Ombudet konkluderte med at de medisinske kravene er saklige og nødvendige ut fra de funksjonskrav som stilles til polititjenestemenn som generalister. Politihøgskolen opptrer etter dette ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4. Politihøgskolen har dermed heller ikke plikt til å gi individuell tilrettelegging etter lovens § 12 så langt det gjelder funksjonskravene.

Saksnummer: 09/1341
Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven §§ 4 og 12

Medisinske krav ved opptak til Politihøgskolen

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 14. juni 2009 fra A.

A hevder at Politihøgskolen opptrer i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven når de oppstiller medisinske krav for opptak som avskjærer hennes mulighet til å studere ved høgskolen på grunn av at hun har diagnosen ADHD.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at de medisinske kravene er saklige og nødvendige ut fra de funksjonskrav som stilles til polititjenestemenn, og er derfor ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Fristen er tre uker fra partene mottar dette brevet, se vedlagte orientering.

Sakens bakgrunn

Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn er basert på partenes skriftlige redegjørelse, samt ombudets møte med Politihøgskolen 11. mars 2010.
Ved opptak til Politihøgskolen (PHS) våren 2009 søkte A. Utdanningen ved PHS er treårig og leder frem til en bachelorgrad.

For å bli tatt opp som student ved PHS, må søkere oppfylle akademiske krav, passere fysiske tester samt tilfredsstille medisinske krav. PHS’ medisinske krav er fastsatt av Politidirektoratet i medhold av Kgl. res. av 30. november 2001. Det er en rekke krav til fysisk funksjon i punkt 2.1 til 3.13.

Selve søknadsprosessen er beskrevet i punkt 1.1 til 1.5, og vurderingen av medisinsk skikkethet skjer på følgende måte: 

Punkt 1.2 lyder:

Vurderingen foregår på bakgrunn av to legeundersøkelser, den første ved primærlegeundersøkelse for utfylling av legeskjema vedlagt søknaden. Søkeren skal her legitimere sin identitet overfor undersøkende lege, samt bekrefte opplysningene ved underskrift i legens påsyn.

Videre står det i punkt 1.4:

Opptaksnemnda skal ha tilknyttet egen lege, heretter kalt Opptaksnemndas lege. Opptaksnemndas lege foretar to vurderinger. Først en vurdering av skjema ved innsendelse av søknaden, der det blir avgjort om søkeren ut fra legeerklæringen, kan antas å fylle kravene til opptak ved Politihøgskolen. Under opptaket foretar Opptaksnemndas lege en egen undersøkelse, og den endelige vurderingen av om søkeren oppfyller de helsemessige krav for opptak. I den forbindelse skal Opptaksnemndas lege undersøke om søkeren oppfyller helsekravene for utrykningskjøring, som er tilsvarende kl. D, og anmerke dette på legeerklæringen.

Klageadgangen reguleres i reglementets punkt 4.1:

Avslag på medisinsk grunnlag kan, dersom Opptaksnemndas lege opprettholder sin avgjørelse, påklages til Politihøgskolens styre. En egen sakkyndig lege oppnevnt av styret for å bistå i forhold til klager på medisinsk grunnlag nyttes til denne klagebehandling.

Både Opptaksnemndas lege, og den lege som skal behandle klagen kan innhente spesialisterklæring hvis dette vurderes som nødvendig før avgjørelse fattes og innstilling gis i saken. Klager behandles i henhold til forvaltningsloven.

A søkte opptak til PHS våren 2009 og oppgav i søknaden all informasjon som ble etterspurt, inkludert informasjon om sin ADHD-diagnose og faste, daglige medisinering med legemiddelet Concerta. Concerta er et sentralstimulerende middel som brukes i behandlingen av personer med ADHD. Noen uker senere ble A innkalt til opptaksprøve. Etter de fysiske testene fulgte legesjekk i henhold til PHS’ opptaksprosedyrer. Her fikk A beskjed om at hun ikke kunne tas opp på PHS på grunn av at hun har diagnosen ADHD og er medisinert med Concerta. Dette gjaldt uansett utfallet av de fysiske prøvene og akademiske kvalifikasjoner.

Partenes syn på saken

A mener at hun blir diskriminert på grunn av sin diagnose. Hun viser til at det ikke tas hensyn til hennes personlige egenskaper, men at hun dømmes utelukkende på bakgrunn av sin sykdom. Hun mener at det faktum at hun går fast på legemiddelet Concerta ikke er til hinder for at hun kan jobbe som politibetjent, ettersom hun fungerer meget godt så fremt hun følger doseringen. Tabletten har effekt i 12 timer. Hun erkjenner at hun blir ukonsentrert og hyperaktiv dersom hun ikke tar legemiddelet.

PHS viser til de medisinske krav oppstilt av Politidirektoratet. De medisinske kravene er oppstilt med utgangspunkt i de funksjonskrav som må stilles til polititjenestemenn, herunder for å kunne føre utrykningskjøretøy. Polititjenestemenn skal utdannes som generalister, jf. Stortingsmelding nr. 42 (2004-2005) og Innstilling til Stortinget nr. 145 (2005-2006), og det er nødvendig med bred kompetanse, og kravet til å kunne føre utrykningskjøretøy gjelder for alle som tas opp på studiet.

PHS anfører at søknadsprosessen bygger på en grundig saksbehandling. I tilfeller hvor det er tvil om søkeren kvalifiserer til opptak på bakgrunn av innsendte legeopplysninger, får søkeren en nøyere vurdering av skolens leger. Det innhentes også eventuelt ytterligere opplysninger. Etter at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft har flere søknader enn tidligere gått til slik vurdering for å sikre riktige vurderinger.

Kun i tilfeller hvor det er klart at søkeren ikke oppfyller kravene, avvises søkeren. Hvor det er tvil om hvorvidt søkeren er kvalifisert, blir søkeren med videre i opptaksprosessen. Søkerne har klageadgang til PHS’ styre ved avslag på medisinsk grunnlag. Ny medisinsk vurdering innhentes i slike tilfeller.

Testene som benyttes for å avgjøre om søkerne oppfyller de medisinske kravene er faglig anerkjente og oppdaterte. PHS mener at alle søkere får en rettferdig behandling av sin søknad.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Forbud mot diskriminering

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første ledd.

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.

Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre.

Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. Forskjellsbehandling i arbeidslivet må i tillegg være nødvendig for utøvelsen av arbeid eller yrke, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 fjerde ledd.

Plikt til individuell tilrettelegging

Arbeidsgivere er pliktig å foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får muligheter på lik linje med andre til å få og beholde arbeid, jf. § 12 første ledd.

Skole- og utdanningsinstitusjoner er pliktige å foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige muligheter til utdanning, jf. § 12 annet ledd.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om de medisinske kravene som stilles for opptak til PHS, er i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første ledd og plikten til individuell tilrettelegging etter § 12 første og annet ledd.

Innledningsvis vil ombudet slå fast at diagnosen ADHD faller inn under begrepet nedsatt funksjonsevne, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) s. 88. Personer med diagnosen ADHD er derfor vernet av lovens diskrimineringsforbud.

Er A stilt dårligere som følge av sin nedsatte funksjonsevne, jf. § 4 annet ledd?
Det første spørsmålet ombudet må ta stilling til, er om A er stilt dårligere på grunn av sin nedsatte funksjonsevne, jf. § 4 annet ledd. A er avskåret fra å konkurrere om opptak til PHS fordi hun har diagnosen ADHD. Å ta høyere utdanning er et gode for studenten. Når medisinske krav forhindrer A fra å kunne konkurrere om opptak til PHS stilles hun dårligere på grunn av sin nedsatte funksjonsevne.

Er de medisinske kravene saklig begrunnet?

Forskjellsbehandling på grunn av nedsatt funksjonsevne er imidlertid ikke i strid med loven dersom forskjellsbehandlingen er saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende, jf. § 4 fjerde ledd. Spørsmålet ombudet må ta stilling til er dermed om forskjellsbehandlingen i dette tilfellet er saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende.

Ombudet kan ikke overprøve de helse- og politifaglige vurderinger som ligger til grunn for de enkelte kravene som oppstilles for opptak til PHS. Det ombudet skal vurdere, er hvorvidt PHS kan begrunne sakligheten og nødvendigheten av de medisinske krav som stilles, ut i fra funksjonskrav som ligger til stillingen, herunder om de har tilstrekkelige rutiner ved opptak som motvirker at søkere avskjæres på usaklig grunnlag i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Det følger av Stortingsmelding nr. 42 (2004-2005) og Innstilling til Stortinget nr. 145 (2005-2006) at nyutdannede polititjenestemenn skal være generalister. Dette innebærer at de skal kunne brukes på alle områder innen politiets arbeid etter etatens behov. For å oppfylle dette er det nødvendig at studenter ved PHS kan få alle grunnleggende sertifiseringer, herunder til føring av utrykningskjøretøy.

PHS viser til at de medisinske kravene er gitt med utgangspunkt i de funksjonskrav som stilles i etaten. De viser videre til at funksjonskravene har nær sammenheng med blant annet sikkerhet for polititjenestefolkene selv og for borgerne, og at arbeidshverdagen for polititjenestefolk kan være av uforutsigbar art, med behov for ansatte som i stor grad er tilpasningsdyktige.

Etter ombudets vurdering må dette være tilstrekkelig som begrunnelse for sakligheten av å stille visse medisinske krav for opptak til PHS. Utgangspunktet for vurderingen er søkerens funksjon, og ikke diagnose. Vurderingen av søkerne gjøres således opp mot de funksjonskrav som må stilles i arbeidet som politibetjent.
Er de medisinske kravene nødvendig for utøvelsen av yrket?

Ombudet legger til grunn at det er nødvendig å stille visse krav til helse for søkere til PHS. Dette gjelder imidlertid bare så fremt kravene som stilles ikke er strengere enn det som er nødvendig for utførelsen av yrket. En forutsetning for å sikre at kravene ikke går lenger enn nødvendig, er at de underliggende faglige begrunnelsene er oppdaterte, og videre at de testene som brukes for å rangere søkerne, er faglig anerkjente.

PHS viser i denne sammenheng til at de følger nasjonale retningslinjer gitt av helsemyndighetene ved vurderingen av om kravene til førerkort klasse D er oppfylt. Videre benyttes kjente og faglig anerkjente tester ved vurdering av søkerne. PHS hevder at de medisinske kravene som stilles, tilsvarer vanlig, god helse og således ikke går for langt.

Slik ombudet vurderer saken fremstår de medisinske kravene som tilstrekkelig begrunnet i hensyn som er saklige og nødvendige i relasjon til utførelsen av yrket, med tilstrekkelig medisinskfaglig underbygging.

Er de medisinske kravene uforholdsmessige for den som rammes?

Det neste spørsmålet ombudet må ta stilling til er om forskjellsbehandlingen er uforholdsmessig for den som rammes.

Som det fremgår av drøftelsen ovenfor, legger ombudet til grunn av de medisinske kravene for opptak er begrunnet i nødvendige funksjonskrav for arbeidet som politibetjent. Ut fra de opplysningene ombudet har fått i saken, herunder kravene til funksjon og at utdanningen ved PHS er en generalistutdanning, kan ombudet ikke se at de nødvendige hensyn til funksjon kan ivaretas på en mindre inngripende måte.

På denne bakgrunn finner ombuet at de medisinske kravene for opptak til PHS ikke er uforholdsmessig inngripende.

Gir søknadsprosessen en tilstrekkelig individuell vurdering?

Ombudet har også vurdert om søknadsprosessen innebærer at den enkelte søker får en individuell vurdering av funksjonsevnen, og hvorvidt søkerne kan oppfylle funksjonskrav for arbeid som politibetjent til tross for at de har en diagnose.

Det fremkommer av Medisinske krav ved opptak til Politihøgskolen pkt. 1.2 til 1.4 gjengitt ovenfor, at søkere gis to legevurderinger opp mot de medisinske kravene. Ved vurderingen av hvem som skal innkalles til opptaksprøver gjøres en foreløpig siling av hvilke søkere som må antas å oppfylle opptakskravene. Deretter gjøres en endelig legeundersøkelse av de søkere som innkalles til opptaksprøver.

Videre er det klageadgang på avslag på medisinsk grunnlag, jf. reglementets punkt 4.1, se ovenfor. Klagen skal behandles av en annen sakkyndig lege enn den som gav avslaget, og det gjøres i henhold til forvaltningslovens regler. Etter ombudets vurdering må dette være tilstrekkelig for å ivareta en forsvarlig behandling av søknad om eventuell klage.

Det fremkommer også av opptaksreglementet punkt 4.5 at opptaksnemnda ved PHS har en skjønnsmessig adgang til å fravike de medisinske kravene etter individuell vurdering.

Etter ombudets vurdering må disse ordningene tilfredsstille de krav som kan stilles til individuell vurdering av søkere. Når det gjelder klageadgangen, forutsetter ombudet at det her gis en begrunnelse til klager for utfallet av klagesaksbehandlingen, i tråd med forvaltningslovens bestemmelser.

Har PHS plikt til individuell tilrettelegging etter lovens § 12?

Det følger av lovens § 12 første og annet ledd at arbeidsgiver og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver, samt av lærested og undervisning for personer med nedsatt funksjonsevne.

Ovenfor er det konkludert med at de medisinske kravene er saklige og dermed ikke diskriminerende overfor personer med nedsatt funksjonsevne, så langt kravene er begrunnet i funksjonskrav fra politietaten. Det vil derfor heller ikke være en tilretteleggingsplikt for arbeidsgiver eller utdanningsinstitusjon når det gjelder disse funksjonskravene.

Konklusjon

De medisinske kravene som stilles for opptak til PHS er ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4 første ledd. PHS handler heller ikke i strid med plikten til individuell tilrettelegging § 12 første og annet ledd.

***

Til tross for at ombudet har konkludert med at de medisinske kravene ved PHS ikke er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven mener ombudet at PHS bør gi best mulig informasjon til søkere som får avslag. Det bør fremgå av reglementet hvilken begrunnelse PHS har for å oppstille de aktuelle kravene. Avslag på medisinsk grunnlag bør begrunnes, også ut fra arbeidsoppgavene og nødvendige funksjonskrav som ligger til politiyrket. Dette kan etter ombudets vurdering bidra til å øke forståelsen for de kravene som stilles.