Ombudet fant at området rundt Ullevål stadion ikke er universelt utformet. Blant annet er ikke Hc-parkeringsplassene brede nok, og det er kummer/humper i gangbanen som gjør passasje med rullestol vanskelig.

Ombudet fant at det ville vær uforholdsmessig byrdefullt for Ullevål å grave opp store deler av området rundt stadion, men mente Ullevål stadion burde utbedre Hc-parkeringsplassene, samt fjerne  unødvendige humper i gangbanen.

Saksnummer: 09/906
Dato:10. januar 2011
Lov: Diskrimineirngs- og tilgjengelighetsloven § 9.

Uttalelse i ODT-format.

Uttalelse i klagesak

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 3. september 2009.

Klager mener Ullevål stadion ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9 fordi området utenfor stadion ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere. Videre er parkeringsplassene for små, og billettsystemet for parkering er uegnet for rullestolbrukere.

Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Ullevål stadion bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens parkeringsplasser. Når det gjelder uteområdet ved stadion mener ombudet det delvis vil være uforholdsmessig byrdefullt å gjøre de omfattende tiltak som klager krever. Ombudet finner derfor at Ullevål stadion ikke bryter plikten til universell utforming på dette området. Ombudet mener imidlertid at det ikke vil være uforholdsmessig byrdefullt for Ullevål stadion å jevne ut stigningen ved heistårnene.

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestilings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra det tidspunkt Ullevål stadion mottar ombudets brev, se vedlagte orientering.

Ombudets uttalelse

Klager har i forkant av klagen til ombudet sendt flere brev til Ullevål stadion og klaget på manglende tilgjengelighet ved uteområdet ved Ullevål stadion. Brevene ble sendt i kopi til ombudet, men først i brev av 3. september 2009 ble det sendt inn en offisiell klage på forholdene til ombudet. Klager reagerte i utgangspunktet på at det var en kant på 15 cm mellom inngangsdør og heis/trapp. Dette skal nå være utbedret, og klager har selv uttalt at løsningen Ullevål stadion har valgt her er akseptabel.

Klager har imidlertid vist til en rekke andre forhold ved uteområdet ved Ullevål stadion som han mener er kritikkverdige. Klager har fremmet svært mange anførsler for ombudet. Klagers anførsler omfatter i hovedsak det følgende:

Det er svært vanskelig for rullestolbrukere å ta seg frem på enkelte deler av området utenfor Ullevål stadion. Svingen mot Sognsveien ved stadion skrås ifølge klager sterkt sidelengs nedover. Dette gjør at rullestolen hele tiden vil trekke i retning nedover. Klager viser til at det også er noen humper som gjør det vanskelig å ta seg frem. Klager hevder horisontalplanet ved hver inngang bør forlenges.

Klager hevder også at det såkalte heistårn A heller så mye ned sidelengs at det er vanskelig for rullestolbrukere å ta seg frem på området. Området videre ned mot heistårn B skrår også sidelengs. Mellom de to heistårnene skal det være en vanskelig rist, som gjør det vanskelig å passere. Klager har lagt ved fotografier for å understreke hva han mener. Det skal også ifølge klager være en nivåforskjell på 1:17 ved heistårn B. Rett utenfor inngangen til ICA skal stigningen være 1:12. Klager viser til at det er svært tungt å ta seg opp med rullestol i dette området.

Klager hevder videre at HC-parkeringsplassene ved stadion ikke er store nok. Han hevder også at kjøretøy ofte blokkerer for bruk av HC-plassene. Dette gjelder HC-plassene ved Dråpen/Norges idrettsforbund og HC-plassene utenfor ICA butikken.

Klager viser også til at han ikke godtar parkeringsopplegget med at kundene må trekke en lapp. Klager mener parkeringssystemet bør være som på offentlige parkeringsplasser, hvor en kan stille seg opp og tilpasse den tid som er til rådighet. Klager viser til at den ekstra distansen fram og tilbake til automaten i vekslende føre er problematisk.

Ullevål stadion har redegjort for at de kun eier halve delen av Ullevål stadion, dvs uteområdet utenfor ”Bendit- svingen” og ”Dråpen”. Den restrerende delen av tomten eies av Vital eiendom. Ullevål stadion viser til at det er investert betydelige midler i å tilrettelegge for myke trafikanter og personer med nedsatt funksjonsevne på Ullevål stadion. Det er etablert en 360 graders grønn sone rundt hele stadion som sørger for at de myke trafikantene ikke kolliderer med bil/vareleveranser og lignende.

Ullevål stadion erkjenner at den bilfrie passasjen ved ICA skråner. Det har den gjort siden etableringen for 7 år siden. Her ble det lagt varmekabler for å gjøre inn/utpassering lettere om vinteren. Ullevåll stadion viser til at det ikke er andre kunder som har klaget på vanskeligheter med å ta seg frem på uteområdet.

Ullevål hevder videre at P-automatene er bygget om slik at det er enkelt for alle brukere å trykke på billettknappen. Det er ca. 15-30 m fra HC-parkeringen til automat. Ullevål viser også til at HC-plassene har en størrelse på 3 x 5 meter. Fra HC-plass 1 ved ICA er det 14m/17m/25 m til parkeringsautomatene. Fra HC-plass 2 ved NIF er det 29m/43 m til parkeringsautomatene.

Rettslig grunnlag

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 annet ledd nr. 3.

Denne saken reiser spørsmål om virksomheters plikt til å sikre universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Offentlige og private virksomheter som brukes av allmennheten har en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Gjennom fysisk tilrettelegging skal flest mulig få tilgang til virksomhetens lokaler. Det er i utgangspunktet i strid med bestemmelsen at det lages egne innganger, områder eller lignende for bestemte grupper.

Plikten til universell utforming faller bort dersom virksomheten sannsynliggjør at gjennomføringen av tiltakene er en uforholdsmessig byrde for virksomheten, se § 9 tredje ledd. Ved den konkrete uforholdsmessighetsvurderingen vil den positive effekten og viktigheten av tilretteleggingen måtte veies mot kostnader og andre former for belastning tilretteleggingen medfører. Lovgiver har bestemt at det særlig skal legges vekt på:

1. tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer (nytte vs kostnad)
2. om virksomhetens funksjon er av offentlig art
3. de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen
4. virksomhetens ressurser
5. sikkerhetsmessige hensyn
6. vernehensyn

Selv om det er en uforholdsmessig byrde å sikre universell utforming, kan ikke virksomheten unnlate å gjøre noe. Virksomheten må uansett sikre best mulig tilgjengelighet til virksomheten innefor de rammer som ikke er uforholdsmessig.

Ombudets vurdering

Ullevål stadion er en virksomhet som har plikt til å sikre at virksomhetens hovedløsninger er universelt utformet etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Virksomheten skal derfor tilrettelegge de deler av virksomhetens lokaler som benyttes av allmennheten (pasienter, kunder eller andre) på en slik måte at flest mulig, uavhengig av individuelle forutsetninger, vil ha tilgang til virksomhetens lokaler. Plikten til universell utforming omfatter tilrettelegging av uteområder ved en fotballstadion.

Er uteområdet ved Ullevål stadion universelt utformet?

Det første ombudet må ta stilling til er om området rundt Ullevål stadion tilfredsstiller kravet til universell utforming. Av partenes redegjørelser og bilder fremlagt av klager kan spørsmålet om manglende universell utforming av fasiliteter og uteområder i tilknytning til stadion oppsummeres i følgende punkter:

- Passasjen eller gangveien rundt stadion har en for bratt helling, i tillegg er det humper, lasteramper, kumlokk og rister som vanskeliggjør fremkommeligheten med rullestol.
- Det er for bratt helling utenfor heistårnene, som gjør at det er veldig tungt å komme frem med rullestol.
- Skråningen opp til inngangspartiet til forretningen ICA Supermarked er også bratt, og dermed tungt for rullestolbrukere.
- Handikapplassene er 3 x 4,5 meter, noe som er smalere enn anbefalt. Disse plassene benyttes også til å sette opp stand og boder i forbindelse med fotballkamper på stadion. Samt at drosjer urettmessig benytter disse plassene.

Standard Norge har laget retningslinjer for universell utforming av nye bygg. Disse retningslinjene vil være veiledende for hva som anses for universelt utformet i forbindelse med DTL § 9. I NS 11001-1:2009 punkt 5.3 er det angitt at for adkomstvei for gående og rullestolbrukere, som passasjen eller gangveien rundt stadion, så angir kap. 5 i standarden at tverrfallet ikke skal være høyere enn 2 %, videre skal ikke utvendige stigninger og ramper være brattere enn 1:20, unntaksvis aksepteres det at kortere ramper har stigning inntil 1:12 (kap. 5.5, (side 17)).

Videre er det angitt i punkt 5.4 at

”Rister og kumlokk i definerte gangbaner skal legges i plan med overflatedekket. Maskestørrelsen i rister skal ikke være større enn 10 mm x 20mm…”

Svingen ved Sognsveien/gangveien:

Ombudet ser av fotografier lagt frem av klager at gangveien rundt stadion har en bratt helling, i tillegg er det humper, lasteramper, kumlokk og rister som kan vanskeliggjøre fremkommeligheten med rullestol. Gangveien er derfor ikke universelt utformet.

Heistårnene:

Klager har også anført at det er for bratt helling utenfor heistårnene, ifølge klager angis stigningen å være 1:17. Virksomheten har ikke imøtegått denne anførselen. En stigning på 1:17 vil gjøre det tungt å komme frem med rullestol. Ombudet finner at hellingen utenfor heistårnene er for bratt, og således ikke universelt utformet.

Inngangen ved ICA:

Det følger av punkt 5.5 i Norsk standard om utvendige ramper at
”stigningen skal ikke være brattere enn 1:20;unntaksvis for lengder mindre enn 3 m kan den være brattere, men ikke brattere enn 1:12. Selv om stigningen utenfor ICA oppgis å være 1:12 ser ombudet av fotografier lagt frem av klager at det vil kunne være vanskelig og tungt å ta seg opp bakken til forretningen. Ombudet finner derfor at området ikke er universelt utformet.

HC-parkering og betalingsautomat:

Klager har også anført at HC-parkeringsplassene ved Ullevål stadion er for smale og for bratte. Klager mener også det er kritikkverdig at salgs/utstyrsboder og supporterbusser blokkerer for parkeringsplassene ved arrangementer.
Mål på parkeringsplasser følger av NS punkt 6.5.1:

”Parkeringsplasser for biler til personer med nedsatt funksjonsevne dimensjoneres med 4500x 6000 mm. Denne dimensjoneringen gjelder uansett parkeringssystem”

Også Vegdirektoratets veileder angir mål på 6 x 4,5 meter.

Ullevål stadion har opplyst at HC-parkeringsplassene ved stadion har mål på 3x5 meter. Det fremgår også av fotografiene oversendt av klager at utstyrsboder plasseres på HC-parkeringen. På bakgrunn av dette mener ombudet at HC-parkeringsplassene ved Ullevål stadion ikke er store nok.

Klager har vist til at han ikke finner seg i betalingssystemet med å ”trekke en lapp”. Han mener systemet bør erstattes med et annet. Ombudet har ikke kompetanse til å vurdere hvorvidt dette betalingssystemet er det rette eller ikke. Ombudet går derfor ikke nærmere inn på dette. Ombudet kan imidlertid vurdere plasseringen av betalingsautomatene. Det følger av NS punkt 6.7 at

”Betalingsautomatene skal plasseres nærmest parkeringsplassen som er reservert for personer med nedsatt bevegelsesevne…”

Ullevål stadion har opplyst at betalingsautomatene er plassert 15- 30 meter fra HC-parkeringen. Det er uklart for ombudet om automaten da er plassert nærmest HC-parkeringen, eller om den er nærmest andre parkeringsplasser. Det synes for ombudet som automaten ikke er plassert nærmest HC-parkeringen når det er hele 15-30 meter fra parkeringen til automaten. Dette kan skape vanskeligheter for kunder med nedsatt bevegelsesevne, særlig om vinteren med snø og dårlig føre. Slik ombudet vurderer det burde automaten plasseres nærmere HC-parkeringsplassene. På bakgrunn av dette mener ombudet at HC-parkeringen ved Ullevål stadion ikke er universelt utformet.

Vil krav om UU av uteområdet være uforholdsmessig byrdefullt?

Det følger av lovens ordlyd at det i uforholdsmessighetsvurderingen særlig skal legges vekt på blant annet de nødvendige kostnader ved tilrettelegging, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

Ombudet kan ikke se at det vil være svært kostnadskrevende å lage større HC-parkeringsplasser eller å flytte betalingsautomaten nærmere HC-parkeringen. Ombudet går derfor ikke nærmere inn på dette.

Svingen ved Sognsveien:

Ullevål stadion har ikke anført at det vil være uforholdsmessig byrdefullt å utbedre uteområdet ved stadion verken av hensyn til kostnader eller av tekniske årsaker. Av redegjørelsene fremgår det imidlertid at deler av området har varmekabler. Virksomheten har ikke fremsatt noen kostnadsoverslag, men oppgraving av hele området rundt stadion i tillegg til fjerning av kabler vil innbære kostnader som ombudet mener det vil være uforholdsmessig byrdefullt å pålegge virksomheten. Dermed vil det ikke si at virksomheten ikke har en plikt til å foreta seg noe. Virksomheten har fortsatt en plikt til å gjøre det som er mulig i forhold til økonomi, tekniske utfordringer etc. Bytting av rister, jevne kumlokk i plan med overflatedekket (i hht NS 11001-1 :2009 pkt. 5.4), og utjevning av humper må ifølge ombudets vurdering være tiltak som virksomheten kan gjennomføre uten at det kan anses å innbære en uforholdsmessig kostnad.

Heistårnene:

Ombudet kan ikke se at det vil være uforholdsmessig byrdefullt å utbedre/jevne ut stigningen i tilknytning til tårnene. Dette har heller ikke blitt anført av Ullevål stadion. Ombudet finner derfor at dette ikke vil være uforholdsmessig byrdefullt.

Området ved ICA:

Ifølge innklagede er det lagt varmekabler ved inngangspartiet til forretningen for å forbedre fremkommeligheten.  Å grave opp dette området for å jevne ut stigningsgraden vil kunne bli kostbart da varmekablene må fjernes, området må graves opp, samt at varmekablene vil måtte legges på ny. Det er også parkeringsplasser utenfor forretningen som da må fjernes. Dette vil innebære kostnader som ombudet mener vil være uforholdsmessig byrdefullt. I tillegg kan det i henhold til NS, ha stigning inntil 1:12 på kortere ramper. Her er det den forhøyde plattingen utenfor inngangsdøren som gjør at stigningen blir 1:12.

Konklusjon

Ombudet konkluderer med at Ullevål stadion bryter plikten til universell utforming i DTL § 9 fordi enkelte deler av uteområdet, samt HC-parkeringen ved stadion ikke er universelt utformet.

Ombudets forslag til tiltak/utbedring:

Ombudet oppfordrer Ullevål stadion til å lage større areal for Hc parkeringsplassene og gjøre disse mindre bratte. Betalingsautomaten bør også flyttes nærmere HC-parkeringsplassene (automaten skal være nærmest disse plassene) Ombudet oppfordrer også Ullevål stadion til å sørge for at HC- parkeringsplassene ikke brukes som venteplass for supporterbusser/spillerbusser, samt at det ikke blir plassert salgsboder på HC- parkeringsplassene.

Når det gjelder uteområdene/gangveiene ved stadion mener ombudet at Ullevål stadion bør jevne ut stigningen ved heistårnene. Ullevål stadion bør også utbedre/eventuelt fjerne kummer/rister/humper som gjør det vanskelig for rullestolbrukere å ta seg frem i gangveien.

Dersom Ullevål stadion ikke retter seg etter ombudets uttalelse vil ombudet vurdere å bringe saken inn til vurdering hos Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kan treffe vedtak om at det foreligger brudd på plikten til universell utforming, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Nemnda har også kompetanse til å pålegge stansing, retting eller andre tiltak. Dersom Ullevål stadion ikke følger et pålegg fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda, har nemnda myndighet til å ilegge en løpende tvangsmulkt frem til forholdet er brakt i orden.

Ombudet ber om svar innen 2. mars 2011 på hvordan Ullevål stadion stiller seg til ombudets uttalelse. Dersom Ullevål stadion har igangsatt tiltak innen svarfristen ber vi om en beskrivelse av hvilke tiltak som er igangsatt.  

Sunniva Ørstavik, likestillings- og diskrimineringsombud.