I strid med forbudet mot diskriminering på grunn av religion
Den muslimske kvinnen var ansatt som assistent ved en skolefritidsordning. Da hun søkte om tre ukers permisjon til pilgrimsreisen, fikk hun ikke innvilget permisjon utover fjorten dager. Skolen viste til at Oslo kommune har felles permisjonsregler samt ulempen for elevene at voksne som har omsorg for dem blir borte over lenger tid.
Den muslimske kvinnen viste til at hun hadde søkt om permisjon i god tid i forveien, og at skolen dermed blant annet kunne finne en løsning på dette ved at det lett kunne finnes en vikar for denne perioden. Kvinnen fremhevet viktigheten av pilgrimsreisen som en troende muslim. Hun påpekte at dette var en religiøs plikt og at det ikke er opp til henne å bestemme når pilgrimsreisen skal gjennomføres.
Diskrimineringsloven forbyr blant annet indirekte diskriminering på grunn av religion. Diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder, med unntak av familieliv og personlige forhold. Diskrimineringsloven gjelder derfor også i arbeidsforhold.
Ombudet redegjør for viktigheten av pilgrimsreisen – Hajj – der man som troende muslim er pålagt å foreta denne reisen til Mekka minst én gang i livet dersom det ut fra økonomien og helsa lar seg gjøre.
Ombudet viser til at manglende tilrettelegging på grunn av religion reiser spørsmål om indirekte diskriminering etter forarbeidene til diskrimineringsloven. I visse sammenhenger kan ikke alle tilfeller behandles likt, og arbeidsgiveren kan dermed være forpliktet til å forskjellsbehandle for å sikre en faktisk likestilling.
Ombudet legger til grunn at det ikke er mulig å gjennomføre reisen på kun fjorten dager, og at den muslimske kvinnen dermed har blitt indirekte forskjellsbehandlet ved skolens praksis der det kun innvilges fjorden dagers permisjon.
Diskrimineringsloven gir unntaksvis anledning til å forskjellsbehandle mennesker på grunn av religion. Unntaksadgangen skal imidlertid tolkes svært strengt.
Ombudet mener at praktiseringen av permisjonsreglene har et saklig formål når det vises til ivaretakelsen av elevens beste. Men ombudet kan ikke se at denne praksisen er nødvendig i alle tilfeller. Den muslimske kvinnen hadde allerede fått innvilget en permisjon på to uker, og så ikke alvorligheten av at elevene måtte være uten henne i ytterligere fem dager. Etter ombudets vurdering, kan det i visse tilfeller skaffes vikar. Under uforholdsmessighetsvurderingen, kommer ombudet frem til at muslimske ansattes tap veide mer enn arbeidsgivers tap fordi en slik generell praksis innebærer at muslimske ansatte aldri vil kunne gjennomføre Hajj.
Ombudet understreker at det i denne saken ikke er tatt stilling til om kvinnen hadde krav på permisjon, men at ombudet har vurdert om den generelle praksisen, uten noen form for individuell vurdering, innebærer en indirekte diskriminering på grunn av religion.
Konklusjon
Ombudet fastslo at skolen hadde handlet i strid med likestillingsloven § 4, første ledd ved sin praktisering av permisjonsregelverket og manglende individuell vurdering av permisjonssøknader utover fjorten dager.
Diskrimineringsgrunnlag: Religion
Saksnummer: 08/1630
Lovanvendelse: Diskrimineringsloven § 4, tredje ledd, jf. § 4, fjerde ledd.