Reglene for ventestønad og foreldrepermisjon er diskriminerende

Klager var en kvinne som hadde fått avslag på søknad om ventestønad. Avslaget ble begrunnet med at det er et vilkår for ventestønad at vedkommende har vært i arbeid minst 36 mnd av de siste fire årene før dagpengerperioden tok til. Hun fikk ikke medregnet den tiden hun hadde vært i foreldrepermisjon som arbeid, da hele permisjonen var innenfor 12 mnd.

Etter forskrift om arbeidsmarkedstiltak § 10-2 nr 3 er det vilkår om at vedkommende har vært i arbeid i minst 36 mnd av de siste fire årene før dagpengerperioden tok til. Likestilt med arbeid er avtjening av verneplikt og permisjon ved fødsel og adopsjon utover 12 mnd. Permisjon innenfor 12 mnd regnes ikke med. Spørsmålet var om dette er i strid med likestillingslovens forbud mot forskjellsbehandling av kvinner og menn.

Ombudet ba direktoratet om å redegjøre for regelverket. Direktoratet viste til lovgivers intensjon at ytelsen forutsetter omfattende og langvarig tilknytning til arbeidslivet. Derfor ble det tatt inn vilkår om at arbeidssøker må ha vært i arbeid i minst 36 mnd av de siste 4 årene. Ledige som har hatt foreldrepermisjon av 12 mnd varighet eller avtjent verneplikt i 12 mnd, vil likevel få en ventestønad, ved at det innenfor en periode på 4 år vil være plass til en permisjon på 12 mnd, gitt at en har arbeidet de resterende 36 mnd.

Ombudet uttalte at det fremdeles er flest kvinner som tar hoveddelen av foreldrepermisjonen. Fradrag for foreldrepermisjon ved beregningen av arbeid for rett til ventestønad vil dermed særlig påvirke kvinners rettigheter i forhold til rett til ventestønad. Slikt fradag kan medføre at kvinner ikke vil oppfylle vilkårene for rett til ventestønad selv om de har stått i et ansettelsesforhold hele den relevante 4-årsperioden. Dette vil f. eks kunne være tilfelle dersom de har fått mer enn ett barn i perioden. Også ved kombinasjon av foreldrepermisjon og delvis ledighet vil kvinner komme dårligere ut enn menn med en slik regel. Dette fradrag av foreldrepermisjon utgjør derfor en negativ forskjellsbehandling.

Verneplikten regnes videre ikke med i beregningen av arbeid. Dette vil i særlig grad ramme menn. Ombudet viste til at dersom fradrag for foreldrepermisjon virker diskriminerende overfor kvinner, repareres ikke dette ved at det også gjøres fradrag som først og fremst rammer menn. Ombudet refererte også til at bestemmelsen innebærer at også menn kan falle utenfor rett til ventestønad hvis de tar ut fedrekvoten på fem uker. Disse vil da komme dårligere ut på grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter forbeholdt det ene kjønn, hvilket er ulovlig forskjellsbehandling.

Konklusjon

Ombudet fant at forskrift om arbeidsmarkedstiltak § 10-2 nr. 3 er i strid med likestillingslovens forbud mot forskjellsbehandling av kvinner og menn. Ombudet anmodet om en tilbakemelding fra direktoratet.

Diskrimineringsgrunnlag: Kjønn.
Saksnummer: 06/46.
Lovanvendelse: Likestillingsloven § 3.