser de kan ha. Skadevirkningene av digital vold kan være like omfattende og alvorlige som ved fysisk vold.

Ombudet mener det er nødvendig å identifisere eventuelle mangler ved det juridiske vernet som svekker rettsikkerheten til kvinner som utsettes for kjønnsbasert digital vold.

Det er også viktig at politi og påtalemyndigheten har kunnskap og ressurser til å følge opp det strafferettslige i arbeidet med digital trakassering og vold for å få oversikt og kontroll med utviklingen.

Ombudets anbefaler å ha en systematisk innsats for å avdekke, kartlegge og bekjempe ulike former for digital trakassering og vold, og å se dette i sammenheng med annet arbeid mot vold mot kvinner.