Videregående skole handlet ikke i strid med loven

Hennes fagforening mente at hun var best kvalifisert til flere stillinger, og at det måtte være fødselspermisjonen som hadde blitt vektlagt i hennes disfavør.

Ombudet konkluderte med at det ikke forelå opplysninger som tilsa at det hadde skjedd diskriminering, slik at bevisbyrden ikke gikk over på arbeidsgiver, jf likestillingsloven § 16. Forbudet mot kjønnsdiskriminering i likestillingsloven § 4 annet ledd, jf § 3 første ledd var ikke overtrådt. Ombudet fant heller ikke at skolen hadde gjort seg skyldig i ulovlig gjengjeldelse, jf § 3 femte ledd.

Ombudet uttalte blant annet at:
”Det første spørsmålet ombudet må ta stilling til, er om det foreligger opplysninger som gir grunn til å tro at A har blitt utsatt for forskjellsbehandling på grunn av fødselspermisjon, jf likestillingsloven § 16.

Det faktum at Utdanningsforbundet mener at hun var best kvalifisert, kan være en indikasjon på dette, men det er etter ombudets mening ikke tilstrekkelig til å oppfylle vilkåret i loven.

Ombudet viser her til at Utdanningsforbundet ikke foretar tilsetting, men avgir innstilling til den ansettende myndighet. Det er ingen opplysninger i saken som tilsier at Utdanningsforbundets mening uten videre skal tillegges større vekt enn de vurderinger som gjøres av den ansettende myndighet.

I denne forbindelse er det verdt å merke seg at det er flere avvik mellom Utdanningsforbundets rangering og det endelige resultatet. Vi viser for eksempel til at forbundet rangerte søkeren B foran C, mens C ble tilbudt stilling. Det er altså ikke bare i forhold til klageren A at forbundets rangering ikke ble tatt til følge. Dette underbygger det syn at man ikke uten videre kan legge forbundets rangering til grunn for kvalifikasjonsvurderingene.

Ombudet kan heller ikke se at A eller forbundet har gitt noen fyllestgjørende fremstilling av hvorfor man mener at hun er bedre kvalifisert enn de søkerne som ble vurdert som bedre enn henne.

Ombudet kan på denne bakgrunn ikke se at As kvalifikasjoner i seg selv gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering.

Spørsmålet er så om det foreligger andre opplysninger i saken som kan gi holdepunkter for at det har skjedd diskriminering.

A har vist til at skolen kjente til at hun var i permisjon, og ombudet legger dette til grunn som dokumentert. Det er imidlertid et faktum at hun til tross for skolens kjennskap til dette, ble tilbudt en stilling i den aktuelle ansettelsesprosessen – et vikariat som hun takket nei til.

Erfaringsmessig opplever arbeidsgivere det som et større problem å ansette personer som er i permisjon i vikariater og andre tidsbegrensede stillinger, enn i faste stillinger. Dette fordi fraværet vil utgjøre en relativt mye større del av en tidsbegrenset stilling. Etter vår mening har det derfor formodningen mot seg at skolen tilbød A et vikariat – til tross for at hun var i permisjon, men ikke tilbød henne fast stilling – fordi hun var i permisjon. Så langt ombudet kan se, foreligger det uansett ingen klare holdepunkter for at dette har skjedd. 

A har også påstått at rektor har sagt at de ønsket å ansette menn. Etter praksis fra håndhevingsorganene er ikke en påstand tilstrekkelig til at bevisbyrden går over på arbeidsgiver, med mindre andre opplysninger kan understøtte påstanden.

Ombudet viser her til at det var personer av begge kjønn som ble vurdert som bedre kvalifisert til stillingen enn A. Dette tyder ikke på at menn ble favorisert ved ansettelsen. 

Ombudet kan altså ikke se at de foreliggende opplysningene gir grunn til å tro at A ble forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven, jf lovens § 16.

Når det gjelder spørsmålet om gjengjeldelse er ombudet enig med skolen i at det var rimelig å oppfatte As avslag på tilbudt vikariat og klage på tilsetting i fast stilling dit hen at hun bare var interessert i en fast stilling. Ombudet kan derfor ikke se at skolen gjorde seg skyldig i noen form for gjengjeldelse da den ikke anså A som aktuell for denne vikarstillingen.

Etter dette konkluderer Likestillings- og diskrimineringsombudet med at skolen ikke har handlet i strid med likestillingsloven § 4 annet ledd, jf § 3 ved tilsettinger av lærere. ”

Diskrimineringsgrunnlag: Kjønn.
Saksnummer: 07/1923
Lovanvendelse: Likestillingsloven § 4 annet ledd, jf § 3 første ledd og § 16
Likestillingsloven § 3 femte ledd.