Spørsmål om diskriminering i barnevernssak – manglende språklig og kulturell tilrettelegging?

Spørsmålet var om Barne- og familietjenesten handlet i strid med diskrimineringslovens forbud mot indirekte diskriminering, ved å ikke tilrettelegge for en god kommunikasjon mellom foreldrene og barnevernet, eller ved å ikke ivareta barnas rettigheter til å beholde sin opprinnelige kulturelle identitet, språk og religion.

En mann klaget til ombudet i forbindelse med en barnevernssak. Han og barnas mor kommer fra Elfenbenskysten. Barne- og familietjenesten fattet vedtak om omsorgsovertakelse for deres tre barn.

Klager anfører at det har vært dårlig samarbeid mellom partene i saken. Han hevder at dette kan skyldes at han selv og barnas mor ikke kan godt nok norsk, og at Barne- og familietjenestens representanter ikke har kompetanse til å kommunisere med innvandrere. Klager hevdet dessuten at Barne- og familietjenesten ikke har tilrettelagt i tilstrekkelig grad for at barna skal motta opplæring i sitt eget språk mens de er i fosterhjem, og at de heller ikke har lagt til rette for at barna skal opprettholde kjennskap til sin egen kulturelle bakgrunn, om hjemlandet og sin religion.

Ombudet fant at Barne- og familietjenesten ikke handlet i strid med diskrimineringsloven.

Barne- og familietjenesten har benyttet tolk fra saken startet i 1997. Det er dermed forsøkt å tilrettelegge slik at språk ikke skulle stå i veien for kommunikasjonen under sakens gang. Barne- og familietjenesten i den aktuelle kommunen arrangerer dessuten kurs og konferanser for å skaffe seg kunnskap om andre lands kulturer.

Ombudet la derfor til grunn at Barne- og familietjenesten har iverksatt konkrete tiltak for bedre kommunikasjon og forståelse. Ombudet fant også at hensynet til barnas kulturelle identitet var ivaretatt, selv om klager ikke opplevde at det fungerte tilfredsstillende. Det var blant annet gitt tilbud om religionsopplæring og morsmålsopplæring til barna.

Diskrimineringsgrunnlag: etnisitet og språk.
Saksnummer: 06/1711
Lovanvendelse: diskrimineringsloven § 4