A klaget Tusten Skiheiser AS inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet med påstand om at flere forhold i tilknytning til ”varmestua” er i strid med plikten til universell utforming etter likestillings- og diskrimineringsloven § 9.

Tusten Skiheiser AS erkjente at forholdene i tilknytning til ”varmestua” ikke var tilrettelagt for funksjonshemmede, og forklarte det med at skianlegget er et tilbud som hovedsakelig er tilrettelagt for skiløpere. Videre viste de til at en tilrettelegging av anlegget vil være nesten umulig på grunn av dårlig økonomi, og at et pålegg om kostbare tiltak vil føre til at senteret må legges ned.

Ombudet konkluderte med at Tusten Skiheiser AS, når det gjelder inngangspartiet og adkomsten til ”varmestua”, bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens lokaler. Skisenteret hadde ikke vurdert eventuelle tiltak, og etter ombudets mening ville det ikke nødvendigvis være snakk om særlig kostbare tiltak for å bedre tilgjengeligheten.

Ombudet fant videre at det på nåværende tidspunkt vil være uforholdsmessig å kreve at toalettfasilitetene i ”varmestua” blir tilrettelagt for funksjonshemmede. Dette vil gjerne være meget kostbare tiltak, og ombudet mente at skisenterets økonomi ikke var god nok på nåværende tidspunkt. Ombudet understreket imidlertid at selv om det på nåværende tidspunkt vil være uforholdsmessig byrdefullt å sikre universell utforming av toalettfasilitetene, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten må uansett arbeide for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. 

Saksnummer: 09/108
Lovanvendelse: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9
Dato:   30. juni 2010

Uttalelse i klagesak – manglende tilgjengelighet ved skisenter

Sakens bakgrunn

Likestillings- og diskrimineringsombudet bygger på partenes skriftlige redegjørelser i sin fremstilling av sakens bakgrunn.

Tusten Skiheiser AS driver et skianlegg i Molde. I tilknytning til skiheisen, ca 150-200 meter fra øvre parkeringsplass, ligger ”varmestua”. Her har man mulighet til å varme seg under opphold i skianlegget. Mange benytter seg av dette aktivitetstilbudet, da det ikke finnes andre tilsvarende tilbud i området.

A klaget Tusten Skiheiser AS inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet med påstand om at flere forhold i tilknytning til ”varmestua” er i strid med plikten til universell utforming etter likestillings- og diskrimineringsloven § 9.

Partenes syn på saken

A mener at adkomstmulighetene til ”varmestua” gjør det umulig å komme inn med rullestol. Inngangspartiet er i følge henne ”ulendt”, og hindrer tilgjengelighet. Inngangspartiet består av ett trappetrinn opp, i tillegg til en nokså høy terskel, i alt ca 30 cm. Videre har ikke døren noen automatisk døråpner, noe som også gjør det vanskelig for en person i rullestol.

Hun viser også til at toalettene i ”varmestua” ikke er tilgjengelige for bevegelseshemmede. Tilgjengeligheten hindres her av en lang og bratt trapp. Selve toalettene er heller ikke brukbare for rullestolbrukere, da rommene ikke er dimensjonert for bruk av rullestol.

A mener at anlegget er åpent for alle, ikke kun de som går på ski. Det er av spesiell viktighet at dette tilbudet gjøres tilgjengelig også for bevegelseshemmede, da dette er det eneste skianlegget i området. Hun viser også til at det er flere rullestolbrukere som benytter seg av anlegget, enten ved bruk av såkalt Sit-ski eller Ski-cart.

A viser også til at det fremgår av skisenterets regnskap for 2007/2008 at virksomheten har hatt en betydelig inntektsøkning i denne perioden, og at det dermed bør være mulig for skisenteret å utbedre forholdene.

Skisenteret erkjenner at hverken veien eller inngangen til ”varmestua” er tilrettelagt for funksjonshemmede, og forklarer dette med at skianlegget er et tilbud som hovedsakelig er tilrettelagt for skiløpere. De erkjenner også at toalettene i ”varmestua” ikke er tilrettelagt for funksjonshemmede. Skisenteret hevder at en adkomstmessig tilrettelegging for funksjonshemmede, samt å utbedre tilgangen til ”varmestua” vil være nærmest umulig, og et eventuelt pålegg om kostbar tilrettelegging vil føre til at tilbudet må legges ned.

Skisenteret viser til at inntjeningen fra ”varmestua” i 2008 var 150.000 kroner. Det påpekes at driften hovedsakelig, med unntak for driftsbestyrer og skoleungdom/studenter, har vært basert på dugnadsarbeid siden 1972.

Det vises også til at ”varmestua” kun er tilgjengelig i skiheisens åpningstid. 

Rettslig grunnlag

Ombudet har kompetanse til å gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9.

Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9 tredje ledd pålegger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.

Med universell utforming menes tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. § 9 andre ledd. Dette betyr at virksomhetens fysiske fasiliteter, som skal benyttes av allmennheten (kundene/brukerne av anlegget), skal tilrettelegges på en slik måte at flest mulig får tilgang til de tjenester virksomheten tilbyr. Det er hovedløsningen som skal være gjenstand for tilrettelegging. Det vil derfor være i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming rekker så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn

Dersom ombudet kommer til at det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten er uansett forpliktet til å jobbe for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 13 vil det være opp til innklagede å sannsynliggjøre at det ikke har forekommet diskriminering i strid med loven, dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd.

Ombudets vurdering

Ombudet vil innledningsvis fastslå at Tusten Skiheiser AS er en virksomhet som er rettet mot allmennheten, og som derfor har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Virksomheten har derfor plikt til å tilrettelegge de deler av virksomhetens lokaler som benyttes av allmennheten (kunder/brukerne av anlegget) på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til virksomhetens tjenester og service.

Ombudet vil videre vise til veilederen ”Universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg” som ble utgitt av Kultur- og kirkedepartementet i 2008. Når det gjelder alpinanlegg, står det følgende:

”5. Alpinanlegg

Stadig flere personer med nedsatt funksjonsevne er brukere av alpinanlegg, enten som aktive idrettsutøvere eller som fritidsaktivitet. Enda flere kunne hatt glede av anleggene dersom de hadde vært tilgjengelige. Tilrettelagte alpinanlegg vil være et godt tilbud og fint utgangspunkt for felles aktiviteter for familier, vennegrupper eller andre samlinger der en eller flere har redusert funksjonsevne.

Noen forhold er avgjørende i denne sammenhengen:

• Det bør være reserverte parkeringsmuligheter så nær skiheis som mulig.
• Det må være tydelig skilting med oversikt over området slik at man lett kan orientere seg.
• Atkomsten fra parkering til skiheis må ha fast dekke. Den bør ikke være for lang eller bratt, og ikke ha sprang/trinn eller store nivåforskjeller.
• Det må være muligheter for å få assistanse i skiheisen, både ved på- og avstigning.
• Påstigningsområdet må tilrettelegges slik at utøvere kan komme gjennom for eksempel billettautomat/telleapparat.
• Avstigningsområdet må tilrettelegges slik at utøveren lett kan skli ut i løypa uten å stoppe opp.
• Publikumstoalett og kafé/kiosk må også være tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne.

For å utvide aktivitetstilbudet, hadde det vært positivt om det var mulig å leie utstyr som for eksempel sit-ski/mono-ski og/eller ski-cart i den ordinære ski- og utstyrsutleien. Det ville vært en unik sjanse for mange til å prøve ut nye muligheter”.

Ombudet vil understreke at dette kun er en veileder, og at den ikke i seg selv gir noe klart svar på hva som anses som universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9. Veilederen gir imidlertid konkrete anvisninger på hvilke tiltak som må iverksettes for at et alpinanlegg skal anses universelt utformet, og tilgjengelig for flest mulig.

Er ”varmestua” ved Tusten skisenter universelt utformet?

Det første ombudet må ta stilling til, er om ”varmestua” ved skisenteret tilfredsstiller kravet til universell utforming.

Adkomst/inngangsparti:

Partene er enige om at adkomsten til ”varmestua” ikke er tilrettelagt for funksjonshemmede som er avhengige av rullestol, verken når det
gjelder tilkomst fra parkeringsplassen, eller inngangspartiet til selve ”varmestua”.
Ombudet legger derfor til grunn at hverken adkomsten eller inngangspartiet til ”varmestua” oppfyller lovens krav til universell utforming.

Toalettfasilitetene

Toalettene i ”varmestua” anses som en del av senterets alminnelige funksjon. De skal i utgangspunket være universelt utformet etter § 9 tredje ledd.

Skisenteret erkjenner at ”varmestua” generelt sett ikke er tilrettelagt for bevegelseshemmede. Det synes å være enighet mellom partene om at kravet til universell utforming av toalettene heller ikke er oppfylt. Ombudet legger dette til grunn i den videre vurdering av saken.

Det er utarbeidet offentlige standarder for utformingen av toaletter som er egnet for bl.a. rullestolbrukere i TEK § 10-32 og veileder til denne bestemmelsen. Selv om forskriften bare er bindende for nye bygg, vil den kunne gi en viss veiledning når det gjelder hva som er nødvendig for at et toalett skal være tilgjengelig for flest mulig. For at toalettet skal kunne brukes av flest mulig, er det et grunnleggende krav at det er fri passasje på begge sider av toalettet (0,9 m), og at toalettet har en viss høyde (48 – 50 cm).

Vil krav om universell utforming være uforholdsmessig?

Ombudet må deretter vurdere om Tusten Skiheiser AS har dokumentert at det vil være uforholdsmessig å sikre universell utforming av adkomst til og toalettfasiliteter i ”varmestua”. Det er Tusten Skiheiser AS som har bevisbyrden for at det vil være uforholdsmessig å sikre tilgjengelighet til ”varmestua” og toalettene.

Skisenteret hevder at det vil være nærmest umulig å tilpasse ”varmestua” til lovens krav om universell utforming, og at et pålegg om dette vil bety at skisenteret må legges ned. Skisenteret viser i den forbindelse til den økonomiske situasjonen.

Adkomst/inngangsparti

Det er klargjort for ombudet at ”varmestua” ligger, 150-200 meter fra den øverste parkeringsplassen. Det er forutsatt at kundene tar seg fram til ”varmestua” ved bruk av skiløyper, men det går en vei til ”varmestua” som de ansatte benytter for å bringe fra varer og utstyr. I tillegg er det slik at det for mange funksjonshemmede er mulig å komme seg frem til ”varmestua” ved bruk av sit-ski eller ski-cart.

Uavhengig av på hvilken måte kundene tar seg fram til ”varmestua”, gjelder kravet til universell utforming både adkomst fra parkeringsplassen og inngang til selve bygningen.

Ombudet gir normalt ikke anvisninger på hvilke konkrete tiltak som kan føre til at en virksomhet oppfyller kravene til universell utforming. Ombudet vil likevel påpeke at det allerede er en eksisterende vei fram til ”varmestua”, som nå er forbeholdt de ansatte. Etter ombudets vurdering bør skisenteret vurdere muligheten for å tillate at personer med nedsatt funksjonsevne får anledning til å benytte veien, alternativt at det opprettes egen vei som kan benyttes av kunder som ellers ikke får tilgang til ”varmestua”. Skisenteret har ikke gått inn på disse mulighetene, eller dokumentert at det ikke er gjennomførbart, praktisk eller økonomisk med slike tiltak.

Når det gjelder inngangspartiet, fremgår det av forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven at det skal utformes slik at flest mulig får en likeverdig mulighet til å komme inn i lokalet, forutsetningsvis gjennom hovedinngangen. Det betyr ikke at alle virksomheter må foreta store fasademessige endringer. Universell utforming av inngangspartiet vil også kunne gjennomføres ved å sette opp en rampe. Skisenteret har ikke dokumentert om dette er praktisk mulig eller hva de faktiske kostnadene vil være.

Siden Tusten Skiheiser AS verken har vurdert muligheten for utbedringer eller dokumentert kostnadene ved mulige tiltak, skal det etter ombudets vurdering mye til før et slikt tiltak kan anses som uforholdsmessig. Ombudet konkluderer derfor med at det ikke vil være uforholdsmessig byrdefullt å sikre universell utforming av adkomsten og inngangspartiet til ”varmestua”.

Toalettfasilitetene

Ombudet må vurdere særskilt om det er uforholdsmessig å kreve universell utforming av toalettene i ”varmestua”. Klager har vist til at en lang og bratt trapp sammen med dimensjonering av selve toalettet hindrer tilgjengeligheten. Utbedringstiltak som vil kunne være aktuelle, er montering av ordinær heis, eventuelt montering av trappeheis, samt utvidelse og oppgradering av toalettet.

Skisenteret hevder at kostbare utbedringstiltak ikke vil være økonomisk forsvarlig, og underbygger dette ved å fremlegge regnskap for 2007 og 2008. Det hevdes at pålegg om utbedringer vil føre til nedleggelse. Ombudet ser at virksomhetens driftsinntekter har steget kraftig i denne perioden, men virksomheten har fortsatt et negativt årsresultat. Skisenteret viser også at ”varmestua” maksimalt innbringer 150.000 kroner av de totale kostnadene.

Det følger av lovens forarbeider at høye kostnader, i seg selv ikke gjør at et tiltak er uforholdsmessig byrdefullt. Den positive effekten av eventuell tilrettelegging må veies opp mot kostnadene ved tiltaket.

Effekten av eventuelle tiltak vil, forutsatt at adkomsten til selve ”varmestua” er tilgjengeliggjort, være at bevegelseshemmede vil kunne få tilgang til toalettfasilitetene i ”varmestua”. Dette vil igjen kunne føre til at flere har mulighet til å benytte seg av selve anlegget, noe som trekkes frem som et viktig moment i veilederen gitt av Kultur- og Kirkedepartementet. Nytteverdien vil i dette tilfellet kunne være ikke uvesentlig, særlig med tanke på at dette skisenteret er det eneste i området.

Skisenteret har ikke dokumentert om de har vurdert hvilke tiltak som er nødvendig for å sikre tilgjengelighet til toalettene, og dermed heller ikke hva kostnadene ville blitt. Ombudet er imidlertid kjent med at utbedringer av toalettfasiliteter og etablering av heis vil kunne medføre store utgifter.

Ombudet finner derfor at en universell utforming av toalettfasilitetene vil være en såpass stor utgift for virksomheten at det er en uforholdsmessig byrdefullt for Tusten skisenter å utbedre toalettfasilitetene i ”varmestua” på det nåværende tidspunktet. Ombudet understreker imidlertid at selv om det på nåværende tidspunkt vil være uforholdsmessig byrdefullt å sikre universell utforming av toalettfasilitetene, betyr ikke det at virksomheten kan la være å foreta seg noe. Virksomheten må uansett arbeide for best mulig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. 

Konklusjon

Ombudet konkluderer med at Tusten Skiheiser AS, når det gjelder inngangspartiet og adkomsten til ”varmestua”, bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens lokaler, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 tredje ledd. Brudd på plikten regnes som diskriminering av personer med nedsatt bevegelsesevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fjerde ledd.

*****

Dersom Tusten Skiheiser AS ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere å bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak. Dersom Tusten Skiheiser AS ikke følger et pålegg fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda, har nemnda myndighet til å ilegge en løpende tvangsmulkt frem til forholdet er brakt i orden. Ombudet ber om en tilbakemelding på om Tusten skisenter vil rette seg etter ombudets uttalelse, og en redegjørelse for hvilke tiltak som settes i verk. Frist for tilbakemelding er 31. august 2010.